Hjelpdiskusjon:Kommuner

Omtrent halvparten av kommunene bruker geografi og andre halvparten bruker areal og befolkning. Kanskje en bør bli enige om hva som skal brukes.

Hvis en skal omtale grender i innledningen og også ta med demografi under geografi så går folk i surr med hva som er hva. Kanskje trenger en ikke mer enn en presisering av at en i innledningen setter noen krav til størrelsen på stedene. Dette blir fort vanskelig da en folkerik kommune vil definere et tettsted annerledes enn en liten kommune uten mange innbyggere.

— Jeblad 22. des 2005 kl.19:59 (UTC)

Hva med å innarbeide en egen underoverskrift med forsvaret, siden forsvaret har/hadde leire strødd omkring hele landet i sin tid. Profoss 22. des 2005 kl.20:06 (UTC)

De gamle ekserserplassene burde muligens nevnes også. — Jeblad 22. des 2005 kl.20:16 (UTC)

Jeg synes ikke nødvendigvis en egen fast underoverskrift for forsvaret er relevant. For noen kommuners vedkommende hører forsvaret hjemme under Næringsliv, og for andres vedkommende under Historie. Er særbehandling av forsvaret som deltema blir kunstig. M. Haugen 23. des 2005 kl.10:15 (UTC)

---

Angående severdigheter, kirker og tusenårssted. Ideelt sett bør kanskje disse samles under én oveskrift, med en tittel som jeg foreløpig er usikker på. Kan severdigheter og spesielle bygninger brukes? M. Haugen 23. des 2005 kl.10:15 (UTC)

---

(nedenforstående er klippet fra Brukerdiskusjon:Orland, og diskusjonen kan kanskje fortsette her.

Kan du forklare litt mer om hva du mener med bruken av tettstedene? Det virker som du ramler ned på noe som hverken er fugl eller fisk.. ;) Jeg ville gjerne ha noen regler hvor en kan si noe om hvordan en skal skrive så ting naturlig kan skilles ut i egne seksjoner og at eksisterende seksjoner kan splittes opp. Nå havner demografi under geografi. Det er mulig du sitter på noe dokumentasjon som gjør den organiseringen naturlig men jeg ser den ikke som umiddelbart naturlig. I tillegg er det vel omtrent bare 20% eller noe slikt av artiklene som bruker geografi. — Jeblad 23. des 2005 kl.00:07 (UTC)

Jeg tenker slik at areal, befolkning, bosetting og geografi er forskjellige emner, og at de bør behandles for seg. Derfor mener jeg at opplysninger om tettsteder/grender bør inngå i ingressen til artikkelen, og at disse som hovedregel bør ha egne artikler om det som angår dem. (Dette tilsvarer Store norske leksikon, hvor alle grunnkretsene har eget oppslagsord. Jeg var forresten medansvarlig for at et boligfelt i min kommune ble tatt ut av SNLs 3. utgave, fordi det bare var et boligområde, og etter min mening ikke oppfylte kravene til tettsted). Når man først lister opp tettstedene, så kan det være lurt å føye til en fordeling av bosetningen

Videre mener jeg at befolkning kan være et eget kapittel, selv om dette kan bli kort. I dette kapitlet kan det jo være interessant å skrive om befolkningssammensetningen, dersom den avviker mye fra landsgjennomsnittet i alders- eller kjønnssammensetning. Utvikling i folketallet over tid bør nevnes, 1951 til i dag framgår av tabeller fra SSB. [1]. Det kan kanskje være naturlig å gjenta liste over tettstedene her, sammen med en kort opplysning om fordeling av bosetningen, jfr Ørland.

Selv om geografi foreløpig brukes i få kommuneartikler, så er dette et så grunnleggende element at det er nødt til å komme i flere artikler på litt sikt. Til kapitlet om geografi hører jo hjemme opplysninger om hvorvidt kommunen består av en eller flere dalfører/øyer, geologisk historie, høydefordeling, klima, fordeling mellom innmark, produktiv skog og andre arealer. (Ordet areal trenger jo ikke bety så mye, og forsåvidt framgår jo arealet allerede av faktaboksen.)

