Trelleborg (borganlegg)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Trelleborger i vikingtidens Danmark
Trelleborg (Sjælland).
Aggersborg sett fra luften

Trelleborger er ringborger som ble oppført med et antatt militært formål i hovedsakelig de danske områdene i vikingtiden. Trelleborgene betegnes som ringborger på grunn av sin strenge geometriske form. Trelleborgene er konstruert etter en geometrisk plan som tar i bruk målemetoder basert på den romersk fot. Vollgravenes bunn er som regel spiss, noe som gjenfinnes i romerske forsvarsverker. De er datert til siste halvdel av 900–tallet og har en ensartet grunnplan: En nøyaktig utformet sirkulær forsvarsvoll forsterket med palisader som omfatter et anlegg med store bygninger, ordnet fire og fire satt i firkantet karré. Det en åpning og en port i hvert av de fire hjørnene, en borgplass som er oppdelt i fire like deler av to veier som var vinkelrette gjennom borgens sentrum, samt bygninger. Andre typer ringborger kan også være forsynt med voller, men er ikke fullstendig sirkulære av form med åpninger i hver av hjørnene.

Etter undersøkelsene ved Trelleborg i årene 19361942 har funksjon og opphav vært livlig omdiskutert i fagmiljøet. Olaf H. Olsen mente at de var kaserner eller treningsleire for tropper som var avsett for angrep mot England. Denne tolkningen har vært meget omtalt og finnes stadig, blant annet i engelskspråklig populærlitteratur. Else Roesdahl mener imidlertid at borgene må ha hatt en innenrikspolitisk funksjon. Hun foreslår at de har vært kongemaktens administrasjonssentre, og at de har fungert som base for stående militære styrker som først og fremst skulle virke stabiliserende og hindre lokal uro. Andre framhever de defensive sidene ved borgene og peker på deres funksjon innenfor Harald Blåtanns rikssamling. Dendrokronologiske dateringer fra Trelleborg (980/981) og Fyrkat (987-981) kan tyde på at borgene er oppført akkurat i et dramatisk avsnitt av historien da Svein Tjugeskjegg holder på å ta makten fra faren, Harald Blåtann. Dette er også samtidig med det store broanlegget ved Ravning (979-980).

Trelleborger[rediger | rediger kilde]

Trelleborgen i Trelleborg, Skåne Sverige

Trelleborgene ved Slagelse og Fyrkat er dendrokronologisk datert til 980, og de øvrige C14-datert til omtrent samme tid. Borgene var i bruk i kort tid, og etter at de ble gjenoppdaget på midten av 1900-tallet har de har gitt anledning til en rekke spørsmål om bakgrunnen for og formålet med deres oppførelse.

Det er mulig at det også har eksistert tilsvarende anlegg i andre deler av Norden. I Norge er Træleborg kjent som et gammelt stedsnavn for et område i Tønsberg. Stedet ligger strategisk plassert ved innseilingen til byens havn. Det har derimot ikke blitt foretatt arkeologiske undersøkelser her. Man har heller ikke funnet direkte forbilder til trelleborgene i Europa. Ved Hollands og Belgias kyst finnes ringborger med visse likhetstrekk, og på øya Walcheren ved munningen av floden Schelde finnes rester av en borg med porter og gater som forbinder disse.

Borgenes størrelse og bebyggelse[rediger | rediger kilde]

Skjematisk fremstillet er borgenes innbyrdes målestokksforhold således:

Navn Indre diameter Vollbredde Antall hus Husenes lengde
Aggersborg 240 m 11 m 48 32.0 m
Borgeby 150 m 15 m    
Borrering 122 m 10-11 m    
Fyrkat 120 m 13 m 16 28.5 m
Nonnebakken i Odense 120 m      
Trelleborg ved Slagelse 136 m 19 m 16 29.4 m
Trelleborg i Skåne 125 m      

Fyrkat, Nonnebakken og Trelleborg ved Slagelse hadde 16 langhus, 4 i hver del av borgen. Aggersborg er bebygget med 48 langhus, 12 i hver seksjon. Alle langhusene var orientert mot portene. Ved Trelleborg er der spor av 15 langhus som var bygget utenfor vollen, men likevel orientert i retning mot borgens sentrum. Veiene er ført gjennom vollen, således at portene har vært overdekket.

