Hopp til innhold

Bordingen av Gaza-konvoien i 2010

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bordingen av Gaza-konvoien i 2010
StedInternasjonalt farvann utenfor Gazastripen i Middelhavet
Dato31. mai 2010 (2010-05-31)
4.30[1]
TidssoneUTC+3
Antall døde9
Antall skadde20 skadet blant aktivistene,
7 skadet fra Israels forsvar
Gjerningsperson(er)Heyl Ha'Yam, Free Gaza Movement, İnsani Yardım VakfıIsraels forsvar
Kart
Bordingen av Gaza-konvoien i 2010
32°38′28″N 33°34′02″Ø
Dror Feiler om bord på svenskregistrerte «Sofia».
Aktivistene forberedte seg til en konfrontasjon bevæpnet med stokker og kniver.
IDF beslagla et stort antall kniver som ble benyttet til å angripe soldatene som bordet skipet.
Bordingen vakte sterke reaksjoner. Bildet viser en demonstrerende folkemengde i Belfast, Nord-Irland.

Bordingen av Gaza-konvoien 31. mai 2010 var en hendelse der israelske spesialstyrker bordet en konvoi bestående av seks sivile skip i internasjonalt farvann i Middelhavet 31. mai 2010. Om bord på fartøyene var rundt 680 pro-palestinske aktivister. Konvoien hadde som uttalt mål å bryte blokaden av Gazastripen ved å levere medisin, byggematerialer og annen nødhjelp. Ni av aktivistene, alle med tyrkisk bakgrunn, ble drept i aksjonen. 27 ble skadet, derav 20 aktivister og 7 israelske soldater.[2][3][4][5] Fartøyene ble deretter ført til havn i Israel. Bordingen førte til fordømmelse av Israel i mange land.[6][7][8] Reaksjonene overfor Israel var særlig sterke i Tyrkia.[9]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Mellom 2007 og 2010 hadde fem mindre fartøyer tatt seg enkeltvis inn til Gaza by, mens tre var stoppet av israelske styrker i løpet av blokaden av Gaza.[10] Den organiserte skipsgruppen som dro i mai 2010, var den første under blokaden der skip seilte i konvoi mot Gaza.[10]

Konvoien, også kalt «Frihetsflåten» av organisasjonene bak denne,[11][12] var organisert av Free Gaza Movement (FG), Den europeiske kampanjen for å avslutte beleiringen av Gaza (Ecesg), den tyrkiske, islamistiske hjelpeorganisasjonen İnsani Yardım Vakfı (IHH), Ship to Gaza (grupper i Sverige og Hellas) og the International Committee to Lift the Siege on Gaza.[6]

Mavi Marmara

Det har senere blitt kjent at IHH har utvetydige båndt til både Al Qaida og Hamas.[trenger referanse]

Ifølge organisasjonene var hensikten med konvoien å levere medisin og byggemateriale til befolkningen på Gazastripen og å minne verden på den «uakseptable situasjonen på Gazastripen» og å vise innbyggerne på Gaza at de «ikke er alene».[6] Om bord på fartøyene var det foruten byggematerialer og medisin også leker, klær og rullestoler.[13] Det var også 6,5 tonn papir til produksjon av skolebøker og hundre skolesekker med skolemateriell til Hamars palestinske vennskapsby Khan Younis.[14]

Fartøyene og de ombordværende

[rediger | rediger kilde]

Konvoien med seks sivile skip startet sin ferd mot Gazastripen 30. mai 2010. Opprinnelig var det planlagt at åtte skip skulle delta i konvoien, men to av dem fikk mekaniske vanskeligheter og ble ikke med.[10] Skipene var registrert i Tyrkia, Hellas, Kiribati, Komorene, USA og Sverige.

