Vänsterpartiet
Vänsterpartiet | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Land | Sverige | ||||
| Forkortelse | V | ||||
| Leder(e) | Jonas Sjöstedt (6. januar 2012– 31. oktober 2020),[1] Nooshi Dadgostar (31. oktober 2020),[2] Lars Ohly (20. februar 2004– 6. januar 2012), Ulla Hoffmann (26. januar 2003– 20. februar 2004), Gudrun Schyman (7. januar 1993– 26. januar 2003) | ||||
| Grunnlagt | 13. mai 1917 | ||||
| Hovedkvarter | Kungsgatan | ||||
| Antall medlemmer | 23 872 (2020)[3] | ||||
| Ideologi | Demokratisk sosialisme, feminisme, euroskeptisisme | ||||
| Politisk posisjon | Venstreradikalisme | ||||
| Europaparlamentet | European United Left–Nordic Green Left | ||||
| Nettsted | https://www.vansterpartiet.se | ||||
| Representanter: | |||||
| Riksdagen | 24 / 349
| ||||
| Europaparlamentet | 1 / 18
| ||||
| Landstingsfullmäktige | 141 / 1 696
| ||||
| Kommunfullmäktige | 808 / 12 780
| ||||
Vänsterpartiet er et svensk sosialistisk parti. Ved riksdagsvalget i 2022 fikk partiet 24 representanter i Riksdagen. Partileder er Nooshi Dadgostar.
Historie[rediger | rediger kilde]
Partiet ble grunnlagt i 1917 under navnet Sveriges Socialdemokratiska Vänsterparti av det sosialdemokratiske ungdomsforbundet, som hadde brutt med partiet på et revolusjonært grunnlag. Partiet var en av medstifterne av Komintern og skiftet i 1921 navn til Sveriges Kommunistiska Parti. I 1929 brøt et flertall med Komintern og grunnla det som skulle bli Socialistiska Partiet. Etter i en årrekke å ha orientert seg i retning av samarbeid med Socialdemokraterna begynte partiet på 1960-tallet å orientere seg i retning av både eurokommunisme og den formen for venstresosialisme som blant annet Sosialistisk Folkeparti sto for i Norge.[trenger referanse] I tråd med dette ble navnet endret til Vänsterpartiet Kommunisterna i 1967. I 1990 ble Kommunisterna fjernet fra partinavnet, selv om mange i partiet fortsatt omtaler seg selv som kommunister.
Ideologi[rediger | rediger kilde]
Partiet er i dag det partiet som står lengst til venstre i den svenske Riksdagen. Blant sakene som partiet har markert seg på, kan nevnes motstand mot kjernekraft, motstand mot EU samt diverse feministiske saker.
Partiledelse[rediger | rediger kilde]
Mellom 1917 og 1921[4] hadde Vänsterpartiet ingen «partiordförande», bare ordförande i arbeidsutvalget. Fram til og med kongressen 1964 ble partiordföranden utpekt av sentralkommittén/partistyret, deretter av kongressen.
Partiordförande[rediger | rediger kilde]
Partisekretærer[rediger | rediger kilde]
|
Velgerdemografi[rediger | rediger kilde]
I 2017 kan det ikke observere noen forskjeller mellom kvinner og menn i støtte for Vänsterpartiet (V). Andelen som sympatiserer med V er lavere blant de i alderen 65 år og eldre. Det er ikke noe betydelige forskjeller i sympati for V mellom innfødte og utenlandsfødte. Støtte for partiet er større hos dem med høyere utdannelse i forhold til de med grunnskole eller videregående opplæring.[8]
| SYMPATIER FOR VÄNSTERPARTIET | 2014 | 2017 |
|---|---|---|
| Alle velgere | 8,4 % | 7,1 % |
| Menn | 8,2 % | 7,1 % |
| Kvinner | 8,7 % | 7,1 % |
| Innenlandsfødte | 8,1 % | 6,9 % |
| Utenlandsfødte | 10,6 % | 8,5 % |
| Svensk bakgrunn | 8,1 % | 7,0 % |
| Utenlandsk bakgrunn | 10,9 % | 7,6 % |
| Kilde: | ||
| SYMPATIER FOR VÄNSTERPARTIET OG UTDANNING | 2014 | 2017 |
|---|---|---|
| Alle velgere | 8,4 % | 7,1 % |
| Grunnskole | 5,7 % | 5,6 % |
| Videregående opplæring | 8,0 % | 5,6 % |
| Høyere utdannelse mindre enn tre år | 9,8 % | 9,7 % |
| Høyere utdannelse minst tre år | 10,9 % | 9,6 % |
| Kilde: | [8] | |
| SYMPATIER FOR VÄNSTERPARTIET OG INNTEKTER | 2014 | 2017 |
|---|---|---|
| Alle velgere | 8,4 % | 7,1 % |
| Laveste kvintil | 9,5 % | 8,4 % |
| Andre kvintil | 8,9 % | 6,9 % |
| Tredje kvintil | 8,7 % | 6,3 % |
| Fjerde kvintil | 9,7 % | 8,7 % |
| Høyeste kvintil | 5,5 % | 5,3 % |
| Kilde: | [8] | |
| SYMPATIER FOR VÄNSTERPARTIET OG SOSIOØKONOMISK GRUPPE | 2014 | 2017 |
|---|---|---|
| Alle velgere | 8,4 % | 7,1 % |
| Ufaglærte arbeidere | 9,1 % | 7,7 % |
| Faglærte arbeidere | 9,9 % | 7,7 % |
| Lavere tjenestemenn | 5,1 % | 5,2 % |
| Tjenestemenn på mellomnivå | 7,9 % | 7,8 % |
| Høyere tjenestemenn | 10,8 % | 6,7 % |
| Enkeltpersonforetakere [a] | 9,4 % | 5,4 % |
| Andre foretakere [b] | 3,6 % | 4,7 % |
| Studenter | 7,8 % | 12,8 % |
| Kilde: | [8] | |
Valghistorikk[rediger | rediger kilde]
Riksdagsvalg
-
1973
-
1976
-
1979
-
1982
-
1985
-
1988
-
1991
-
1994
-
1998
-
2002
-
2006
-
2010
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://www.vansterpartiet.se/om-jonas-sjostedt/.
- ^ https://www.svt.se/nyheter/inrikes/nooshi-dadgostar-ny-partiledare-for-vansterpartiet.
- ^ «Grafik: Medlemsras för partierna – SD går mot strömmen».
- ^ a b c Nationalencyklopedin, på internet, besøkt 19. juli 2011, oppslagsord: Vänsterpartiet
- ^ a b Nationalencyklopedin (inloggad). Läst 12 juni 2014.
- ^ vansterpartiet.se - Partiets historia
- ^ Per-Olo Zennström (1972). Linderot - Masslinjen. Stockholm, s. 35
- ^ a b c d e "Partisympatiundersökningen maj 2017." Statistiska Centralbyrån. 2017-06-08.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (sv) Offisielt nettsted
- (en) Vänsterpartiet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Vänsterpartiet på Twitter
- Vänsterpartiet på Facebook
- Vänsterpartiet på Instagram
- Vänsterpartiet på YouTube
| Representert i Riksdagen |  | |
|---|---|---|
| Ikke representert | ||