Trelleborg var forsynt med en forborg hvor det er funnet 135 gravplasser.[1] Umiddelbart øst for Fyrkat ligger 30 gravplasser som ifølge Roesdahl bærer preg av hedensk gravskikk. Funnet av norsk keramikk og andre gjenstander av høy status tyder på at det blant borgenes beboere og brukere har vært en relativ stor velstand.[2]

Funnhistorien[rediger | rediger kilde]

Trelleborg ved Slagelse ble utgravd i perioden 1934–1942. Det første funn av en ringborg i Danmark ble oppdaget ved en tilfeldighet da en lokal motorsykkelklubb ba om tillatelse til å holde konkurranser på vollen. De påfølgende arkeologiske undersøkelsene avslørte anlegget. Utgravningen, registreringen av funn og en rekonstruksjon av byggverket ble offentliggjort i 1948 i en stor, vitenskapelig avhandling forfattet av Poul Nørlund.[3]

Samme år var funnet av Aggersborg blitt offentliggjort av arkitekten C. G. Schultz, og Nørlund hadde selv etter et besøk på området ved Fyrkat avslørt muligheten for at det her var enda et borganlegg. Dette anlegget ble også utgravd og rekonstruert. Det foreligger en omfattende avhandling om dette arbeidet.[4] Aggersborg ble registrert, men lå igjen som kun en svak skygge på marken inntil tre fjerdedeler av vollen ble rekonstruert i 1992.

På slutten av 1950-tallet ble Nonnebakken i Odense avdekket. Dens sentrale plassering i byen har gjort det vanskelig å foreta systematiske utgravninger her.

Borgene i Trelleborg og Borgby i Skåne ble oppdaget i henholdsvis 1988 og 1995. Funnet av disse borganleggene og ulike supplerende materiale på de eksisterende anleggene i dagens Danmark har ført til prosjektet «Kongens borge» hvor det skal foretas omfattende undersøkelser av Trelleborg, Aggersborg og Fyrkat. Prosjektet begynte i 2007 og blir gjennomført i et samarbeid med Moesgård Museum, Det danske Nationalmuseet og en rekke andre institusjoner med særlig ekspertise innenfor området.[5] Det er allerede påvist at Trelleborg i Skåne ble oppført en gang rundt år 800 og at det derfor ikke har noen sammenheng med «kongeborgene», mens anlegget i Borgeby ikke er tilstrekkelig utforsket ennå til at man kan trekke noen konklusjoner.

Dateringen[rediger | rediger kilde]

Rekonstruksjon av langhus ved Fyrkat

Poul Nørlund daterte borgene til å ha vært oppført i løpet av den siste halvdel av 900-tallet, en oppfatning som Else Roesdahl støttet i sin gjennomgang av Fyrkat.[2] I 1979 lyktes det dendrokronologer å datere trestykker fra Trelleborg (Slagelse), som var blitt funnet i broen over den ytre vollgraven og dels i en palisade i bunnen av den indre vollgraven, til å ha vært fra et tre som var blitt felt i juni eller juli 980. Da trestumper fra Fyrkat kunne likeledes dateres til omtrent samme tidspunkt, ser spørsmålet om oppføringstidspunktet til å være avklart. Utgravningen her tyder for øvrig på at oppbyggingen av vollen ikke er helt tilendebrakt, men at den eksisterende delen av vollen er anlagt i samme arbeidsgang.[2]

Aggersborg og Nonnebakken er kullstoff 14-datert til omtrent samme tid som de to andre borgene, men denne dateringsmetode er forbundet med en viss usikkerhet. Likevel anses de i flertallet av faglitteraturen til å ha vært bygget omtrent samtidig med de to andre borganleggene.[6]

Byggherren[rediger | rediger kilde]

Svein Tjugeskjegg (Svend Tveskæg) framstilt av illustratøren Lorenz Frølich.

Allerede i Nørlunds redegjørelse ble byggherren utpekt som enten Harald Blåtann eller Svein Tjugeskjegg. Stort sett alle forskere som har kommentert dette spørsmålet er enige om at de må være samme person som står bak samtlige anlegg. Et av de vesentligste argumenter er den nøyaktige geometri i anleggets hovedlinjer og fellestrekkene i den håndverksmessige utførelsen. En annetn er de store likheter i innretningen av anleggene. På denne bakgrunnen konkluderte Olaf Olsen at det er stort sett bare i størrelse at borgene skiller seg fra hverandre.[7] De dendrokronologiske dateringer fra Trelleborg og Fyrkat peker på Harald Blåtann som byggherre, selv om resonnementet om én opphavsmann strengt tatt kun trenger å gjelde byggmesteren. Historikerne har tidligere vært uenige om byggherrens identitet, men er blant annet på grunn av dateringen av Trelleborg og Fyrkat i store trekk blitt enig om at Harald Blåtann er den mest sannsynlige byggherren.[8]

Selve oppførelsen må ha krevd en klar organisering av arbeidsgangen. En mulighet er at bønder eller treller under militært oppsyn av kongen har stått for oppførelsen. Selv navnet Trelleborg har gitt anledning til antagelsen om at borgene var et oppholdssted for treller. Denne formodningen har blitt tilbakevist med henvisning til at trell på eldre norrønt har betydningen «tømmer», og derfor henviser til selve byggets konstruksjon.[9]

Den andre mulighet som er foreslått er at den militære organisasjon alene hadde kapasitet til å bygge anleggene.[10] Dette synspunkt har siden utgravningen av Fyrkat vært dominert blant forskerne.

