Norske pengesedler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Norske pengesedler brukes i tillegg til norske mynter, med pålydende verdi i norske kroner, som standard betalingsmiddel i Norge. Per 2018 er gyldige norske pengeselder av valøren 50 kroner, 100 kroner, 200 kroner, 500 kroner og 1000 kroner.[1] Sedlene med valør 100 kroner og 200 kroner er i 8. utgave, mens de andre er i utgave 7. Sedlene med valør 50 og 500 kroner skal byttes til 8. utgave den 18. oktober 2018.[2] 1000 kroner-seddelen skal byttes ut i 2019.

Historie[rediger | rediger kilde]

Norges riksvåpen var å finne på de fleste sedler fram til sjette utgave av kroner og øre.

De første norske sedlene var de såkalte Møhlen-sedlene, som var i sirkulasjon i 1695. Disse ble mislykket fordi ingen av de som fikk sedler hadde tro på dem, og byttet dem inn i sølv ved første anledning.[3] I og med opprettelsen av «Den Kiøbenhavnske Assignations-, Vexel- og Laanebank» (kalt Courantbanken) i 1736 kom sedlene virkelig inn i det dansk-norske pengevesen. Imidlertid kom få av disse sedlene til Norge. Seddelpressen gikk så langt at det medførte frykt for inflasjon, og banken ble senere nedlagt.[4]

Deretter kom Norges neste seddelutgave i 1807, de såkalte «Regjeringskommisjonsedlene».[5] Den første var assignasjonsbevis, 1, 5, 10, 50 og 100 riksdaler i 1807.[6] Deretter fulgte skillemyntseddelen 12 skilling kurant i 1810. Denne kom fordi det var mangel på skillemynt under krigen fra 1807-14.[7] I 1813 ble den norske avdelingen av Riksbanken ble opprettet i 1813, og de ga ut rigsbanksdaler i 1813 og 1814. Under Christian Frederiks tid i Norge ble det utgitt stattholderbevis, kjent som «prinsesedler» fra «Kongeriget Norges Laane- og Disconto-Casse». Av disse riksbanksdalerne ble 99 % inndratt og brent på Akershus Festning.[8] Deretter kom det i 1816 ut utgitt 20, 80 og 200 Norske Speciedaler av nevnte Laane- og Disconto-Casse, men disse ble forbudt etter 1819.[9]


Speciedaler[rediger | rediger kilde]

I 1817 de første speciedalersedlene, og det kom flere utgaver frem til 1877.[5] I oversikten under vises sedlene etter Karl Sæthres klassifikasjonssystem.[10] Hovedfargene på sedlene ble etablert da, og bare delvis forandret seg siden, det vil si 100-sedlene har vært røde, 50-sedlene grønne, 10-sedlene gule (bortsett fra den siste) og 5-sedlene blå.[11]


Den énfargede seddeltypen 1817-42[rediger | rediger kilde]

Disse sedlene ble gitt ut i hovedsak under Karl III Johan.[12] Trykkingen foregikk i Trondheim, som fikk blankettene kjørt til seg første gang i 1817, da med militær eskorte. Alle sedlene ble nummerert for hånd. De tidlige sedlene ble kritisert for alt fra kvalitet på blekk og papir til uleselighet og vignetter. Det som var viktigere, var at på grunn av Norges dårlige rykte og det faktum at sølvet ikke ble tatt ut av Norges Banks hvelv, var det bare det siste året av denne perioden at verdien på en specidalers seddel tilsvarte verdien i sølvmynt.[13]

