Pluton (gud)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Pluto (gud)»)
Pluto har også andre betydninger.
Pluton
Pluton bortfører Persefone, illustrasjon fra 1703
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΠλούτων
ForeldreKronos og Rhea
SøskenPoseidon, Demeter, Hera, Zevs
MakePersefone
AspektUnderverden og rikdommens gud
BostedHades
TeksterPlaton
I andre mytologierPluto / Dis Pater (romersk mytologi)

Pluton (gresk: Πλούτων, Plouton, av ploutos, «rikdom»; latin: Pluto) var i henhold til gresk mytologi gud over underjorden og dødsriket. Et tidligere navn for guden var Hades, som også hadde blitt et navn for underverden i seg selv. Pluton representerte et annet aspekt og et mer positivt konsept av guden Hades, mens romerne identifiserte ham med sin Dis Pater («den rike faderen»).[1] [2] Pluton ble jevnlig forvekslet eller flettet sammen med Plutos (Πλοῦτος), en gud for rikdom i gresk mytologi. Årsaken var navnlikhet, men også for at mineralrikdommer ble funnet i jorden, og som en ktonisk gud styrte Pluton fra dypet av jorden som inneholdt de frø som var nødvendig for en rik avling.[3] Pluton har således også gitt opphavet til begrepet plutonisme, en teori som går ut på at bergartene er oppstått av glødende masse.[4]

Navnet Pluton ble spredt ved de eleusinske mysterier hvor han ble æret som en streng hersker, men som den ømme ektefellen av Persefone. Paret mottok sjelene i etterlivet og er fremmet sammen i religiøse inskripsjoner. Hades i kontrast hadde få templer og religiøs praksis knyttet til sitt navn, og er isteden framstilt som den mørke og brutale kvinneraneren av Persefone.[2]

Pluton og Hades hadde ulik karakter, men de er ikke adskilte figurer, og deler de vesentlige mytene. I gresk kosmogoni, mottok guden styret av underverden i en tredelt deling av verdensherredømme med sine brødre Zevs, som hersket over himmelen, og Poseidon, som styrte over havet. Hans sentrale fortelling er kvinnerovet av Persefone som sin hustru og dronning av hans rike.[5] Navnet Pluton som navnet på underverdens hersker opptrer først i gresk litteratur i den klassiske perioden i verkene til athenske dramatikere, og hos filosofen Platon, som er den fremste greske kilden om hans betydning. Under navnet Pluton opptrer guden i andre myter i en sekundær rolle, hovedsakelig som eieren av et ønsket objekt, og særskilt i Orfeus og andre helters nedstigning i underverden.[6]

Plūtō (genitiv Plūtōnis) er den latinske formen av greske Pluton. Plutos romerske tilsvarighet er Dis Pater, «den rike faderen», og er kanskje en direkte oversettelse av greske Pluton. Pluto var også identifisert med den uklare romerske Orcus, også en gud for underverden (og for underverden som et sted) og som straffet de som brøt sin ed i italisk og romersk mytologi. Det lånte greske navnet Pluto er tidvis benyttet som herskeren av de døde også i latinsk litteratur. Navnet skrives på engelsk som på latin, Pluto, men på italiensk er det Plutone og Pluton på fransk og de nordiske språkene. Dvergplaneten 134340 Pluto er oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Dis pater» i Nordisk familjebok, andre opplag, 1907
  2. ^ a b «Haides», Theoi Project
  3. ^ Hansen, William (2005): Classical Mythology: A Guide to the Mythical World of the Greeks and Romans, Oxford University Press, s. 182.
  4. ^ «Plutonisme», Bokmålsordboka
  5. ^ Hansen, William (2005): Classical Mythology, s. 180.
  6. ^ Hansen, William (2005): Classical Mythology, s. 180–181.