Hopp til innhold

Det internasjonale pengefondet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det internasjonale pengefondet
Stiftetjuli 1944[1]
LandUSA
HovedkontorWashington D.C.
MedlemskapNetwork for Greening the Financial System[2]
ORCID (2023)[3]
Adm.dir.Kristalina Georgieva (1. oktober 2019)
Antall ansatte 2 908[4] (2022)
Medlemmer190 stater
Nettstedwww.imf.org (mul)
Kart
Det internasjonale pengefondet
38°53′56″N 77°02′39″V

Det internasjonale pengefondet, eventuelt Det internasjonale valutafondet, (engelsk: International Monetary Fund, forkortet IMF) er en organisasjon med 190 medlemsland som jobber for å fremme internasjonalt pengesamarbeid, ordnede valutaforhold, stabil økonomisk vekst, høy sysselsetting, samt å yte finansiell bistand til fattige land.

Pr. 31. desember 2003 hadde organisasjonen et samlet utlån på 107 milliarder amerikanske dollar.

IMF oppstod i juni 1944 under Bretton Woods-konferansen, og i desember 1945 signerte de 29 første landene vedtektene, for å få orden på verdensøkonomien etter andre verdenskrig. IMF sine vedtekter i dag er de samme som de som ble formulert i 1944. Den britiske økonomen John Maynard Keynes og Harry Dexter White fra det amerikanske finansdepartementet regnes som de viktigste arkitektene bak organisasjonen.

I de senere årene har IMF blitt sterkt kritisert av anti-globaliseringsbevegelsen for å presse et markedsliberalistisk system på landene de støtter med økonomiske midler. Kritikken har gått på at Pengefondet krever effektivisering, omstrukturering og privatisering av offentlig sektor.

Lederskap

[rediger | rediger kilde]

En regel sier at lederen for IMF skal være fra Europa, og at lederen for Verdensbanken skal være fra USA. Mange utviklingsland er imidlertid lite tilfreds med at sjefsjobbene i to av verdens mektigste organisasjoner fordeles i henhold til en «gentleman’s agreement» fra slutten av andre verdenskrig. Blant annet Brasil har tatt til orde for at kandidatenes kvalifikasjoner, og ikke deres nasjonalitet, må være det avgjørende når den neste IMF-sjefen skal utpekes.[5]

Nåværende administrerende direktør er Kristalina Georgieva. Hennes forgjenger var Christine Lagarde.

Alle medlemsland er representert under hovedmøter, hvor konsensusprinsippet etterstrebes. Under avstemninger tildeles hvert land en stemmervekt basert på dets innskudd til fondet. I saker om organisering og drift av IMF kreves det kvalifisert flertall som på grunn av USA sin stemmevekt innebærer at USA ved å stemme i mot i praksis har veto.

Direktører for Det internasjonale pengefondet
Navn Tiltrådte Fratrådte Nasjonalitet
Camille Gutt 6. mai 1946 5. mai 1951 Belgias flagg Belgia
Ivar Rooth 3. august 1951 3. oktober 1956 Sveriges flagg Sverige
Per Jacobsson 21. november 1956 5. mai 1963 Sveriges flagg Sverige
Pierre-Paul Schweitzer 1. september 1963 31. august 1973 Frankrikes flagg Frankrike
Johannes Witteveen 1. september 1973 16. juni 1978 Nederlands flagg Nederland
Jacques de Larosière 17. juni 1978 15. januar 1987 Frankrikes flagg Frankrike
Michel Camdessus 16. januar 1987 14. februar 2000 Frankrikes flagg Frankrike
Horst Köhler 1. mai 2000 4. mars 2004 Tysklands flagg Tyskland
Rodrigo Rato 7. juni 2004 31. oktober 2007 Spanias flagg Spania
Dominique Strauss-Kahn 1. november 2007 27. juni 2011 Frankrikes flagg Frankrike
Christine Lagarde 28. juni 2011 12. september 2019 Frankrikes flagg Frankrike
Kristalina Georgieva 13. september 2019 Bulgarias flagg Bulgaria
Gita Gopinath er sjeføkonom i IMF.