Valør Trykket Ugyldig Farge Hovedmotiv på forside Hovedmotiv på bakside
100 speciedaler 1840 1840 Rød Riksvåpenet rammet inn av to romertall C [Vignett]
50 Speciedaler I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel Eet Hundrede Speciedalere hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet]
Uten trykk
50 speciedaler 1839 1839 Grønn Riksvåpenet rammet inn av to romertall L [Vignett]
50 Speciedaler I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel Femti Speciedalere hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet]
Uten trykk
10 speciedaler 1826
1834
1826
1834
Gulbrun
Gul
Romertall X Riksvåpenet romertall X [Vignett]
10 Speciedaler I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel, Ti Speciedalere hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet]
Uten trykk
5 speciedaler 1827 1828 Mørkeblå Riksvåpenet [Vignett]
Fem Spdr I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel Fem Speciedalere hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet]
Uten trykk
5 speciedaler 1818 1818 Lyseblå N S FEM[Vignett]
5 Specier I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel, Fem Speciedalere hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet]
Uten trykk
1 speciedaler 1825 1843 Hvit E N S[Vignett]
Een Spdr I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel, Een Speciedaler hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet]
Uten trykk
1 speciedaler 1817 1822 Hvit I N S[Vignett]
Een Specie I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel Een Speciedaler hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet]
Uten trykk
1/2 speciedaler 1834 1848 Hvit 1/2[Vignett]
1/2 Sp[stor skrift] Norges Banks Repræsentativ for en halv Speciedaler. Trondhiem Aar [håndskrevet]
Uten trykk
1/2 speciedaler 1822 1831 Hvit 24 Skilling Norges Banks Repræsentativ for Fire og Tyve Skilling Species, Trondhjem Aar [håndskrevet] Uten trykk
24 skilling 1834 1842 Hvit 1/5[Vignett]
24 Sk[stor skrift] Norges Banks Repræsentativ for en femtedeel Speciedaler. Trondhiem Aar [håndskrevet]
Uten trykk
24 skilling 1822 1826 Hvit 24 Skilling Norges Banks Repræsentativ for Fire og Tyve Skilling Species, Trondhjem Aar [håndskrevet] Uten trykk
Samtlige sedler fra etter 1842 er bare kjent i unike eksemplarer


Den tofargede seddeltypen 1843-65[rediger | rediger kilde]

Rundt 1850 dukket det opp en diskusjon om det skulle åpnes for private seddelbanker, slik det eksisterte i Sverige og Danmark. Tanken var at næringlivet trengte kreditt og det å kunne utstede sedler ville ha vært fordelaktig for dem. Det ble likevel nedstemt.[14] Samme år ble de siste eksemplarene av denne seddelrekken inndratt.[11]

Forrige seddeltype hadde sedler til verdi under en speciedaler på grunn av sølvmangel. Denne seddeltypen hadde ikke det. Det som var nytt, var at man fikk tofargetrykk. Med dette betydde det at teksten ble trykket både i sort og en farge til.[11] Grunnen til dette byttet skyldtes delvis sikkerhet, og delvis junstneriske krav. Etter et alvorlig tiflelle av seddelforfalskning i 1839 ble det avgjort at sedlene måtte bli bedre beskyttet. En nyvinning fra 1858 var at seddelnummeret gikk over fra å skrives for hånd til å trykkes med en hurtigpresse.[15] Dette var også tidspunktet der sedler var pari kurs med sølvmynter med samme verdibetegnelse. Den nye designen var tegnet av kunstmaleren Johannes Flintoe.[16]

