Olsok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Festivalstemning foran blomsterkorset og Olavsstøtta på Stiklestad under olsokdagene i juli 2013. Blomsterbedet er formet som Verdals kommunevåpen.

Olsok (fra norrønt ólafsvaka) er feiringen av Olav den helliges dødsdag 29. juli.

Olsok er opphavelig høytidsaftenen før olavsdagen 29. juli. Dette er tilsvarende som for jonsok (23. juni), til minne om døperen Johannes. Olav den hellige falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030, og dermed skulle olsok være kvelden 28. juli og natt til 29. juli. Etter hvert har olsok kommet til å bli brukt om selve olavsdagen den 29. juli. Dagen er markert med en øks på primstaven.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Før reformasjonen var olsok en av de viktigste helgenfester i Norge, og på grunn av Olavs spesielle posisjon i Norges historie ble dagen bevart som en nasjonal festdag også etter reformasjonen.

I moderne tid har dagen i den katolske kirke i Norge status som høytid, det vil si en dag hvor det er obligatorisk å feire messe for Olav den hellige. I andre land feires samme dag festen for Marta av Betania. Dagen feires også av ortodokse kirker i Norge.

Siden 1928 har olsok vært offisiell flaggdag i Norge.[1]

Olsok feires også med Olsokdagene på Stiklestad, Olavsfestdagene i Trondheim, Olavsdagene i Sarpsborg og med olsok-feiring i Tolga. Spelet om Heilag Olav, et historisk friluftsteater som siden 1954 har blitt spilt under Olsokdagene på Stiklestad, har også blitt kalt Olsok-spelet. Nordland Musikkfestuke ble fra 1980 fram til 1989 kalt Olsokdagene i Bodø.

Gjenopplivingen[rediger | rediger kilde]

Olsok var en viktig festdag i den katolske kirke, men ble avskaffet som helligdag ved reformasjonen.[trenger referanse] Arbeidet med å gjenreise festdagen ble påbegynt i 1843, da den katolske kirken gjenetablerte seg i Norge. Også Henrik Wergeland i Lillehammer Tilskuers og redaktør Aasmund Olavsson Vinje i Dølen var positive til feiring, men kirken så ingen grunn til å gjenoppta en fest for en katolsk helgen.[2] I en tale på Stiklestad i 1882 argumenterte Bjørnstjerne Bjørnson for unionsoppløsning fra Sverige og trakk paralleller til Olav den helliges kamp mot fiendene.[3] Men et forsøk på å gjeninnføre olsok ble nedstemt i 1893.[4]

Forsommeren 1897 tok Bjørnson og Christopher Bruun likevel initiativ til å gjenreise olsokfeiringen. Bjørnson kalte den «vår store nasjonale kirkedag». Trondheim feiret sitt 900-årsjubileum denne sommeren og hadde etter ønske av kong Oscar II lagt den offisielle jubileumsdagen til den datoen da Oscar var blitt kronet i Nidarosdomen, 18. juli. Forslaget om å legge jubileet til olsok ble avvist av kongen, som truet med å utebli hvis feiringen ble flyttet. Dette ble oppfattet som at svenskekongen satte seg opp mot Olav den hellige. Venstres parole om samling den 29. juli lød: «Vi følger heller Olav død enn Oscar levende!»[5]

Bjørnstjerne Bjørnson skrev i avisen Verdens Gang at den store festdagen måtte være 29. juli, selve olsokdagen, og at Trondheim bystyre selv burde fastsatt datoen. Kong Oscar skulle ha sagt at han kom til å være i Uppsala 29. juli.[2] Dette stemte ikke, og Bjørnson oppfordret dermed til samling på Ilevollen 29. juli. Kong Oscar nedla forbud, men stevnet gikk av stabelen likevel.[6]

Stevnet på Ilevolen samlet 6000 deltakere i folketoget. Titusenvis møtte frem da Bjørnson holdt tale om olsokdagen: «Protestantismen har havt sin Mening med at forkorte Olav, og den Bondeforgudelse, vi har gaat igjennem, og som i Grunden intet andet var end Selvopholdelsesdrift, og derfor gjorde mer godt enn ondt - den forledede mange til at ta Parti for Bøndene mot Kongen. Men det er omtrent som at ta Parti med Jøderne mot Jesus. Olav Haraldson som var det Nye, Kulturbæreren - i hans Retfærdighet og Død skulde de andre fornyes.» Bjørnson fjernet ikke den kristne siden av Olav, men gjorde Norges selvstendighet til uttrykk for kristenplikten: «Saa hørte han og vi sammen i dag, hvorledes Olav Haraldsson levde og døde for dette Folks Selvstændighed, at deri saa han sin kongelige Kristengjerning». Tanken om at Hellig-Olav ofret seg for landet, er tydelig slik Bjørnson sa det: «At han blev Folkets Helgen, faldt af sig selv».[6]

