Sisyfos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Persefone overvåker Sisyfos i underverdenen», attisk, svartfigur-amfora Fra ca. 530 f.Kr. Ifølge gresk mytologi ble Sisyfos dømt til i evig tid å flytte en stein opp en bakke, men miste taket hver gang han nådde toppen. Persefone var Hades' kone og dronning av underverdenen.
Myten om Sisyfos' resultatløse evighetsarbeid har gitt opphav til uttrykket «sisyfosarbeid» om meningsløst slit, slik denne amerikanske avistegningen fra ca. 1913 viser; barnearbeideren forsøker forgjeves å rulle pengesekken med «utbytte» opp bakken.

Sisyfos (gresk Σίσυφος , latinisert til Sisyphus) var konge, helt og skrekkeksempel i gresk mytologi. Ifølge mytene dømte gudene ham til å rulle en stein opp på et fjell, men hver gang han nådde toppen, rullet steinen ned igjen. Dette har gitt opphav til uttrykket sisyfosarbeid om et forgjeves evighetsarbeid eller en håpløs oppgave uten slutt.

Myte[rediger | rediger kilde]

Sisyfos skal ha grunnlagt, og vært konge av, Korint, en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland. Han var sønn av Aiolos og Enarete og gift med Merope, som han fikk en sønn med, den senere korinterkongen Glaukos. I noen senere kilder blir det også sagt at han var far til Odyssevs.

Som konge skal han ha oppmuntret skipsfart og handel, men også ha prøvd å bemektige seg mest mulig rikdom, gjerne ved å drepe reisende. Homer og senere diktere kaller ham en av verdens slueste menn. Da dødsguden, Thanatos, kom for å hente ham, klarte kongen å lenke ham fast slik at verken han eller noen andre trengte å dø. Til slutt måtte Ares komme og fri guden, mens Sisyfos ble sendt til dødsriket.

Kongen hadde flere kort i ermet. Han hadde avtalt med sin kone at hun ikke skulle ofre noe for ham, slik man pleide å gjøre før de døde. Han gikk til Hades og klaget over at kona ikke utførte pliktene sine, og ba om å få dra tilbake til jorden og snakke med henne. Så snart han var fri, nektet han å dra tilbake. Til slutt måtte Hermes ta ham til dødsriket med makt.

Som straff for alle triks, ugjerninger eller at han hadde røpet gudenes hemmeligheter, måtte Sisyfos rulle en stor stein opp på et fjell. Men hver gang han var nær ved å lykkes mistet han grepet, steinen rullet ned og han måtte begynne om igjen. Dette skulle han måtte gjenta til evig tid. Av dette har vi altså fått uttrykket sisyfosarbeid, om et tungt og endeløst arbeid som ikke fører til noe.

Motiv i kunst og kultur[rediger | rediger kilde]

Sisyfos har fascinert senere kunstnere og filosofer frem til vår tid. Welcker mener han er et symbol for mennesket som stadig tørster etter mer kunnskap. I essayet Le Mythe de Sisyphe sammenlikner Albert Camus Sisyfos med menneskelivet, som et absurd strev uten mål, og som vi likevel lever.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Sisyphus – bilder, video eller lyd