Valør Trykket Ugyldig Papirfarge/
Trykkfarge
Hovedmotiv på forside Hovedmotiv på bakside
100 speciedaler 1859 1861 Hvit/
Rød og sort
100 [Riksvåpenet] Spd Mod denne Seddel betaler Norges Bank til ihendehaveren Eet Hundrede Speciedalere sølv, Trodhjem, Aar 18[håndskrevet] Uten trykk
50 speciedaler 1850 1861 Hvit, grønnlig/
Grønn og sort
50 [Riksvåpenet] Spd Mod denne Seddel betaler Norges Bank til ihendehaveren Femti Speciedalere sølv, Trodhjem, Aar 18[håndskrevet] Uten trykk
10 speciedaler 1847 1862 Hvit, så gul/
Brun og sort
Ti [Riksvåpenet] Sp Mod denne Seddel betaler Norges Bank til ihendehaveren TI SPECIEDALERE sølv, Trodhjem, Aar 18[håndskrevet] Uten trykk
5 speciedaler 1857 1863 Lyseblå/
Blått og sort
Fem [Riksvåpenet] Spd Mod denne Seddel betaler Norges Bank til ihendehaveren Fem speciedaler sølv, Trodhjem, Aar 18[håndskrevet] Uten trykk
5 speciedaler 1843 1852 Hvit, så lyseblå/
Blått og sort
5 SpdlrI følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel, Fem Speciedalere hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet] Uten trykk
1 speciedaler 1854 1866 Blågrå/
Blått og sort
Een [Riksløven] Spdr I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel, Een Speciedaler hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet] Uten trykk
1 speciedaler 1854 1866 Gråhvit/
Blått og sort
Een [Riksløven] Spdr I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel, Een Speciedaler hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet] Uten trykk
1 speciedaler 1850 1853 Hvit/
Sort
Een [[Riksløven] Spdr I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel, Een Speciedaler hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet] Uten trykk
1 speciedaler 1845 1849 Blågrå på hvitt/
Grågrønn og sort
Een Spd, hvit åttekantet ramme (rektangulær med innbuede kanter) med teksten I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel Een Speciedaler hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet] Uten trykk


Den flerfargede seddeltypen 1866-1875[rediger | rediger kilde]

På 1860-tallet ønsket Norges Bank sedler med bedre papirkvalitet og med moderne produksjonsteknikk. De fikk et tilbud fra paprirfabrikant og seddelprodusent Saunders i London om sedler med trykk basert på galvanoplastikk og maskinell gravering. I 1866 kom den nye seddelserien. Nytt med disse sedlene var også at de var trykket på baksiden. I tillegg hadde de bilder av typen kobbertrykk. Bildene symboliserte de viktigste næringsveiene, bergverk, fiske, landbruk og sjøfart. Etter hvert be fargetrykket utført i Trondheim ettersom trykkeutstyret ble oppdatert.[11] Seddeltypen varte i ni år ettersom Norge gikk over til kroner og øre i 1875. Ellers var det ingen variasjoner i farge på de ulike sedlene.[17]

Valør Første trykkeår Siste trykkeår Farge Hovedmotiv på forside Hovedmotiv på bakside
100 speciedaler 1859 1875 Rødt papir
Rød, grønn og sort
Kobberstikk av firemannsfigurer som representant for de fire næringsveiene: Fra venstre: Bergverkstdrift, sittende; Fiske, stående; Norges riksvåpen; Jordbruk, stående; Sjøfart, sittende 100 i senter med kronet riksvåpen på hver side. 100 i hvert hjørne
50 speciedaler 1850 1875 Grønt papir
Rød, grønn og sort
Kobberstikk av firemannsfigurer som representant for de fire næringsveiene: Fra venstre: Bergverkstdrift, sittende; Fiske, stående; Norges riksvåpen; Jordbruk, stående; Sjøfart, sittende Kronet riksvåpen sentrert med sirkel med tallet 50 i små sirkler langs kanten, 50 til venstre og høyre
10 speciedaler 1867 1875 Gult papir
Rød, grønn og sort
Kobberstikk av firemannsfigurer som representant for de fire næringsveiene: Fra venstre: Bergverkstdrift, sittende; Fiske, stående; Norges riksvåpen; Jordbruk, stående; Sjøfart, sittende Kronet riksvåpen sentrert med 10 til venstre, TI til høyre, X over og under
5 speciedaler 1868 1875 Blått papir
Rød, grønn og sort
Kobberstikk av firemannsfigurer som representant for de fire næringsveiene: Fra venstre: Bergverkstdrift, sittende; Fiske, stående; Norges riksvåpen; Jordbruk, stående; Sjøfart, sittende Kronet riksvåpen sentrert med FEM til venstre, høyre, over og under
1 speciedaler 1866 1875 Rød,grønn og sort Kobberstikk av firemannsfigurer som representant for de fire næringsveiene: Fra venstre: Bergverkstdrift, sittende; Fiske, stående; Norges riksvåpen; Jordbruk, stående; Sjøfart, sittende Kronet riksvåpen sentrert med 1 over og under, EEN til venstre og SPd til høyre

I denne oversikten er teksten sløyfet ettersom illustrasjoner har tatt over som mest markant symbol.