Dersom vi skal utkastet til stilmanual på alvor, så er det ikke urimelig at flere har oppfatninger om hvordan det bør være. Som informasjonssjef og webredaktør i Ørland kommune, så har jeg noen ideer om hvordan den kommunen bør presenteres på egen hjemmesider og her på W. Jeg er ikke ferdig med artikkelen om Ørland, og jeg var ikke ferdig med mine bidrag til stilmanualen heller. Mer kommer, men sikkert ikke før julehelga er omme. M. Haugen 23. des 2005 kl.10:08 (UTC)

Jeg argumenterer ikke på noen måte mot at du ønsker å bruke geografi, jeg bare observerer at dette er et begrep som bare i liten grad blir brukt i kommuneartiklene. Hvis en lager en stilmanual så har en noen mulige veier å gå. En er å definere hva en ønsker å ha i en mal. En annen er hva som medfører minst arbeid å tillempe. En tredje er en minimumsmal. Jeg tror kanskje en skal definere en minimumsmal og så angi regler for hvordan en fordeler stoffet og hvordan en utvikler artikkelen fra å ha befolkning og geografi i en feles seksjon til å skille befolkning, geografi, geologi og annet i separate seksjoner.

Hvis vi for eksempel velger å gå inn på utvikling i befolkningsstruktur så må det skrives ganske detaljert hvor en finner opplysninger om dette og hva en bør vektlegge. Tilsvarende så må en gjøre det samme om det forventes at artiklene omtaler geologi eller andre spesielle emner.

«Severdigheter og spesielle bygninger» blir en enda verre konstruksjon enn «areal og befolkning», men igjen, dette er en konstruksjon som kan fungere om en ønsker å lage en stilmanual som beskriver hvordan en skriver en artikkel på en enkel form som også fungerer i en større og mer avansert. Severdigheter og spesielle bygninger vil inneholde såpass sprikende ting som Urnes stavkirke, Ridderspranget, Prekestolen, Nærøyfjorden, Sinnataggen, Mjøsbrua og Tryvannstårnet. Med andre ord en skikkelig sekkepost. Fra andre er det reist spørsmål om «Severdigheter» bør skilles i Severdigheter og Kulturminner. Om en tar en titt på de forskjellige kommunene så finner en at kommunenes «Tusenårssted» ofte ikke passer noe sted, men er et offentlig brukssted. For eksempel et bibliotek eller en skole.

Jeg tror at «Severdigheter og spesielle steder» kan fungere, og at en så indikerer at dette kan skilles i Tusenårssted, Severdigheter, Museer, og Kulturminner. Hvis en skiller så tror jeg at slikt bør omtales under egne undertitler og at Severdigheter og spesielle steder da fjernes fra artikkelen. Tilsvarende tror jeg at Areal og befolkning kan fungere og at denne erstattes med Geografi, Demografi, Geologi og så videre om skribenten har tilstrekkelig matriale.

Det viktigste er uansett at det defineres en stilmanual slik at skribenter får en hjelp til å strukturere stoffet. For øyeblikket spriker artiklene alt for mye!

— Jeblad 23. des 2005 kl.20:41 (UTC)

---

Har tenkt litt på dette i romjula, og tror at teksten i kommuneartiklene bør ha en hoveddisposisjon med følgende fem hovedkapittel (og tilføyelsen kjente nn-væringer). Det aller meste stoffet jeg har sett i kommuneartikler kan disponeres i en av disse fem gruppene:

Geografi

- her passer stoff om geologi, arealfordeling, naturtyper osv
(logisk å begynne med dette, siden geografien legger premisser for samfunn, næringsliv osv)
Kommuneblomst kan også nevnes her

Samfunn

- om offentlige tjenester, samferdsel, skoler, militærleirer
- om bebodde grender
Navnetyding kan tas med i innledningen, eller under de enkelte steder og grender i geografi og samfunn.

