Ramme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En ramme er en konkret eller abstrakt avgrensning. Rammene skal begrense, understreke, avmerke, beskytte eller støtte et område, en situasjon eller en konstruksjon.

I konkret forstand er rammer særlig innfatninger for bilder. I middelalderen ble det vanlig å ramme inn malerier når de ikke var malt direkte på vegger og tak. Slike bilderammer finnes i et uttall utforminger. Moderne bilderammer kan være utstyrt med beskyttende glass og en bred, nøytral innerkant av papp, såkalt passepartout. Innramminger brukes også i grafisk design, vanligvis i form av tydelige streker omkring en tekst, annonse eller et bilde. Fysiske rammer kan ellers være vindus- og dørkarmer og andre omsluttende eller boksliknende konstruksjoner i bygninger eller gjenstander, for eksempel sykkelrammer som utgjør «skjelettet» sykkelen er bygd rundt.

Begrepet ramme brukes i overført betydning synonymt med «avgrensning» og «begrensning», men også «setting», «bakgrunn» og «grunnlag». En snakker for eksempel om rammeverk og rammebetingelser (rammevilkår) i politiske og økonomiske sammenhenger for grensene for hvordan institusjoner og bedrifter skal bygges opp og styres. Referanserammer er sett av referanser, prinsipper og verdier som begrenser handlingsrom og synspunkter. Tidsrammer er grenser for planer og handlinger, gjerne med konkrete tidsfrister.

Rammer i bildekunst[rediger | rediger kilde]

Oljemaleriet Escapando de la crítica («Flukt fra kritikken») malt av Pere Borrell del Caso i 1874 henger i Banco de España i Madrid. Her leker kunstneren med rammen som en tradisjonell trompe-l'œil-illusjon.
«En ung kunstner betragter en skitse i et spejl» malt av den danske kunstneren Wilhelm Bendz 1826. Blindrammen som lerretet er spent opp på, kan sees på baksiden av det oppspente maleriet kunstneren holder i hendene.

I bildekunsten oppstod behovet for å ramme inn bilder, gjerne malt med tempera eller oljemaling, som var malt på treplater eller lerreter, i motsetning til å være malt rett på veggene i en freskoteknikk. Rammene skulle beskytte bildet, men også ligne en vindusramme for å gi inntrykk av at bildet var et utsnitt av en større virkelighet, som om motivet var sett gjennom en åpning eller et vindu og fortsatte videre utenfor bildekanten. Rammene ble etter hvert utstyrt med dekorative detaljer som en del av utsmykningen eller arkitekturen i rommet. Særlig i barokken ble rammene overdådige, også for å understreke maleriets verdi. Enkelte modernister, blant annet Georges Seurat, malte rammene inn i bildene som en del av kunstverket for å understreke at bildet nettopp ikke var kopi av virkeligheten, men noe i seg selv.

Dekorative rammer kan også brukes omkring speil.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Materialet i en bilderamme er oftest tre, men også plast brukes, spesielt til billigere utgaver. Bilderammer kan også lages av stein, plast, MDF eller andre materialer. Den vanligste måten å lage en bilderamme på, er å sette sammen fire biter treverk ved hjelp av stifter og/eller lim, slik at de utgjør en firkant med 90 graders vinkler. Andre vinkler er også mulig, og f.eks. åttekantete rammer var på mote i en periode. Rammene kan også være sirkelformede eller ovale. Som regel har en bilderamme et glass i front og en bakplate i papp som er festet med flinner på baksiden for å holde glass og bilde på plass. Olje- og akrylmalerier som er malt på lerret spennes ofte opp på blindrammer, og slike bilder rammes som regel inn uten glass. I dag vil man kunne se en del olje- og akrylmalerier kun med blindramme, uten bilderamme.

Rammer kan være smale og enkle eller store og forgylte, og vil ofte avspeile samtidens moteretninger.

Kjell Aukrustmuseet i Alvdal står en forgylt ramme på to stolper, med signaturen Solan Gundersen i ene hjørnet. Den rammer inn den fineste utsikten derfra ifølge «kunstneren». Tilskueren må bare ta bryet selv med å finne den.

På et vindu er rammen den delen som glasset er festet til. Rammeverk er også brukt som navn på reisverket i enkelte hustyper.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]