Kroner[rediger | rediger kilde]

Norges Bank begynte allerede i 1860-tallet å skifte ut sølvet som var sikkerhet for sedlene med gull. I 1873 var utskiftningen gjennomført, og gullstandarden ble innført i 1874. Den varte til 1931 med unntak av 1915 og 1921-27. [18] Med «Lov om Pengevæsenet» av 17. april 1875 speciedaler og skilling erstattet av kroner og øre. I den anledning måtte det trykkes nye sedler.[19] Denne loven foranlediget at Norge 16. oktober samme år ble del av Den skandinaviske myntunion.[20]

Serie I (1877-1901)[rediger | rediger kilde]

Serie I ble den første og eneste gangen en regjerende konge har vært avbildet på en norsk seddel.[21] Størrelsen på sedlene var slik at de to minste, 5 og 10, var 135 x 78 mm, mens 50 og 100 var dobbelt så stire, 135 x 156 mm, og 500 og 1000 kroner var dobbelt så store som det igjen, 270 x 156 mm.[19]

Valør Første trykkeår Siste trykkeår Farge Hovedmotiv på forside Hovedmotiv på bakside
1000 kr 1877 1899 Oransje(-blå) Oscar II øverst, 1000 i midten og Norges riksvåpen under.
Stiftsstedenes våpen: Christiania, Bergen og Hamar til venstre, Trondheim, Kristiansand og Tromsø til høyre
Stilisert vikingkonge til venstre, kronet riksvåpen til høyre, i sentrum tallet 1000
500 kr 1877 Fiolett, brunfiolett 1899 Oscar II til venstre Stilisert vikingkonge til venstre, kronet riksvåpen til høyre, i sentrum tallet 500
100 kr 1877 1899 Rød, rødbrun Oscar II øverst, 100 i midten og Norges riksvåpen under
Stiftsstedenes våpen: Christiania, Bergen og Hamar til venstre, Trondheim, Kristiansand og Tromsø til høyre
Stilisert vikingkonge til venstre, kronet riksvåpen til høyre, i sentrum tallet 100
50 kr 1877 1899 Grønn Oscar II til venstre Stilisert vikingkonge til venstre, kronet riksvåpen til høyre, i sentrum tallet 50
10 kr 1877 1899 Gul Oscar II til venstre, Norges bispedømmer og kronet riksvåpen til høyre Stilisert vikingkonge til venstre, kronet riksvåpen til høyre, i sentrum tallet 10
5 kr 1877 1899 Blå Oscar II til venstre, Norges stiftssteder og kronet riksvåpen til høyre Stilisert vikingkonge til venstre, kronet riksvåpen til høyre, i sentrum tallet 5

Samtlige sedler ble ugyldige 13. juli 1998.[19]



Fra 1877, etter etableringen av den skandinaviske myntunion, og frem til i dag, har norske pengesedler omfattet 1000-, 500-, 100- og 50-kronesedler. I 1994 ble den første 200-kroneseddelen utgitt. 5- og 10-kronesedler var også i bruk fra 1877, men ble erstattet med mynter i hhv. 1963 og 1983.

Under første og andre verdenskrig og etterkrigsårene i 19171925 og 19401950 var det mangel på vekslepenger, og 1- og 2-kronesedler ble trykket som «skillemyntsedler». Den første utgaven ble ugyldiggjort i 1926, mens den andre utgaven formelt sett var gyldig helt til 1999. For flere detaljer se avsnittet om historiske norske pengesedler nedenfor.