Bruk og anvendelse[rediger | rediger kilde]

Faglitteraturen om borgene går ut fra at de ble tatt i bruk umiddelbart etter at de ble oppført, skjønt det kan man ikke vite med sikkerhet. Likeledes er det ikke mulig ut fra funnmaterialet å trekke sikre konklusjoner om hvorvidt vollene ble oppført før bygningene ble reist på borgplassen.[11] Det er avdekket en del elementer som også peker på et sivilt innslag i bebyggelsen, på samme måte som gravplassen inneholder knokler fra begge kjønn, og fra barn. På grunnlag av at det ikke er funnet spor etter reparasjoner og på studiet av de objekter som er avdekket, har forskerne trukket den slutning at ringborgene bare har vært i anvendelse i noen få år og at de ble forlatt senest rundt år 1000. Skjønnsvurderingen i dette spørsmålet angir en margin på minst 5 år og høyst rundt 20 år.[2]

Skriftlige kilder[rediger | rediger kilde]

En side fra Thietmars Chronicon

Det er ikke funnet samtidige skriftlige kilder hvor borgene nevnes. De skrifter som er nærmest begivenhetene i tid er biskop Thietmar av Merseburgs krønike skrevet 10131018 samt en anonym munk fra sankt Omers hyllest til Knut den mektiges enke som ble skrevet en gang rundt 1040.[12] Her er det en mulig henvisning til Trelleborgene der det heter at Svein Tjugeskjegg befestet sitt rike med borger som skulle utgjøre et vern mot de fiender som hadde trengt seg inn og besatt [landet].[13]

Adam av Bremens verk fra rundt 1070, Descriptio insularum Aquilonis, belyser en rekke forhold vedrørende dansk vikingtid, men det er ikke påvist en omtale av ringborgene. De danske krøniker fra middelalderen har heller ingen direkte referanser til disse byggverkene. Sven Aggesen har i sin krønike et særskilt kapitel om Svein Tjugeskjegg, og Saxo har i Gesta danorum presentert en kongerekke som skal påvise det danske kongedømmets lange historie og storslåtte vesen. Som kilder til begivenhetene for tiden rundt 980 er disse tekstene tendensiøse. Det er bemerkelsesverdig at de ikke nevner borgene som ville ha underbygget kongemaktens storslåtte karakter. Det må derfor antas at disse skribentene ikke kjente til borgenes eksistens. Det er indirekte et indisium om borgenes korte levetid.

Teorier om borgene[rediger | rediger kilde]

Rekonstruksjon av byggverk.

Alle teorier om borgenes formål og anvendelse forsøker å plassere disse i tilknytning til samfunnsforholdene i vikingtiden. Et av problemene er at de skriftlige kildene fra middelalderen bygger på muntlige overleveringer og er likeledes tendensiøse i sitt vesen. Når forskerne likevel velger å støtte seg på disse kildene er det etter nøye overveielser over feil og mangler i materialet. Utvelgelsen av relevant informasjon blir likevel en selektiv prosess hvor det stoff som faktisk blir lagt vekt på har de samme svakheter som det som man velger å se bort fra.[14] Med dette forbehold kan det innledningsvis konstateres at alle vesentlige bidrag til forskningsdebatten om ringborgene ser anleggene som uttrykk for en sterk sentralmakt. Hovedargumentet er at lokal høvdinger umulig ville ha vært i stand til å sette gang slike prestisjebyggverk.

Poul Nørlund avsluttet sitt verk med å sette fram 3 mulige formål med oppførelsen av Trelleborg:

  1. Landvern for Vestsjælland
  2. Tvangsborg
  3. Et formål som knyttet seg til krigstoktene mot England, muligens treningsleir eller vinterleir.

Personlig hellet han i retning av den sistnevnte muligheten.[15] Etter funnene av de øvrige borgene ble det lansert ytterligere et tolkningsforslag; teorien om administrasjonssenter. Som med de øvrige tolkningstypene ble denne bygget ut med ulike forgreininger som tok form gjennom debatter i historiske og arkeologiske fagtidsskrifter.

