Vänsterpartiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vänsterpartiet
Land Sverige Sverige
Erklært ideologi Sosialisme
Feminisme
Grunnlagt 13. mai 1917
Leder Jonas Sjöstedt
Gruppeleder Hans Linde
Partisekretær Anki Ahlsten
Hovedkontor Kungsgatan 84,
112 93 Stockholm
Nettsted Nettsted
Medlemstall 8 706 (2009)[1]
Representanter:
Riksdagen
19 / 349
(2010)
Europaparlamentet
1 / 18
(2009)
Landstingsfullmäktige
98 / 1 662
(2010)
Kommunfullmäktige
703 / 12 978
(2010)

Vänsterpartiet er et svensk sosialistisk parti. De har i dag 19 representanter i Riksdagen. Partileder er Jonas Sjöstedt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Partiet ble grunnlagt i 1917 under navnet Sveriges Socialdemokratiska Vänsterparti av det sosialdemokratiske ungdomsforbundet, som hadde brutt med partiet på et revolusjonært grunnlag. Partiet var en av medstifterne av Komintern, og skiftet i 1921 navn til Sveriges Kommunistiska Parti. I 1929 brøt et flertall med Komintern og grunnla det som skulle bli Socialistiska Partiet. Etter å i en årrekke ha orientert seg i retning samarbeid med Socialdemokraterna, begynte partiet på 1960-tallet å orientere seg i retning både eurokommunisme og den formen for venstresosialisme som blant annet Sosialistisk Folkeparti sto for i Norge.[trenger referanse] I tråd med dette ble navnet endret til Vänsterpartiet Kommunisterna i 1967. I 1990 ble Kommunisterna fjernet fra partinavnet, selv om mange i partiet fortsatt omtaler seg selv som kommunister.

Ideologi[rediger | rediger kilde]

Partiet er i dag det partiet som står lengst til venstre i den svenske Riksdagen. Blant sakene som partiet har markert seg på kan nevnes motstand mot kjernekraft, motstand mot EU, samt diverse feministiske saker.

Partiledelse[rediger | rediger kilde]

Mellom 1917 og 1921[2] hadde Vänsterpartiet ingen «partiordförande», bare ordförande i arbeidsutvalget. Fram til og med kongressen 1964 ble partiordföranden utpekt av sentralkommittén/partistyret, deretter av kongressen.

Partiordförande[rediger | rediger kilde]

Period Namn
1917 Carl Winberg och Zeth Höglund
1918 Ernst Åström och Karl Kilbom
1919–1920 Zeth Höglund
1921–1923[2] Zeth Höglund och Karl Kilbom[3]
1923–1924 Zeth Höglund
1924–1929 Karl Kilbom[2][4] och Nils Flyg[3]
1929–1951 Sven Linderot
1951–1964 Hilding Hagberg
1964–1975 C.-H. Hermansson
1975–1993 Lars Werner
1993–2003 Gudrun Schyman
2003–2004 Ulla Hoffmann (tillförordnad)
2004–2012 Lars Ohly
2012– Jonas Sjöstedt

Partisekretærer[rediger | rediger kilde]

Period Namn
1927–1929 Arvid Olsson[5]
1929 Oskar Samuelsson
1967–1982 Tore Forsberg
1982–1985 Bo Hammar
1985–1993 Kenneth Kvist
1993–1994 Maggi Mikaelsson
1994–2000 Lars Ohly
2000–2006 Pernilla Zethraeus
2006–2012 Anki Ahlsten
2012– Aron Etzler

Velgerdemografi[rediger | rediger kilde]

I 2017 kan det ikke observere noen forskjeller mellom kvinner og menn i støtte for Vänsterpartiet (V). Andelen som sympatiserer med V er lavere blant de i alderen 65 år og eldre. Det er ikke noe betydelige forskjeller i sympati for V mellom innfødte og utenlandsfødte. Støtte for partiet er større hos dem med høyere utdannelse i forhold til de med grunnskole eller videregående opplæring.[6]

SYMPATIER FOR VÄNSTERPARTIET 2014 2017
Alle velgere 8,4 % 7,1 %
Menn 8,2 % 7,1 %
Koner 8,7 % 7,1 %
Innenlandsfødte 8,1 % 6,9 %
Utenlandsfødte 10,6 % 8,5 %
Svensk bakgrunn 8,1 % 7,0 %
Utenlandsk bakgrunn 10,9 % 7,6 %
Kilde:

[6]

SYMPATIER FOR VÄNSTERPARTIET OG UTDANNING 2014 2017
Alle velgere 8,4 % 7,1 %
Grunnskole 5,7 % 5,6 %
Videregående opplæring 8,0 % 5,6 %
Høyere utdannelse mindre enn tre år 9,8 % 9,7 %
Høyere utdannelse minst tre år 10,9 % 9,6 %
Kilde: [6]
SYMPATIER FOR VÄNSTERPARTIET OG INNTEKTER 2014 2017
Alle velgere 8,4 % 7,1 %
Laveste kvintil 9,5 % 8,4 %
Andre kvintil 8,9 % 6,9 %
Tredje kvintil 8,7 % 6,3 %
Fjerde kvintil 9,7 % 8,7 %
Høyeste kvintil 5,5 % 5,3 %
Kilde: [6]
SYMPATIER FOR VÄNSTERPARTIET OG SOSIOØKONOMISK GRUPPE 2014 2017
Alle velgere 8,4 % 7,1 %
Ufaglærte arbeidere 9,1 % 7,7 %
Faglærte arbeidere 9,9 % 7,7 %
Lavere tjenestemenn 5,1 % 5,2 %
Tjenestemenn på mellomnivå 7,9 % 7,8 %
Høyere tjenestemenn 10,8 % 6,7 %
Enkeltpersonforetakere [a] 9,4 % 5,4 %
Andre foretakere [b] 3,6 % 4,7 %
Studenter 7,8 % 12,8 %
Kilde: [6]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ inkluderer bønder.
  2. ^ inkluderer bønder.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Partierna tappar medlemmar». SVT. 15. mars 2010. 
  2. ^ a b c Nationalencyklopedin, på internet, besøkt 19. juli 2011, oppslagsord: Vänsterpartiet
  3. ^ a b Nationalencyklopedin (inloggad). Läst 12 juni 2014.
  4. ^ vansterpartiet.se - Partiets historia
  5. ^ Per-Olo Zennström (1972). Linderot - Masslinjen. Stockholm, s. 35
  6. ^ a b c d e "Partisympatiundersökningen maj 2017." Statistiska Centralbyrån. 2017-06-08.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]