Norske sedler som er gyldige betalingsmidler[rediger | rediger kilde]

50-kroneseddel[rediger | rediger kilde]

50-kroneseddelen (1996) portretterer Peter Christen Asbjørnsen (18121885), eventyrsamler. Siden 1999 er serienummeret trykket med ultrafiolett fluorescens. Seddelen ble i 2003 oppgradert med bred sikkerhetstråd og små gule sirkler. Fra og med 2008 har sedlene litra, som er en bokstav foran serienummeret.

Forrige utgave (1984), som fra 28. januar 2008 er ugyldig, portretterer Aasmund Olavsson Vinje (18181879), poet, forfatter, og nynorskmann.[22] Dette var den første norske pengeseddelen som viste det nynorske navnet på Norge, Noreg. Blant dekorelementene på seddelen er også en vidjespenning.

Sirkulasjonstiden på 50-kroneseddelen er blitt stadig kortere de senere år, noe som bekymrer Norges Bank. Det er ikke usannsynlig at 50-kroneseddelen blir erstattet med en 50-kronemynt, eller helt fjernet, om ikke altfor lang tid. Dette skal vurderes i den varslede prosessen frem mot ny seddelserie (serie VIII)

100-kroneseddel[rediger | rediger kilde]

100-kroneseddelen avbilder et vikingskip.

Forrige utgave (1995) portretterte Kirsten Flagstad (18951962), operasanger og første direktør i Den Norske Opera. I 2003 ble denne seddelen oppgradert med en holografisk stripe av metallfolie, trykk med perlemoreffekt og små gule sirkler. Denne utgaven blir ugyldig fra 30. mai 2018.

200-kroneseddel[rediger | rediger kilde]

200-hundrekroneseddelen portretterer en torsk.

Forsiden av den forrige utgave viste et portrett av Kristian Birkeland mot et stilisert mønster av nordlys og et stort snøkrystall. Birkelands terrella-eksperiment, som bestod av en liten, magnetisert kule som skulle forestille Jorden opphengt i vakuum i en kasse, er vist til venstre. Da den ble bestrålt med elektroner, oppstod en lysglød rundt kulens magnetiske poler, tilsvarende nordlys på Jorden.

Baksiden av den forrige utgaven viser et kart over nordpolområdet med Skandinavia til høyre og det nordlige Canada til venstre. En ring omkring den magnetiske nordpol (nær Resolute i Canada) indikerer plasseringen av nordlysfenomener, deriblant den satellittbestemte statistiske posisjonen av Birkelandstrømmer. Birkelands opprinnelige avbildning av feltrettede strømmer publisert i 1908 er vist nede til høyre.

Den forrige utgaven blir ugyldig fra 30. mai 2018.

500-kroneseddel[rediger | rediger kilde]

500-kroneseddelen (1999) portretterer Sigrid Undset (18821949), forfatter og vinner av nobelprisen i litteratur i 1928. Seddelen inneholder en holografisk stripe av metallfolie samt andre sikkerhetselementer.

Forrige utgave (1991), ugyldig fra 17. april 2011, portretterer Edvard Grieg (18431907), verdensberømt nasjonalromantisk komponist og pianist.[22]

Bruken av 500-kronesedler og 200-kronesedler har økt i senere år, særlig etter at de ble innført i minibanker. Tilsvarende har 100-kronesedler blitt delvis fortrengt fra minibanker og bruken har gått ned.[23]

1000-kroneseddel[rediger | rediger kilde]

1000-kroneseddelen (2001) portretterer Edvard Munch (18631944), ekspresjonistisk maler og grafisk kunstner. Seddelen inneholder en holografisk stripe av metallfolie samt andre sikkerhetselementer.

