«Eidsvold 1814»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Eidsvold 1814)
Hopp til: navigasjon, søk
Denne artikkelen handler om maleriet. Se også selve Riksforsamlingen eller avdelingen Eidsvoll 1814 ved Norsk Folkemuseum
«Eidsvold 1814»
«Eidsvold 1814»
Kunstner Oscar Wergeland
År 18821885
Teknikk Oljemaleri
Dimensjoner 285 × 400 cm
Plassering , Stortingsbygningen, Oslo

«Eidsvold 1814», også feilaktig kalt Eidsvold Riksraad 1814, Riksforsamlingen på Eidsvoll og annet, er et berømt, norsk maleri som viser Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 der Norges grunnlov ble utformet og vedtatt. Bildet er laget av Oscar Arnold Wergeland (1844–1910) i perioden 18821885, altså omkring 70 år etter grunnlovsforsamlingen. Maleriet ble da gitt som gave til Stortinget i Oslo, det norske parlamentet, der det fortsatt henger i stortingssalen. Bildet er trolig det mest kjente historiemaleriet i norsk kunst.

Historikk og motiv[rediger | rediger kilde]

«Eidsvold 1814» ble bestilt av korpslege og forretningsmann Lorentz Reinhold Boll Ring fra Drøbak[1] og donert av ham i et brev til Stortinget 16. mai 1885.

Motiv[rediger | rediger kilde]

«Eidsvold 1814» ble malt av Oscar Wergeland 70 år etter grunnlovsforsamlingen i 1885. Motivet viser Falsen som leser opp grunnloven, mens sorenskriver Christie sitter ved siden av. I maleriet kan rundt 70 personer av Riksforsamlingens 112 medlemmer identifiseres.[2] Klikk på bildet over for å se en større gjengivelse der personene er navngitt.

Historiemaleren Oscar Wergeland ønsket å framstille den historiske hendelsen på Eidsvoll i 1814 så konkret og realistisk som mulig. Han brukte derfor mye tid på kildegranskning for å gjengi portretter, interiør, drakter og detaljer korrekt.[3] Bildet er gjennomkomponert og oversiktlig og ble kunstnerens hovedverk.[4]

Maleriet gjengir et historisk øyeblikk fra Riksforsamlingens møtevirksomhet i Rikssalen, den lange, trange salen i Eidsvollsbygningen. Bildet viser 84 av de 112 mennene i den grunnlovsgivende forsamlingen på Eidsvoll. Av disse kan 67 identifiseres.[5] Midt på bildet, i forgrunnen på podiet, står Christian Magnus Falsen, «grunnlovens far», foran forsamlingen. Han leser opp det ferdige grunnlovsutkastets siste paragraf, §115 (i den signerte versjonen ble denne §110, i dag §112 etter redigeringen),[6] som forsamlingen diskuterte og vedtok 11. mai 1814. Ved siden av sitter sorenskriver Wilhelm Frimann Koren Christie i embetsuniform og ser på betrakteren. Christie var Riksforsamlingens faste sekretær og ble president ved det første overordentlige Storting høsten 1814 der han fikk rollen som «Grunnlovens forsvarer» under forhandlingene med Sverige.[4] Paragraf 115 handlet om forandring av grunnloven.[7] Motivet kan derfor tolkes som et innlegg i striden rundt grunnlovsendringen om kongens veto i forkant av riksretten 1883–84, en utvikling som førte til innføringen av parlamentarismen i Norge.[8]

Maleren var sønnesønn av Henrik Wergelands farbror. Presten i døråpninga bak i salens høyre hjørne er Nicolai Wergeland, Henrik Wergelands far og malerens farfars bror.

Den danske kronprinsen Christian Frederik, som signerte grunnloven og ble valgt til konge 17. mai, men som vendte skuffet tilbake til Danmark 10. oktober, er ikke med i maleriet «Eidsvold 1814». Kunstneren har imidlertid malt inn et portrett av Christian IV, konge av Danmark-Norge 1588–1648 og kronprinsens tipptipptipptippoldefar. Salen i bildet er ellers pyntet med granbar, og vinduet i enden står åpent mot et jorde der en bonde med hest pløyer i den norske våren.

Plassering og betydning[rediger | rediger kilde]

«Enig og tro til Dovre falder 1814», patriotisk postkort til hundrepårsjubileet for Den norske grunnloven 1914 med blant annet maleriet «Eidsvold 1814».
«Eidsvold 1814» henger bak presidentpodiet og talerstolen i Stortingssalen i Oslo. Foto fra en av Stortingets spørretimer i 2002.

«Eidsvold 1814» er 285 cm høyt og 400 cm bredt og henger som et monumentalmaleri bak presidentpodiet og talerstolen i Stortingssalen. Plasseringen har gjort det til et av landets mest avbildede kunstverk. Maleriet var også hovedmotiv på baksida av den norske hundrekronerseddelen som ble trykt 1962–1987. Det ble også brukt i 1914 som motiv for det første norske jubileumsfrimerke.

Oscar Wergeland bringer rommet der Grunnloven ble skapt, rikssalen, inn i stortingssalen, som først sto ferdig i 1866. Maleriet er en så integrert del av rommet at vi neste glemmer at det ikke fikk sin plass før 19 år etter at salen var tatt i bruk. Det eneste som hang der før, var et skjold med riksløven. Maleriet er komponert slik at to forsamlinger møtes: riksforsamlingen på Eidsvoll og det til enhver tid sittende storting. Slik blir ethvert møte i stortingssalen også et møte hvor Christies årvåkne blikk er en påminnelse om den forpliktende arven fra 1814 som de folkevalgte viderefører.[9]    

Bakgrunn og etterspill for Riksforsamlingen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Riksforsamlingen på Eidsvoll

Ved Kielfreden måtte kongen av Danmark-Norge gi fra seg Norge til Karl II, kongen av Sverige, som følge av at rikene var på den tapende siden i Napoleonskrigene. Avtalen ble imidlertid ikke godtatt av nordmennene. Stattholderen, kronprins Christian Frederik, stilte seg i spissen for en reisning og innkalte Riksforsamlingen på Eidsvoll. Riksforsamlingen vedtok Grunnloven av 17. mai, erklærte selvstendighet og valgte Christian Frederik til norsk konge. Som leder for den nye staten forsøkte han desperat å få støtte fra stormaktene, spesielt fra Storbritannia. De allierte diplomatene som kom til Norge for å forhandle, ga imidlertid ikke noe håp om selvstendighet. Samme sommer ble det utkjempet en kort krig med Sverige. Den endte med svensk seier, våpen-stillstand og Mossekonvensjonen, en avtale for en politisk løsning der Norge gikk inn i en personalunion med Sverige, men med sin egen konstitusjon og nasjonalforsamling. Norge ble først selvstendig nasjon ved unionsoppløsningen 1905.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]