Sjeføkonomer

[rediger | rediger kilde]
Navn Tjenesteperiode
Edward M. Bernstein[6] 1946-1958
Jacques (JJ) Polak[7][8][9] 1958-1980
William C. Hood[10][11] 1980-1987
Jacob Frenkel[12] 1987-1991
Michael Mussa[13] 1991 – 2001
Kenneth Rogoff[14] 2001 – 2003
Raghuram Rajan[15] 2003 – 2007
Simon Johnson[16] 2007 – 2008
Olivier Blanchard[17] 2008 – 2015
Maurice Obstfeld[18] 2015 – 2018
Gita Gopinath[19] 2019 –

Medlemsland

[rediger | rediger kilde]
  IMF medlemsland
  IMF medlemsstater som ikke godtar forpliktelsene i artikkel VIII, seksjoner 2, 3, og 4[20]

Blant de 190 medlemmene av IMF er det medlemmer av FN og land eller områder som ikke er medlemmer av FN. I sistnevnte kategori er Aruba, Curaçao, Hongkong, Macao og Kosovo.[21][22] Alle medlemmer av IMF er også medlemmer av Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD) og vice versa.

Tidligere medlemmer er Cuba (som trakk seg i 1964)[23] og Republikken Kina, som ble kastet ut fra FN i 1980 etter å ha mistet støtten fra daværende amerikanske president Jimmy Carter og ble erstattet av Folkerepublikken Kina.[24] "Taiwanprovinsen i Kina" er fremdeles oppført i de offisielle IMF indeksene.[25]

I tillegg til Cuba er de andre FN-statene som ikke tilhører IMF Nord-Korea, Monaco og Liechtenstein. Også ikke-medlemmer er med, Cookøyene, Niue, Vatikanstaten, Palestina og noen stater med begrenset anerkjennelse.

Den tidligere staten Tsjekkoslovakia ble utvist i 1954 for «ikke å gi nødvendige opplysninger» og ble gjenopptatt i 1990, etter fløyelsrevolusjonen. Polen trakk seg ut i 1950 – angivelig presset av Sovjetunionen – men returnerte i 1986.[26]

Kvalifikasjoner

[rediger | rediger kilde]

Ethvert land kan søke om å være en del av IMF. Etter opprettelsen av IMF, i den tidlige etterkrigstiden, ble reglene for IMF-medlemskap etterlatt relativt løse. Medlemmene trengte å foreta periodiske medlemskapsbetalinger, de måtte avstå fra valutarestriksjoner med mindre det var gitt tillatelse fra IMF, de skulle overholde reglene for god oppførsel i oppført i IMFs vedtekter, og sørge for å oppgi nasjonal økonomisk informasjon. Imidlertid ble strengere regler pålagt regjeringer som søkte midler hos IMF.[27]

De landene som sluttet seg til IMF mellom 1945 og 1971 ble enige om å holde sine valutakurser på at stabilt nivå som bare kunne justeres for å rette en "grunnleggende ubalanse" i utenriksregnskapet, og bare med IMFs godkjennelse..[28]

Noen medlemmer har en svært vanskelig forhold med IMF og selv når de fortsatt er medlemmer nekter de å la seg overvåke. Argentina, for eksempel, nekter å delta i en artikkel IV konsultasjon med IMF.[29]

