Det Liberale Folkepartiet (1992–2017)
Det Liberale Folkepartiet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Leder(e) | Vegard Martinsen | ||
| Grunnlagt | 1992 | ||
| Nedlagt | 2017 | ||
| Etterfulgt av | Liberalistene | ||
| Hovedkvarter | Oslo | ||
| Ungdomsorg. | Liberalistisk Ungdom (2004–2014) | ||
| Ideologi | Klassisk liberalisme[a] | ||
| Nettsted | stemdlf.no (no) | ||
a^ Som definert av partiet selv, se DLFs Program 2013–2017 | |||
Det Liberale Folkepartiet var et norsk registrert politisk parti. Partiet var et liberalistisk parti, som bygde på opplysningstidstradisjonen, den sekulære vestlige kulturarven og Vestens verdier. Partiet arbeidet for en minimumsstat med oppgave å sørge for politi, forsvar og rettsvesen. Partiet ønsket ikke at staten skulle regulere økonomien eller andre samfunnsområder.
Partiet var en etterfølger av partiet De Liberale, som var dannet som en reaksjon på Det Liberale Folkepartiet (1972–1988) sin sammenslåing med Venstre i 1988.[1] De Liberale fikk tillatelse til å bruke navnet Det Liberale Folkepartiet i november 1992.[2]
Utover 1990-årene endret partiet karakter og ble mer og mer liberalistisk. I 2017 besluttet landsmøtet å legge ned partiet. Interesserte ble anbefalt å engasjere seg i Foreningen for Studium av Objektivismen og partiet Liberalistene.[3]
Organisasjon
[rediger | rediger kilde]Partiet hadde fylkeslag i 14 fylker: Oslo, Akershus, Aust-Agder, Hedmark, Hordaland, Nordland, Oppland, Rogaland, Sør-Trøndelag, Telemark, Troms, Vest-Agder, Vestfold og Østfold. Ved Stortingsvalget 2009 stilte partiet lister i Oslo, Hedmark og Rogaland og fikk til sammen 350 stemmer.
I 2004 opprettet DLF et ungdomsparti med navnet Det Liberale Folkepartiets Ungdom. Ved det konstituerende landsmøtet i 2005 ble det vedtatt av navnet skulle endres til Liberalistisk Ungdom. Liberalistisk Ungdom byttet moderparti i 2014 og samarbeider med Liberalistene til dags dato.
Partiet gav ut det liberalistiske Tidsskriftet LIBERAL fire ganger i året.
Politikk
[rediger | rediger kilde]DLF hevdet å være konsekvent liberalistisk, og i løpet av 90-tallet fanget partiet opp flere medlemmer fra Fremskrittspartiet. I denne prosessen utviklet det seg til å bli et rent liberalistisk parti. På landsmøtet i 2001 ble det vedtatt et prinsipprogram som var konsekvent liberalistisk, og alle valgprogram etter dette var i samsvar med prinsippet om laissez-faire-kapitalisme.
Valg
[rediger | rediger kilde]Partiets eneste kommunestyrerepresentant har vært Ole Martin Moen, som ble valgt inn som representant for Fremskrittspartiet i Øvre Eiker. Han meldte overgang til DLF i november 2004 på grunn av påståtte homofiendtlige uttalelser av Frp-formann Carl I. Hagen,[trenger referanse] og Moen gikk da over til å representere DLF i kommunestyret. Han forlot posten i 2005 på grunn av flytting.
Ved stortingsvalget 2009 stilte DLF i tre fylker: Oslo, Rogaland og Hedmark. I Hedmark oppnådde DLF 58 stemmer, i Rogaland 122 stemmer og i Oslo 170 stemmer.
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 stilte partiet liste kun i Oslo og fikk 247 stemmer. Dette utgjorde 0,1 prosent av avgitte stemmer.
Ved stortingsvalget 2013 stilte DLF liste i seks fylker: Akershus, Oppland, Oslo, Rogaland, Sør-Trøndelag og Vest-Agder. I alt oppnådde partiet 909 stemmer.
DLFs ledere
[rediger | rediger kilde]Ledere for DLF fra 1992 (uten tilknytning til tidl. DLF)
[rediger | rediger kilde]- 2003–17 Vegard Martinsen
- 2001–03 Arne Lidwin
- 1997–01 Trond Johansen
- 1995–97 Runar Henriksen
- 1992–95 Tor Ingar Østerud
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ Ideologi
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Det liberale folkepartiet gjenoppstår». NTBtekst, 12. mars 1992.
- ^ «DLF legges ned». www.stemdlf.no. Arkivert fra originalen 22. oktober 2019. Besøkt 30. april 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
- (en) Det Liberale Folkeparti – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Det Liberale Folkepartiet på Facebook
- (no) Det Liberale Folkepartiet på X (tidligere Twitter)
