Verdensarven i Danmark
Verdensarven i Danmark omfatter åtte oppføringer på UNESCOs verdensarvliste. I tillegg kommer to oppføringer på Grønland. Oppføringene i Danmark er kulturarv og naturarv og de grønlandske kulturarv og naturarv. I tillegg har landet fem forslag på den tentative listen og ett for Grønland.
Danmark undertegnet UNESCO-konvensjonen 25. juli 1979.[1] Det er Kulturstyrelsen som har hovedansvaret for verdensarvkonvensjonen.
Det første danske verdensarvstedet var Jellingmonumentene som ble ført opp på listen i 1994.[2]
Verdensarvsteder
[rediger | rediger kilde]Følgende steder i Danmark står på verdensarvlisten. Årstallene viser til når stedene ble ført opp på listen av UNESCO.
År | Navn | Beskrivelse | Kriterier | Sted | Bilde |
---|---|---|---|---|---|
1994 | Jellingmonumentene | Jellingmonumentene omfatter gravhaugene, Jellingsteinene og Jelling kirke.[3] | Kultur: III | Jelling | |
1995 | Roskilde domkirke | Teglstenskirke påbegynt på 1100-tallet, landets viktigste byggverk fra middelalderen. Domkirken inneholder gravene til 39 konger og dronninger. | Kultur: II og IV | Roskilde | |
2000 | Kronborg slott | Renessanseslott bygget om fra middelalderborgen Krogen av Frederik II i årene 1574 til 1585. | Kultur: IV | Helsingør | |
2014 | Den danske delen av Vadehavet | Vadehavet er rasteplass for mange millioner trekkfugler og har stor betydning for ynglefugl, fisk og havpattedyr. I området lever mer enn 500 arter av planter og dyr, flere av dem forekommer ingen andre steder i verden.[4] | Blandet | Vadehavet | |
2014 | Stevns Klint | Stevns Klint er en 12 km lang og opp til 41 m høy klint som avgrenser Stevns mot øst. Området er av stor geologisk betydning og på klinten kan man se et synlig lag av grensen mellom krittiden og tertiær. | Natur: VIII | Stevns | |
2015 | Parforsejaktlandskapet på Nord-Sjælland | Jaktområdene ble formet hovedsakelig mellom middelalderen og 1500-tallet. Kulturlandskap med veier anlagt i stjerneform etter initiativ av Frederik V. Områdene ble brukt til parforsejakt. Omfatter Hareskoven ved Farum, Geels Skov ved Holte, Store Dyrehave ved Hillerød, den sydlige delen av Gribskov og Eremitagesletten i Jægersborg Dyrehave med Eremitageslottet.[5] | II og IV | Sjælland | |
2015 | Christiansfeld, herrnhutenes by | By på Sønderjylland, grunnlagt av herrnhuterne/Brødremenigheten i 1773 | III og IV | Sønderjylland | |
2023 | Fem danske ringborger, eller trelleborger fra vikingtiden. | Omfatter Trelleborg, Aggersborg, Fyrkat, Nonnebakken og Borgring [6] | Kultur: III IV | Flere steder |
På Grønland finnes to verdensarvsteder. Ilulissatfjorden ble tatt opp på verdensarvlisten i 2004, Kujataas kulturlandskap i 2017.[7][8]
År | Navn | Beskrivelse | Kriterier | Sted | Bilde |
---|---|---|---|---|---|
2004 | Ilulissatfjorden | Fjorden er en isfjord som munner ut i Diskobukta. Den får hele tiden tilført is fra Sermeq Kujalleq, en rasktflytende isbre med en fart på om lag 20 meter i døgnet. | Natur: VII og VIII | Vestkysten av Grønland | |
2017 | Kujataas kulturlandskap med nordisk og inuittisk historie. | Et nordisk/inuitiskt kulturlandskap som bl.a. representerer 1000 års landbruk i Arktis. Omfatter blant annet Hvalsey kirke, bispesetet ved Garðar og Eirik Raudes Brattahlíð. | Kultur: V | Flere steder |
Oppføringer på den tentative listen
[rediger | rediger kilde]Følgende oppføringer er levert inn av Danmark til den tentative listen, som omfatter steder hvert land vurderer å nominere som verdensarv. Årstallet angir når forslaget ble oppført.
År | Navn | Beskrivelse | Kriterier | Sted | Bilde |
---|---|---|---|---|---|
1993 | Frederiksstaden med Amalienborg | Frederiksstaden anlagt fra midten av 1700-tallet. Omfatter blant annet Amalienborg med slottsplassen, Amalienborgaksen og Marmorkirken.[9] | Kultur: I, II, IV | København | |
2010 | Molerlandskapet ved Limfjorden | Natur: VIII, IX | Limfjorden på Jylland | ||
2011 | Kulturminner fra vikingtiden: Jellingemonumentene: Jelling kirke, Jellingesteinene, gravhaugene samt besøkssenteret Kongernes Jelling (verdensarv siden 1994) | Forslaget er en sammensetning av de viktigste kulturminnene fra vikingtiden, og er en flernasjonal serienominasjon. To av stedene ligger i Danmark, og de øvrige i Norge, Island, Sverige, Tyskland og Latvia. | Kultur: III | Jelling | |
2011 | Kulturminner fra vikingtiden: Trelleborger | Forslaget er del av en flernasjonal serienominasjon sammen med Norge, Island, Sverige, Tyskland og Latvia. | Kultur: III | Fere steder |
Grønland har en oppføring på den tentative listen.
År | Navn | Beskrivelse | Kriterier | Sted | Bilde |
---|---|---|---|---|---|
2003 | Aasivissuit, Arnangarnup Qoorua | Grønlandske jaktområder i innlandet og ved kysten (Paradisdalen og Aasivissuit) | Kultur: III, V, VI | Paradisdalen og Aasivissuit |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Denmark Fra UNESCO
- ^ Verdensarv / Jelling fra Kulturarvsstyrelsen
- ^ Jellingmonumentene fra UNESCO
- ^ Naturen i nationalparken Arkivert 3. august 2014 hos Wayback Machine. fra Nationalpark Vadehavet
- ^ http://whc.unesco.org/en/tentativelists/5476/ The Parforce Hunting landscape in North Zealand
- ^ Viking-Age Ring Fortresses
- ^ «Kujataa Greenland: Norse and Inuit Farming at the Edge of the Ice Cap». UNESCO World Heritage. Besøkt 11. juli 2017.
- ^ «Kujataa – et subarktisk landsbrugsområde i Grønland». Slots- og Kulturstyrelsen. Arkivert fra originalen 4. juli 2017. Besøkt 11. juli 2017.
- ^ http://whc.unesco.org/en/tentativelists/179/ Amalienborg and its district
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) World Heritage Sites in Denmark – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Danmark på UNESCOs hjemmeside
- Verdensarven Arkivert 6. juli 2017 hos Wayback Machine. fra Kulturarvsstyrelsen