Vänsterpartiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vänsterpartiet
LandSverige Sverige
Erklært ideologiSosialisme
Feminisme
Grunnlagt13. mai 1917
LederJonas Sjöstedt
GruppelederHans Linde
PartisekretærAnki Ahlsten
HovedkontorKungsgatan 84,
112 93 Stockholm
NettstedNettsted
Medlemstall8 706 (2009)[1]
Representanter:
Riksdagen
19 / 349
(2010)
Europaparlamentet
1 / 18
(2009)
Landstingsfullmäktige
98 / 1 662
(2010)
Kommunfullmäktige
703 / 12 978
(2010)

Vänsterpartiet er et svensk sosialistisk parti. De har i dag 19 representanter i Riksdagen. Partileder er Jonas Sjöstedt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Partiet ble grunnlagt i 1917 under navnet Sveriges Socialdemokratiska Vänsterparti av det sosialdemokratiske ungdomsforbundet, som hadde brutt med partiet på et revolusjonært grunnlag. Partiet var en av medstifterne av Komintern, og skiftet i 1921 navn til Sveriges Kommunistiska Parti. I 1929 brøt et flertall med Komintern og grunnla det som skulle bli Socialistiska Partiet. Etter å i en årrekke ha orientert seg i retning samarbeid med Socialdemokraterna, begynte partiet på 1960-tallet å orientere seg i retning både eurokommunisme og den formen for venstresosialisme som blant annet Sosialistisk Folkeparti sto for i Norge.[trenger referanse] I tråd med dette ble navnet endret til Vänsterpartiet Kommunisterna i 1967. I 1990 ble Kommunisterna fjernet fra partinavnet, selv om mange i partiet fortsatt omtaler seg selv som kommunister.

Ideologi[rediger | rediger kilde]

Partiet er i dag det partiet som står lengst til venstre i den svenske Riksdagen. Blant sakene som partiet har markert seg på kan nevnes motstand mot kjernekraft, motstand mot EU, samt diverse feministiske saker.

Partiledelse[rediger | rediger kilde]

Mellom 1917 og 1921[2] hadde Vänsterpartiet ingen «partiordförande», bare ordförande i arbeidsutvalget. Fram til og med kongressen 1964 ble partiordföranden utpekt av sentralkommittén/partistyret, deretter av kongressen.

Partiordförande[rediger | rediger kilde]

Period Namn
1917 Carl Winberg och Zeth Höglund
1918 Ernst Åström och Karl Kilbom
1919–1920 Zeth Höglund
1921–1923[2] Zeth Höglund och Karl Kilbom[3]
1923–1924 Zeth Höglund
1924–1929 Karl Kilbom[2][4] och Nils Flyg[3]
1929–1951 Sven Linderot
1951–1964 Hilding Hagberg
1964–1975 C.-H. Hermansson
1975–1993 Lars Werner
1993–2003 Gudrun Schyman
2003–2004 Ulla Hoffmann (tillförordnad)
2004–2012 Lars Ohly
2012– Jonas Sjöstedt

Partisekretærer[rediger | rediger kilde]

Period Namn
1927–1929 Arvid Olsson[5]
1929 Oskar Samuelsson
1967–1982 Tore Forsberg
1982–1985 Bo Hammar
1985–1993 Kenneth Kvist
1993–1994 Maggi Mikaelsson
1994–2000 Lars Ohly
2000–2006 Pernilla Zethraeus
2006–2012 Anki Ahlsten
2012– Aron Etzler

Velgerdemografi[rediger | rediger kilde]

I 2017 kan det ikke observere noen forskjeller mellom kvinner og menn i støtte for Vänsterpartiet (V). Andelen som sympatiserer med V er lavere blant de i alderen 65 år og eldre. Det er ikke noe betydelige forskjeller i sympati for V mellom innfødte og utenlandsfødte. Støtte for partiet er større hos dem med høyere utdannelse i forhold til de med grunnskole eller videregående opplæring.[6]

SYMPATIER FOR VÄNSTERPARTIET 2014 2017
Alle velgere 8,4 % 7,1 %
Menn 8,2 % 7,1 %
Koner 8,7 % 7,1 %
Innenlandsfødte 8,1 % 6,9 %
Utenlandsfødte 10,6 % 8,5 %
Svensk bakgrunn 8,1 % 7,0 %
Utenlandsk bakgrunn 10,9 % 7,6 %
Kilde:

[6]

SYMPATIER FOR VÄNSTERPARTIET OG UTDANNING 2014 2017
Alle velgere 8,4 % 7,1 %
Grunnskole 5,7 % 5,6 %
Videregående opplæring 8,0 % 5,6 %
Høyere utdannelse mindre enn tre år 9,8 % 9,7 %
Høyere utdannelse minst tre år 10,9 % 9,6 %
Kilde: [6]
SYMPATIER FOR VÄNSTERPARTIET OG INNTEKTER 2014 2017
Alle velgere 8,4 % 7,1 %
Laveste kvintil 9,5 % 8,4 %
Andre kvintil 8,9 % 6,9 %
Tredje kvintil 8,7 % 6,3 %
Fjerde kvintil 9,7 % 8,7 %
Høyeste kvintil 5,5 % 5,3 %
Kilde: [6]
SYMPATIER FOR VÄNSTERPARTIET OG SOSIOØKONOMISK GRUPPE 2014 2017
Alle velgere 8,4 % 7,1 %
Ufaglærte arbeidere 9,1 % 7,7 %
Faglærte arbeidere 9,9 % 7,7 %
Lavere tjenestemenn 5,1 % 5,2 %
Tjenestemenn på mellomnivå 7,9 % 7,8 %
Høyere tjenestemenn 10,8 % 6,7 %
Enkeltpersonforetakere [a] 9,4 % 5,4 %
Andre foretakere [b] 3,6 % 4,7 %
Studenter 7,8 % 12,8 %
Kilde: [6]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ inkluderer bønder.
  2. ^ inkluderer bønder.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Partierna tappar medlemmar». SVT. 15. mars 2010. Arkivert fra originalen 2011-05-15. 
  2. ^ a b c Nationalencyklopedin, på internet, besøkt 19. juli 2011, oppslagsord: Vänsterpartiet
  3. ^ a b Nationalencyklopedin (inloggad). Läst 12 juni 2014.
  4. ^ vansterpartiet.se - Partiets historia
  5. ^ Per-Olo Zennström (1972). Linderot - Masslinjen. Stockholm, s. 35
  6. ^ a b c d e "Partisympatiundersökningen maj 2017." Statistiska Centralbyrån. 2017-06-08.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]