Forrige utgave (1989), som ble ugyldig fra 26. juni 2012, portretterer Christian Magnus Falsen (17821830), en av de fremste grunnlovsfedrene.[22]

Den mest verdifulle norske pengeseddelen har alltid vært 1000-kroneseddelen, men dens verdi er blitt desimert opp gjennom årene. På 100 år fra 1904 til 2004 har verdien av 1000 kroner gått ned til 1/55 av det den var, fra mer enn 4000 brød til mindre enn 70 brød. (Prisen på et brød i 2004 var omtrent 15 kroner, og konsumprisindeksen i nevnte periode økte fra 2,0 til 113,3. [1]) I dag kan det synes uforståelig at det skulle være bruk for så store sedler for over 100 år siden. I en periode da man ikke hadde giroer, nettbank eller kredittkort, så var kontanter den eneste måten å overføre verdier på, også når man skulle kjøpe dyre ting.

Historiske norske pengesedler[rediger | rediger kilde]

Alle norske sedler utstedt siden 1877 er opplistet nedenfor i omvendt kronologisk rekkefølge. Sedlene er utgitt i serier som begynte med serie I i 1877 og gikk inn i serie VII fra 1994. Per 2005 er serie VII og serie VI gyldige, selv om serie VI er delvis ute av sirkulasjon.

Verdenskrigene skapte både et stort behov for kontanter og en mangel på metall til å lage mynter av. I 1917 ble det vedtatt en ny lov som åpnet for 1-krone og 2-krone «skillemyntsedler» som svar på en henvendelse fra Norges Bank til Finansdepartementet:

Norges Banks direktion har i en skrivelse av 8de september 1917 meddelt departementet, at mangelen paa skillemynt nu er blit likefrem utaalelig. Den ene bedrift efter den anden klager over, at de ikke kan skaffe sine arbeidere den bestemte løn, og handelsmændene kan ikke veksle kundernes pengesedler. [2]

Deretter ble skillemyntsedler trykket frem til 1925, men ble gjort ugyldige allerede i 1926 da økonomien hadde stabilisert seg etter første verdenskrig.

Skillemyntsedler på 1 krone og 2 kroner ble også trykket under andre verdenskrig (194045) og frem til 1950. Disse ble ikke ugyldiggjort etter krigen. Imidlertid ble hele serie II som var trykket i perioden 1901−45 gjort ugyldig den 9. september 1945, og de som ikke kunne redegjøre tilfredsstillende for sin kontantbeholdning fikk kun begrenset kompensasjon i nye penger. Dette ble gjort for å begrense virkningen av krigsprofitering.

5-krone- og 10-kronesedler var i bruk fra 1877, men ble erstattet av mynter i henholdsvis 1963 og 1983 basert på kost-/nytteanalyser.

Bortsett fra de første skillemyntsedlene i 1926 og serie II-sedlene i 1945 var alle norske sedler fra serie I til og med serie V, inkludert 5- og 10-kronesedler samt skillemyntsedlene fra andre verdenskrig, formelt sett gyldige – dvs. mulig å veksle inn i Norges Bank – helt frem til 1998 (serie I) og 1999 (serie III, IV, V, og de siste skillemyntsedlene). 1000- og 500-kronesedlene fra serie V var gyldige til henholdsvis 2001 og 2002.

Norges Bank startet utarbeidelsen av serie VIII i 2013, hvor de første nye sedlene tidligst kan bli utgitt i 2017. Norges Bank valgte «havet» som tema for den nye seddelserien, med undertittelen «havets betydning for landets nærings- og velferdsutvikling».[24]

Serie VIII sedler (2017-)[rediger | rediger kilde]

Valør Trykket Ugyldig Hovedmotiv på forside Hovedmotiv på bakside
1000 kr 2019 - Bølge Åpent hav, rektangler som representerer liten storm[25]
500 kr 2018 - redningsskøyten RS 14 «Stavanger» Oljeplattform, rektangler som representerer stiv kuling[26]
200 kr 2017 Torsk Fiskeskøyte, rektangler som representerer frisk bris[27]
100 kr 2017 - Gokstadskipet, X-Bow Lasteskip, rektangler som representerer lett bris[28]
50 kr 2018 - Utvær fyr Lyssignal fra fyr, rektangler som representerer svak vind.[29]

Serie VII sedler (1994-2020)[rediger | rediger kilde]