Ifølge israelske immigrasjonsmyndigheter var 679 mennesker om bord på de seks skipene.[15] Disse kom fra 37 forskjellige land.[3] 380 var tyrkere, ellers var de fordelt slik: Australia 3, Aserbajdsjan 2, Italia 6, Indonesia 12, Irland 9, Algerie 28, USA 11, Bulgaria 2, Bosnia 1, Bahrain 4, Belgia 5, Tyskland 11, Sør-Afrika 1, Nederland 2, Storbritannia 31, Hellas 38,Jordan 30, Kuwait 15, Libanon 3, Mauritania 3, Malaysia 11, Egypt 3, Makedonia 3, Marokko 7, Norge 3, New Zealand 1, Syria 3, Serbia 1, Oman 1, Pakistan 3, Tsjekkia 4, Frankrike 9, Kosovo 1, Canada 1, Sverige 11, Jemen 4.[3] De tre norske statsborgerne var Nidal Hejazi fra Free Gaza Norge, Randi Kjøs, som var kommunestyremedlem i Hamar og medlem av Fellesorganisasjonen i Hedmark, og Espen Goffeng, medlem av Palestinakomiteen. De tre var om bord på «Mavi Marmara».[16]

Politikeren Erling Folkvord var i Famagusta på Nord-Kypros og ønsket å delta i konvoien, men ble hindret av tyrkiske myndigheter.[10] Blant personer som av forskjellige årsaker tidligere hadde takket nei til å delta i konvoien, var politikeren Odd Kristian Reme,[17] forfatteren Erlend Loe[18] og artistene Åge Aleksandersen og Mikael Wiehe.[19]

NRK Brennpunkt hadde avtalt å ha en fotograf med om bord, men på grunn av de militante holdningene de opplevde blant aktivistene valgte redaksjonen like før avreise å ikke la ham reise med.[20]

Kjente personer blant aktivistene

[rediger | rediger kilde]

Hendelsesforløpet under bordingen

[rediger | rediger kilde]

Styrker fra Israels forsvars spesialstyrke Shayetet 13 ankom konvoien med marinefartøyer og bordet de seks skipene i konvoien. Ifølge den svenske professoren i religionshistorie Mattias Gardell, som var om bord på MS «Mavi Marmara», ankom Israels forsvar med 14 fartøyer deriblant tre fregatter og fire panserbåter.[21]. På MS «Mavi Marmara» rappellerte 45 israelske kommandosoldater ned på dekk fra tre Black Hawk helikoptre.[22] Ifølge Israels forsvar startet dette klokken 04.24 israelsk sommertid.[23] (Diverse radiokontakt mellom partene fant sted i de fem timene forut.)

Overvåkingsbilder viser hvordan aktivistene om bord på MS «Mavi Marmara» forberedte seg på voldelige sammenstøt i forkant av bordingen, bevæpnet med kniver og stokker. I konfrontasjone ble ni av aktivistene drept. Da de ble obdusert, ble det på de ni funnet til sammen 30 skuddsår fra 9mm-våpen.[24] Alle de omkomne var menn, åtte var tyrkiske statsborgere og én amerikansk.

Det nøyaktige hendelsesforløpet var i begynnelsen uklart. Aktivistene hevdet at de israelske styrkene åpnet ild fra båtene før bordingen, mens Israels forsvar hevdet de åpnet ild først etter at kommandosoldatene ble angrepet med kniver, klubber og våpen som var fravristet soldatene.[25] Ifølge norske Nidal Hejazi åpnet de israelske soldatene ild først med gummikuler.[26] Ifølge den australske fotografen Kate Geraghty inndro de israelske soldatene mobiltelefoner, minnebrikker og kamera.[27] Mobilnett og internett og satellittelefoner sluttet å virke, og kommunikasjonen mellom konvoien og omverdenen ble brutt.[25] Kate Geraghty forteller at hun ble skutt på med elektrosjokkvåpen som førte til at hun måtte spy.[27] Det ble også rapportert om bruk av tåregass.[25] Ifølge et intervju TV 2s Fredrik Græsvik hadde med en representant for Israels forsvar, tok det ti minutter fra den første soldaten rappellerte ned på MS «Mavi Marmara» til den israelske styrken hadde overtatt kontrollen over skipet,[23] mens Washington Post rapporterte at dette tok mer enn 20 minutter.[28] I etterkant har IDF frigitt bilder og videoer som bekreftet at soldatene ble møtt med brutal vold fra aktivistene.