Medlemslandene i IMF har tilgang til informasjon om den økonomiske politikken i alle medlemsland, mulighet til å påvirke andre medlemmers økonomiske politikk, teknisk assistanse i bank, skattevesen og valutasaker, økonomisk støtte i tider med betalingsproblemer og økte muligheter for handel og investeringer.[30]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.imf.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.ngfs.net, besøkt 25. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ web.archive.org, besøkt 20. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ https://www.imf.org/external/pubs/ft/ar/2022/downloads/web-tables.pdf.
  5. ^ «USA: – Viktig med åpenhet rundt valg av IMF-sjef». 20. mai 2011. Besøkt 6. januar 2013. [død lenke]
  6. ^ «New York Times Obituary: Dr. Bernstein went on to be the first director of research at the International Monetary Fund, from 1946 to 1958». 
  7. ^ «IMF Press Release». 
  8. ^ «IMF Annual Report 1966» (PDF). 
  9. ^ «IMF Annual Report 1979» (PDF). 
  10. ^ «IMF Annual Report 1985» (PDF). www.imf.org. Besøkt 21. september 2018. 
  11. ^ «IMF Annual Report 1980» (PDF). 
  12. ^ «Economist Rajan joins IMF». chronicle.uchicago.edu. Besøkt 21. september 2018. 
  13. ^ «Mussa To Step Down as IMF Economic Counsellor News Brief No. 01/25 March 7, 2001». 
  14. ^ «IMF Managing Director Köhler Proposes Stanford University's Krueger As First Deputy And Names Three Department Heads Press Release No. 01/27 June 7, 2001». 
  15. ^ «IMF Managing Director Köhler Proposes Raghuram Rajan as Economic Counsellor and Director of the IMF's Research Department Press Release No. 03/100 July 2, 2003». 
  16. ^ «IMF Managing Director Rodrigo de Rato Proposes Simon Johnson as Economic Counsellor and Director of the IMF's Research Department Press Release No. 07/34 February 28, 2007». 
  17. ^ «IMF Managing Director Dominique Strauss-Kahn Announces Department Director Appointments Press Release No. 08/122 May 27, 2008». 
  18. ^ «IMF Managing Director Christine Lagarde Appoints Maurice Obstfeld as Economic Counsellor and Director of the IMF’s Research Department Press Release No.15/343 July 20, 2015». 
  19. ^ «Christine Lagarde Appoints Gita Gopinath as IMF Chief Economist». 
  20. ^ Articles of Agreement of the International Monetary Fund, Article VIII - General Obligations of Members
    Section 2: Avoidance of restrictions on current payments;
    Section 3: Avoidance of discriminatory currency practices;
    Section 4: Convertibility of foreign-held balances.
  21. ^ «Republic of Kosovo is now officially a member of the IMF and the World Bank». The Kosovo Times. 29. juni 2009. Arkivert fra originalen 2. juli 2009. Besøkt 29. juni 2009. «Kosovo signed the Articles of Agreement of the International Monetary Fund (IMF) and the International Bank for Reconstruction and Development (the World Bank) on behalf of Kosovo at the State Department in Washington.»  «Arkivert kopi». Archived from the original on 2. juli 2009. Besøkt 6. januar 2013. 
  22. ^ «Kosovo Becomes the International Monetary Fund’s 186th Member» (pressemelding). International Monetary Fund. 29. juni 2009. Besøkt 29. juni 2009. 
  23. ^ «Brazil calls for Cuba to be allowed into IMF». Caribbean Net News. 27. april 2009. Besøkt 7. mai 2009. «Cuba was a member of the IMF until 1964, when it left under revolutionary leader Fidel Castro following his confrontation with the United States.» [død lenke]
  24. ^ Andrews, Nick (7. mai 2009). «Kosovo Wins Acceptance to IMF». The Wall Street Journal. Besøkt 7. mai 2009. «Taiwan was booted out of the IMF in 1980 when China was admitted, and it hasn't applied to return since.» 
  25. ^ «World Economic Outlook Database for April 2012 - Country information». Imf.org. 17. april 2012. Besøkt 7. november 2012. 
  26. ^ «II The IMF and the Transition from Central Planning» (PDF). International Monetary Fund. s. 255. Besøkt 1. oktober 2012. 
  27. ^ Chorev, Nistan (2009). «The Crisis of Neoliberalism and the futture of International Institutions: A Comparison of the IMF and World Trade Organization». Springer Science and Business Media B.V. 
  28. ^ «What is the IMF?». Telegraph. 12. april 2011. 
  29. ^ «Argentina podría ser sancionada si no acepta la supervisión del FMI». 
  30. ^ «Obligations and Benefits of IMF Membership». Money Matters: An IMF Exhibit --The Importance of Global Cooperation. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]