Næringsliv

- om næringsstrukturen der den avviker fra landsgjennomsnittet, kort om spesielle bedrifter, 
(næringsliv kunne vært en underavd. av samfunn, men samfunn vil kanskje handle mest om det offentlige)

Historie

- arkeologi, kommuneinndeling, utviklingen av samfunnet, osv

Severdigheter

- natur, bygg, museer, attraksjoner
- herunder tusenårssted
(ofte en logisk oppfølger til Historie)

Kjente nn-væringer

- og her får vi samtidig sagt hva innbyggerne kalles
(også ofte en logisk oppfølger til Historie)

M. Haugen 1. jan 2006 kl.15:41 (UTC) (revidert 25.2.)

---

Etterpåklok tilføyelse. Kan hende burde vi gi rom for et fast sted hvor vi kan nevne kommuneblomst og forklare betydningen av kommunevåpenet. M. Haugen 1. jan 2006 kl.16:03 (UTC)

Kjente nn-væringer er problematisk da mange kjente personer har hatt opphold på steder uten senere å definere seg s som en nn-væring. Spesielt kan nevnes Knut Hamsun som bodde i Aurdal men som aldri definerte seg som en Valdris.

Det er også viktig å definere hvordan en finner opplysninger knyttet til de enkelte seksjoner. Det er ikke mye hjelp for en bruker å bare vite navnet på seksjonsheaderen.

Det bør også defineres slike ting som «eksterne lenker» og annet som lett glemmes.

— Jeblad 14. jan 2006 kl.16:03 (UTC)

Kommuner og tettsteder

Fra brukersiden til — Jeblad

Hei. Ser du har skrevet en del om kommuner i Oppland, så jeg tenkte at du kanskje kunne hjelpe meg med noe. Jeg bare lurer på om tettsteder som for eksempel Vang i Vang kommune, Lunner i Lunner kommune og Gran i Gran kommune ikke bør få en egen artikkel? Artiklene som ligger ute nå beskriver jo kun kommunene, men ikke de respektive tettstedene. --Grumpy444grumpy 20. mar 2006 kl.14:10 (UTC)

Det er skrevet lite om tettsteder. Jeg tror at når et tettsted har samme navn som kommunen så skal tettstedet ha oppføringen om dette er reelt av større interesse og er mer kjent. Hvis ikke så må en lage en redirigering. Lunner i Lunner kommune tror jeg bør plasseres som Lunner tettsted eller Lunner på Hadeland hvis siste formen er brukt av Posten. Lunner blir da en pekerside, eller en setter på Lunner andre betydninger i toppen av siden. De andre sidene om alternative betydninger må da ha vesentlig mindre interesse. Jeg tror at tettstedartikler med samme navn som kommunene er av høyere interesse enn kommunene da kommunene uansett bør nevnes tidlig i artikkelen om tettstedet. Hvis en skal velge en metodikk for alle slike artikler så bør diskusjonen opp på Tinget. Litt vagt kan en kanskje si at administrative enheter har mindre interesse enn historiske enheter.

Generelt er det flere navn som kan skape konflikt. Du har gårder, kirkesogn, grunnkretser, tettsteder, kommuner og tidligere kommuner. Alle disse kan i større eller mindre grad sies å ha «krav» på en oppføring. Inntil en navnekonflikt oppstår kan det være greit å omtale de som enkleste navneform som Vang, Vang (kirkesogn), Vang (kirkesogn i Valdres) eller Vang kirkesogn i Valdres hvor navnet en konstruerer er spesifikt for å beskrive rollen og heves til det omkringliggende området fjerner tvetydigheter. En del brukere har sterke meninger slike artikkelnavn, så forvent at artikler flyttes en del frem og tilbake. Ikke fortvil om de som flytter artikkelen til tider mangler forståelse for hvilke andre navn som skaper konflikt!

— Jeblad 20. mar 2006 kl.17:22 (UTC)

Rådmann

Bør man ikke nevne rådmann også? - Harry Wad 27. okt 2008 kl. 02:42 (CET)

Det er jo faktisk den høyeste administrative lederen i en kommune, en meget viktig person. Harry Wad 27. okt 2008 kl. 02:45 (CET)