Landvernteorien[rediger | rediger kilde]

Forskjellige skrifter fra middelalderen omtaler at Harald Blåtann var blitt angrepet av den tyske keiseren Otto II i 974. Landvernteorien gikk ut på at Harald bygget ut Dannevirke mot tyske angrep sørfra, men da han ikke kunne forhindre tysk herredømme i grenseområdene, anla han borgene som forsvarsverker. Teorien er blitt tilbakevist av blant andre Niels Lund, som ikke finner kildemessige belegg for at det skulle eksistere et egentlig landvern før slutten av 1000-tallet, altså bortimot hundre år senere.[16]

Treningsleirteorien[rediger | rediger kilde]

Poul Nørlund mente at den mest sannsynlige teorien måtte være at Trelleborg og Aggersborg (som var de eneste kjente borgene da han utformet teorien) fungerte som treningsleirer for krigere forut for Svein Tjugeskjeggs invasjon og erobring av England i 1013.[17] Denne utlegning ble i 1979 tilbakevist av dendrokronologien, med mindre det kan aksepteres at disse treningsleirene først kunne benyttes til å realisere formålet over tretti år senere.

Olaf Olsen, som hadde støttet Nørlunds opprinnelige teori, forsøkte stadig å sannsynliggjøre den ved å så tvil om tidspunktet for Harald Blåtanns død.[18] Ved å flytte denne fra 985 og tilbake til 979 fikk han plassert Svein ved kongsmakten på det avgjørende tidspunkt, men som kritikerne framførte, det er ikke spor av intensiverte krigstokt før borgene faktisk var gått ut av bruk. Likeledes virker borgene i stor grad som defensive i sitt vesen, borganleggenes arkitektoniske utforming og geografiske beliggenhet tatt i betraktning. De er derfor grunner til å oppfatte dem som administrasjonssentre, noe som i og for seg ikke er en fullstendig motsigelse til at det kan ha vært en delt rolle, både som administrasjon- og treningsleir.

Borgerkrig?[rediger | rediger kilde]

På bakgrunn av Olaf Olsens forslag til ny kronologi lanserte Poul Skaaning en teori som la borgerkrigen mellom Harald og hans sønn Svein Tjugeskjegg som forklaring på borgenes utforming og plassering. Borgene skulle fungere som knutepunkter for oppstanden med det hovedformål å beskytte leidangsflåten mot angrep.[19]

Skaanings hypotese om leidangens betydning på denne tid finner imidlertid ingen støtte hos eksperten på leidangsvesenet, Niels Lund, som hevder at en leding i tradisjonell forstand med blant annet 16 ukers årlig tjenesteplikt ikke eksisterte på slutten av 900-tallet.[20]

Likevel har de teorier som knytter borganleggene til sjøfarten fått ny aktualitet etter at en representant for prosjektet «Kongens borge» har uttalt at de supplerende funn tyder på at borgene har hatt «stor maritim betydning»,[21] ettersom de ligger strategisk godt plassert i forhold til sjøveiene.

Alternative tolkninger[rediger | rediger kilde]

I 2003 lanserte Niels Hybel en nytolkning av borgene og for andre store anlegg fra vikingtiden fra perioden ca. 965-980. Poenget i den meget komplekse argumentasjonen var at borgene ble anlagt av den tyske keisermakt som et ledd i en europeisering av Danmark.[22] Historikerne har avvist denne teorien som ren spekulasjon.[23]