Valør Trykket Ugyldig Hovedmotiv på forside Hovedmotiv på bakside
1000 kr 2001 2020 Edvard Munch, kunstmaler Utsnitt fra Munchs veggmaleri Solen
500 kr 1999 2019 Sigrid Undset, forfatter, nobelprisvinner En krans som symboliserer første bind, Kransen, i Undsets trilogi Kristin Lavransdatter
200 kr 1994 2018 Kristian Birkeland, vitenskapsmann Nordpolregionen med nordlys
100 kr 1995 2018 Kirsten Flagstad, operasanger Hovedsalen i folketeaterbygningen, nå Den Norske Opera
50 kr 1996− 2019 Peter Christen Asbjørnsen, eventyrsamler Vannliljer i skogstjern, inspirert av eventyret Sommernatt på Krogskoven

Serie VI sedler (1977-2001)[rediger | rediger kilde]

Valør Trykket Ugyldig Hovedmotiv på forside Hovedmotiv på bakside
1000 kr 19891998 2012 Christian Magnus Falsen, grunnlovsfader 1600-talls ovnsplate
500 kr 19911997 2011 Edvard Grieg, komponist, pianist Gammelt blomsterornament
100 kr 19771994 2008 Camilla Collett, forfatter, feminist 1400-talls sølvspenne
50 kr 1984−95 2008 Aasmund Olavsson Vinje, forfatter, poet Detalj fra Hylestadportalene

Serie V sedler (1962-87)[rediger | rediger kilde]

Valør Trykket Ugyldig Hovedmotiv på forside Hovedmotiv på bakside
1000 kr 19751987 2001 Henrik Ibsen, skuespillforfatter Peder Balkes maleri Fyrtårn ved Vardø
500 kr 197885 2002 Niels Henrik Abel, matematiker Universitetsbygningene ved Karl Johans gate
100 kr 196277 1999 Henrik Wergeland, forfatter, poet Oscar Arnold Wergelands maleri Eidsvold 1814
50 kr 196683 1999 Bjørnstjerne Bjørnson, forfatter, nobelprisvinner Borgund stavkirke
10 kr 197284 1999 Fridtjof Nansen, humanist, nobelprisvinner Nils Flakstads skulptur Fiskeren

Serie IV sedler (1948-76)[rediger | rediger kilde]

Valør Trykket Ugyldig Hovedmotiv på forside Hovedmotiv på bakside
1000 kr 194974 1999 Henrik Ibsen, skuespillforfatter Edvard Munchs maleri Historien
500 kr 194876 1999 Niels Henrik Abel, matematiker Industrimotiv for anledningen ved Reidar Aulie
100 kr 194962 1999 Henrik Wergeland, forfatter, poet Erik Werenskiolds maleri Lensekara
50 kr 195065 1999 Bjørnstjerne Bjørnson, forfatter, nobelprisvinner Hugo Lous Mohrs maleri Kornskurd
10 kr 195473 1999 Christian Michelsen, skipsreder, statsminister 1905−1907 Skip i fart, fra tegning av Henrik Sørensen, og guden Merkur
5 kr 195563 1999 Fridtjof Nansen, humanist, nobelprisvinner Fiskevær i Lofoten, fra maleri av Axel Revold

Serie III sedler (1945-55)[rediger | rediger kilde]

Valør Trykket Ugyldig Hovedmotiv på forside Hovedmotiv på bakside
1000 kr 194549 1999 Wilhelm Frimann Koren Christie, stortingspresident 1815 og 1818 Nidarosdomen
500 kr (ikke utgitt)
100 kr 1945−50 1999 Norges riksvåpen «Norges Bank» og valør
50 kr 1945−50 1999 Norges riksvåpen «Norges Bank» og valør
10 kr 1945−53 1999 Norges riksvåpen Valør
5 kr 1945−54 1999 Norges riksvåpen «Norges Bank» og valør

Serie II sedler (1901-45)[rediger | rediger kilde]