Etter overtagelse av fartøyene

[rediger | rediger kilde]

Ifølge Randi Kjøs, en av de norske som var med, ble aktivistene sperret inne i lugarer og områder på dekk fungerte som fengsler etter bordingen, mens fartøyene ble ført til den israelske havnebyen Ashdod.[29] Ifølge NRK ble 480 av de som var om bord, internert, mens 45 ble ført direkte til Ben Gurion internasjonale lufthavn for å bli transportert ut av landet.[30] Andre kilder opplyser at over 600 ble internert.[31]

Reaksjoner og etterspill

[rediger | rediger kilde]

Israels statsminister Benjamin Netanyahu avlyste et planlagt besøk i USA umiddelbart etter bordingen.[9]

Tyrkia ba 31. mai om et møte i FNs sikkerhetsråd. Etter et ti timer langt møte bak lukkede dører, avga sikkerhetsrådet en uttalelse der det fordømte handlingene som resulterte i tap av menneskeliv da israelske styrker bordet konvoien.[32] Sikkerhetsrådet uttalte seg ikke om hvem som var ansvarlig for disse handlingene.

Bordingen førte til sterke internasjonale reaksjoner mot Israel, og i flere land ble det demonstrasjoner og i noen land kom det til opptøyer.[6][7][8] Reaksjonene overfor Israel var særlig sterke i Tyrkia.[9]

Juridiske eksperter som Harvard Law School-professor Alan Dershowitz, Chicago Law School-professor Eric Posner og John Hopkins International Law and Diplomacy-professor Ruth Wedgwood, har uttalt at sjøblokaden, bordingen i internasjonale farvann og bruken av makt var i samsvar med langvarig internasjonal lov.[33][34][35], mens andre jurister har uttalt at dette var i strid med internasjonale avtaler, fordi konvoien var i internasjonalt farvann.

Nicaragua brøt sine diplomatiske forbindelser med Israel som en protest mot bordingen.[13]

En direkte oppfølging av bordingen var aksjonen Freedom Flotilla II, der flere skip med aktivister fra 20 land planla å bryte den israelske blokaden av Gazastripen 5. juli 2011.

I 2012 gav Det nasjonale tilsynsråd i Israel statsminister Benjamin Netanyahu i Israel krass kritikk for sin håndtering av bordingen. Allerede i 2010 slo rådet fast at «aksjonen oppviste et uakseptabelt brutalitetsnivå». I rapporten fikk Netanyahu kritikk for ikke å ha konsultert det nasjonale sikkerhetsrådet i forkant av angrepet.[36]