Talen ble trykt i sin helhet på avisenes forsider.[2] Johan Halvorsen satte melodi til Bjørnsons «Salme på Olavsdagen».[7] Per Sivle mente at norsk identitet ikke kunne ses adskilt fra Olavs-tradisjonen, og han ble hyllet ved åpningen av den nyrestaurerte Håkonshallen i Bergen til olsok 1898.[8][9]

På 900-årsminnet for slaget på Stiklestad i 1930 var det skrevet en egen festkantate.[10] Kong Haakon var festtaler, mens biskopene skal ha fryktet et katolsk kupp.[11] Hele 42 000 møtte frem til gudstjenesten, den største folkelige manifestasjon i det moderne Norge.[2]

Under andre verdenskrig tok Nasjonal Samling over olsokfeiringen. Dagen ble markert på samme måten som 17. mai, med norske flagg, korpsmusikk, hurrarop, bunader, marsjering og sang.[12] I 1941 holdt Gulbrand Lunde tale ved olsok-feiringen. Hans vinkling var å fremheve Olav den helliges kamp mot Danmark og referere til kong Haakon som «danskeprinsen». Videre sammenlignet han Olavs nedrivning av London Bridge med de nordmenn som i 1941 «slutter forbund med jødene i London».[13]

Assosiasjonene til Nasjonal Samling og bruken av olavskulten førte til en slutt på den brede folkefeiringen av olsok etter krigen.[14] Først i 1954, da Spelet om Heilag Olav ble oppført første gang, begynte en gjenoppliving av olsokfeiringen.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Ólavsøka i Tórshavn («olavsvaka, olavsfesten»), Færøyenes nasjonaldag og olsok
  • Jonsok (sankthans), 23. juni, til minne om døperen Johannes
  • Vesle olsok (lille-olsok eller olavsmesse), 3. august
  • Syftesok, katolsk merkedag 2. juli til minne om Svithun av Winchester

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Olsok». Store norske leksikon. 1. august 2019. Besøkt 18. desember 2020. 
  2. ^ a b c d e «Yngve Kvistad: «Olsok - nasjonaldag»». Verdens Gang. 25. februar 2003. Besøkt 18. desember 2020.  Krever abonnement
  3. ^ «Bjørnstjerne Bjørnson: Selvstændighedens Æresfølelse». Virksomme ord. Besøkt 18. desember 2020. 
  4. ^ «Bruken av Olav den hellige i moderne norsk historie». UiO. Besøkt 18. desember 2020. 
  5. ^ «Stiklestadmyten (Masteroppgave)» (PDF). Arne Hveem Alsvik. Besøkt 18. desember 2020.  s. 24
  6. ^ a b «Nasjonalreligiøsitet i Norge mellom 1850 og 1950 (Masteroppgave)» (PDF). Helene Alice Bruun. Besøkt 18. desember 2020.  s. 56
  7. ^ «Salme på Olavsdagen - noter». Nasjonalbiblioteket. Besøkt 18. desember 2020. 
  8. ^ «Norge er større enn vi tror». Ernst Baasland. Besøkt 18. desember 2020.  Google Books
  9. ^ «Per Sivle - fremste merkesmannen på Vossestrand». Vossestrand Sogelag. 8. desember 2014. Besøkt 18. desember 2020. 
  10. ^ «1905-feiring med Hellig Olav». NRK. 25. juli 2004. Besøkt 18. desember 2020. 
  11. ^ «Fryktet katolsk kupp i slaget om Stiklestad». Vårt Land. 4. april 2019. Besøkt 18. desember 2020. 
  12. ^ «- NS-historien kan sette resten i skyggen». Innherred. 31. juli 2016. Besøkt 18. desember 2020. 
  13. ^ «Gudbrand Lunde: Olsok». Virksomme ord. Besøkt 18. desember 2020. 
  14. ^ «Nasjonalreligiøsitet i Norge mellom 1850 og 1950 (Masteroppgave)» (PDF). Helene Alice Bruun. Besøkt 18. desember 2020.  s. 3