De arkeologiske funn i og ved borgene har vært benyttet som argumenter av særlig amatørarkeologene for at borgene har blitt oppført i flere etapper, blant annet skulle vollene ha vært oppført før bygningene.[24] I første etappe kom da Danmark med Trelleborg som maktsenter på Sjælland ble forsøkt kristnet. Da kristningen feilet ble Trelleborg oppgitt som religiøst og økonomisk samlingspunkt på begynnelsen av 800-tallet, men ble siden anvendt som storgård med skipsbygging og annen håndverksproduksjon på slutten av vikingtiden, rundt 950-1000. Det er sporene fra den siste periode som har gitt historikerne den oppfatning at hele borgen ble oppført i tiden 980-981 med Harald Blåtann som byggherre. Nytolkningen setter spørsmålstegn ved den klassiske oppfatningen og streker isteden opp et bilde av et tidlig Trelleborg, grunnlagt under den kulturelle innflytelsen fra Karl den stores Frankerriket og det arabiske kalifat.[25][26]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ingen av de øvrige borgene har spor etter en forborg.
  2. ^ a b c d Roesdahl, Else (1977): «Fyrkat. En jysk vikingeborg». II: Oldsagerne og gravpladsen. København: Det kgl. nordiske Oldskriftselskab.
  3. ^ Nørlund, Poul (1948): Trelleborg
  4. ^ Olsen, Olaf og Roesdahl, Else (1977).
  5. ^ Om prosjektet. Se: Kongens Borge Arkivert 24. september 2010 hos Wayback Machine.
  6. ^ Benito Scocozza og Jensen, Grethe (1999)s. 47, er kun én av mange fremstillinger som trekker denne konklusjonen.
  7. ^ Olsen 1977, bd. I, (s. 86 ff.)
  8. ^ Se eksempelvis Busck (red) (2002): Danmarks Historie – i grundtræk, s.29
  9. ^ Trelleborg – Historie – Den historiske baggrund Arkivert 19. juli 2010 hos Wayback Machine.
  10. ^ Aksel E. Christensen (1970)
  11. ^ Det er logisk at det er denne rekkefølge som ble fulgt, men det er ikke underbygget gjennom dateringen.
  12. ^ Cnutonis regis, kap.1,1. Teksten er på latin og lyder: Castris muniebat, quod hostibus si adessent nullatenus fortasse resisteret.
  13. ^ For en diskusjon om dette, se eksempelvis Helge Paludan (1970) spalte 14-16 og 22-23)
  14. ^ Om mulige løsninger på dette problem, se for eksempel Helge Paludan (1970) spalte 14-16 og 22-23
  15. ^ Ifølge den avsluttende bemerkning i Nørlund (1948)
  16. ^ Lund (1997)
  17. ^ I henhold til den avsluttende bemerkning i Nørlund (1948)
  18. ^ Olsen Olaf (1980): «Tanker i tusindåret» i tidsskriftet Skalk nr.3 1980 s. 21
  19. ^ Skaaning, Poul (1992), s. 31. Skaaning mener at en danske skibsleidang på 10-12 000 mann har stått for byggingen av anlegget på kongens ordre.
  20. ^ Lund, Niels (1997) s.130.
  21. ^ Anders Dorsat i et intervju med Berlingske Tidende hvor han som indisium nevnte et funn av rester av skipsnagler på marken mellom Trelleborg og den nærliggende øya. jf. Ejsing, Jens: «Vikinger spiste grisetæer», Berlingske Viden 14. oktober 2008
  22. ^ Hybel (2003).
  23. ^ Se f. eks. anmeldelse av Anders Bøgh i Historisk Tidsskrift: «Fra det historiske hobbyværksted – eller Nils Hybel som Sheherezade?» Arkivert 7. juni 2007 hos Wayback Machine.
  24. ^ Rasmussen, Finn (2006): Nyt syn på trelleborgene
  25. ^ Niels Ishøj Christensen (2007)
  26. ^ Den store konges borg (bokomtale)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Busck, Steen (red:)-(2002): Danmarks Historie – i grundtræk, Århus Universitetsforlag
  • Christensen, Niels Ishøj: Den store konges borg. Forlaget Loke 2007
  • Christensen, Aksel E. (1969): Vikingetidens Danmark paa oldhistorisk baggrund, København 1969
  • Christiansen, Tage E. (1970): Træningslejr eller tvangsborg Kuml
  • Hybel, Niels (2003): Danmark i Europa 750-1300 Museum Tusculanums Forlag.
  • Lund, Niels (1997): Leding, næsegæld og kongemagt, Jyske Samlinger : Samlinger Til Jysk Historie Og Topografi
  • Nørlund, Poul (1948): Trelleborg. Nordiske Fortidsminder IV: I (with English summary) Det kgl. nordiske Oldskriftselskab
  • Nielsen, Leif Christian: Trelleborg. Årbøger for Nordisk Oldkyndighed og Historie. 1990
  • Olesen, Martin Borring. Trelleborg eller ej? KUML 2000 – Årbog for Jysk Arkæologisk Selskab
  • Olsen, Olaf et.al (1977): «Fyrkat. En jysk vikingeborg» I: Borgen og bebyggelsen af Olaf Olsen og Holger Schmidt. Det kgl. nordiske Oldskriftselskab, København
  • Roesdahl, Else: «Oldsagerne og gravpladsen» II: Borgen og bebyggelsen af Olaf Olsen og Holger Schmidt. Det kgl. nordiske Oldskriftselskab, København
  • Scocozza, Benito og Jensen, Grethe (1999): Danmarkshistoriens hvem, hvad og hvornår, Politikens forlag
  • Skaaning, Poul (1992): Harald Blåtands sidste kamp, Dansk Historisk håndbogsforlag

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]