I mars 2013 kom Israel med en formell unnskyldning til Tyrkia og beklaget tapet av sivile liv. Israel har også lovet at de skal gi økonomisk kompensasjon til de etterlatte.[37] Unnskyldningen ble akseptert av Tyrkia.[38]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Harvey, Benjamin (1. juni 2010). «Turkey Alliance With Israel May Rupture on Gaza Raid (Update3)». Business Week. 
  2. ^ http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=10008001
  3. ^ a b c «Israel transfers hundreds of Gaza flotilla activists to airport for deportation». Haaretz.com. 2. juni 2010. Besøkt 2. juni 2010. 
  4. ^ Hamas nekter Israel å levere nødhjelpen fra skipene til Gaza,besøkt 3. juni 2010
  5. ^ NRK - Forholdet til Israel er endret for alltid (3.6.2010) «Det var åtte tyrkiske borgere og én amerikaner med tyrkisk opprinnelse som ble drept på skipene på vei til Gazastripen»
  6. ^ a b c d http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7147497
  7. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. desember 2013. Besøkt 2. juni 2010. 
  8. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. juni 2010. Besøkt 2. juni 2010. 
  9. ^ a b c ABC - Tyrkias popularitet øker blant arabere (3.6.2010) Arkivert 6. juni 2010 hos Wayback Machine.
  10. ^ a b c d «Håper å nå Gaza i dag». Klassekampen. 31. mai 2006. Besøkt 3. juni 2010. [død lenke]
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. juni 2010. Besøkt 3. juni 2010. 
  12. ^ http://www.dagbladet.no/a/11967480/
  13. ^ a b «Israel trying to limit diplomatic damage from raid». seattlepi.com. 2. juni 2010. Arkivert fra originalen 6. juni 2009. Besøkt 3. juni 2010. 
  14. ^ «– Busterud: Målløs og sjokkert». NRK. 31. mai 2010. Besøkt 31. mai 2010. 
  15. ^ «– Muslimtopp i avhør etter bording av Gaza-skip». VG. 1. juni 2010. Besøkt 2. juni 2010. 
  16. ^ «Israel løslater de utenlandske aktivistene». NRK. 1. juni 2010. Besøkt 1. juni 2010. 
  17. ^ «Reme takket nei til konvoien». aftenbladet.no. 31. mars 2010. Arkivert fra originalen 3. juni 2010. Besøkt 8. juni 2010. 
  18. ^ «Loe takket nei til Gaza-konvoien». dagbladet.no. 31. mai 2010. Besøkt 8. juni 2010. 
  19. ^ Adresseavisen 1. juni 2010
  20. ^ NRK Radio 3. juni 2010
  21. ^ «– De ni ble skutt til døde». NRK. 3. juni 2010. Besøkt 19. juni 2010. 
  22. ^ «Details emerge of bloodshed aboard Gaza-bound ship (part 3)». Washington Post. Besøkt 10. juni 2010. [død lenke]
  23. ^ a b Fredrik Græsvik (7. juni 2010). «– Gaza er ikke Monte Carlo». TV 2. Arkivert fra originalen 21. november 2011. Besøkt 10. juni 2010. 
  24. ^ «Gaza flotilla activists were shot in head at close range». The Guardian. 4. juni 2010. Besøkt 10. juni 2010. 
  25. ^ a b c «Israeli attack on Gaza flotilla sparks international outrage». The Guardian. 31. mai 2010. Besøkt 7. juni 2010. 
  26. ^ «– De døde foran øynene mine». siste.no. 3. juni 2010. Arkivert fra originalen 6. juni 2010. Besøkt 7. juni 2010. 
  27. ^ a b «Aussie photographer Kate Geraghty Tasered during flotilla raid». perthnow.com. 3. juni 2010. Besøkt 7. juni 2010. 
  28. ^ «Details emerge of bloodshed aboard Gaza-bound ship (part 4)». Washington Post. Besøkt 10. juni 2010. [død lenke]
  29. ^ «– Jeg så slåssing, skyting og døde kropper rundt meg». VG. 3. juni 2010. Besøkt 3. juni 2010. 
  30. ^ «Israel har anholdt 480 aktivister». NRK. 1. juni 2010. Besøkt 1. juni 2010. 
  31. ^ Adresseavisen 2. juni 2010
  32. ^ «FN fordømmer drapene». NRK. 1. juni 2010. Besøkt 4. juni 2010. 
  33. ^ http://www.nydailynews.com/opinions/2010/06/02/2010-06-02_israel_obeyed_international_law_legally_the_gaza_flotilla_conflict_is_an_openand.html
  34. ^ http://online.wsj.com/article/SB10001424052748704025304575284210429984110.html
  35. ^ http://www.pbs.org/newshour/bb/middle_east/jan-june10/gaza2_06-02.html
  36. ^ NRK - Offentleg Israel-rapport slaktar avgjerdene til statsministeren (13.6.2012)
  37. ^ Ntb. «Israel beklaget Mavi Marmara-aksjonen». Aftenbladet. Besøkt 2. april 2019. 
  38. ^ CNN, By Sara Sidner Ivan Watson and Joe Sterling. «Israel to Turkey: Sorry for the deadly raid». CNN. Besøkt 2. april 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bordingen_av_Gaza-konvoien_i_2010&oldid=24308931»