Valør Trykket Ugyldig Hovedmotiv på forside Hovedmotiv på bakside
1000 kr 190145 1945 Wilhelm Frimann Koren Christie og Peter Wessel Tordenskiold, admiral Nidarosdomen i Trondheim
500 kr 1901−45 1945 Christie Akershus slott i Oslo
100 kr 1901−45 1945 Christie og Tordenskiold Håkonshallen i Bergen
50 kr 1901−45 1945 Christie Eidsvollsbygningen
10 kr 1901−45 1945 Christie og Tordenskiold Olavsrose
5 kr 1901−45 1945 Christie Olavsrose


Skillemyntsedler (1917-50)[rediger | rediger kilde]

Valør Trykket Ugyldig Hovedmotiv på forside Hovedmotiv på bakside
2 kr 194050 1999 «Norges Bank» og valør Valør
1 kr 1940−50 1999 «Norges Bank» og valør Valør
2 kr 191825 1926 «Norges Bank» og valør Norges riksvåpenolavsrose
1 kr 1917−25 1926 «Norges Bank» og valør Norges riksvåpen på olavsrose

Kilde: Norges Bank

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gyldige sedler - Norges Bank
  2. ^ Nye sedler for 50 og 500 kroner - Samlerhuset.no
  3. ^ Marianne Herfindal Johannessen: De første norske pengesedlene - Bergens Tidene, 26. mai 2014, hentet 13. september 2018
  4. ^ Side 34-36, Hans Chr. Erlandsen: Penger av papir Seddelens saga og sosiologi; seddelkunst og seddeltrykking; svindlere og samlere, Grøndahl Dreyer, Oslo, 1992
  5. ^ a b Side 11, Kåre Sæthre: Norske pengesedler med Svalbard og Bjørnøya 1695-2017, 24. utgave, Bergen, 2017
  6. ^ Nr A68-72, side 74-78, Sæthre. Alle disse var utgitt etter forordning 18. september 1807, bortsett fra 50 riksdaler, som var fra autorisasjon fra den Kongelige Regjerings-Commision og datert 1. november 1807.
  7. ^ Side 79, Sæthre
  8. ^ Side 80-83, Sæthre
  9. ^ Side 86, Sæthre
  10. ^ Side 95-119, Sæthre
  11. ^ a b c d Peter Ravnsborg-Gjertsen og Jens Olav Sporastøyl: Seddeltrykkeriet - en 190 års historie - Norges Bank.no
  12. ^ Side 95-105, Sæthre
  13. ^ Side 45-47, Erlandsen
  14. ^ Side 47-47, Erlandsen
  15. ^ Side 104, Karl Sæthre, Hans-Gunnar Eldorsen: Norske pengesedler med Svalbard og Bjørnøya 1695-2010 og norske nødsedler utgitt i 1940, 22. utgave, Bergen, 2011
  16. ^ Tofargede sedler - Norges Bank
  17. ^ side 112-113, Sæthre, Eldorsen
  18. ^ Side 48-49, Erlandsen
  19. ^ a b c Utgave I - Norges Bank.no
  20. ^ Side 117, Sæthre, Eldorsen
  21. ^ Side 136, Erlandsen
  22. ^ a b c «SEDLER 1979-2001 (UTGAVE VI)». Norges Bank. 26. januar 2006. Besøkt 13. november 2016. 
  23. ^ «NORGES BANK - BERETNING OG REGNSKAP 2004». Norges Bank. 17. februar 2005. Besøkt 13. november 2016. 
  24. ^ «Forslag til motiver på ny seddelserie» (PDF). Norges Bank. Arkivert fra originalen (PDF) 9. oktober 2014. Besøkt 7. oktober 2014. 
  25. ^ Motivene på 1000-kroneseddelen - Norges Bank
  26. ^ Motivene på 500-kroneseddelen - Norges Bank
  27. ^ Motivene på 200-kroneseddelen - Norges Bank
  28. ^ Motivene på 100-kroneseddelen - Norges Bank
  29. ^ Motivene på 50-kroneseddelen - Norges Bank

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]