Andre intifada

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andre intifada
Konflikt: Midtøsten-konflikten
Flickr - Israel Defense Forces - Standing Guard in Nablus.jpg
Israelske soldater i Nablus under Operasjon Forsvarsskjold
Dato28. september 2000 – 8. februar 2005
StedPalestina, Israel
ResultatIsrael slo ned intifadaen[1]
Stridende parter
Israel IsraelPalestina Den palestinske selvstyremyndigheten
  • Palestina PLO
  • Hamas' flagg Hamas
  • Kommandanter og ledere
    Ehud Barak
    Ariel Sharon
    Ehud Olmert
    Yasir Arafat
    Ahmed Yassin
    Ismail Haniyeh
    Mohammed Deif
    Styrker
    Flag of the Israel Defense Forces.svg IDFFatah al-Aqsa-martyrenes brigader
    Hamas al-Qassam-brigadene
    Red flag.svg PFLP
    Tap
    1 031 israelere totalt:
    -705 israelske sivile drept av palestinere;
    - 326 israelsk sikkerhetspersonell drept av palestinere[2]
    5 103 palestinere totalt:
    - 4 487 palestinere drept av israelske sikkerhetsstyrker;
    - 41 palestinere drept av israelske sivile;
    - 593 palestinere drept av palestinere[2]

    Andre intifada, også kjent som al-Aqsa-intifadaen (arabisk:انتفاضة الأقصى, Intifāḍat El Aqṣa eller Intifāḍat Al Aqṣa; hebraisk: אינתיפאדת אל אקצה, Intifādat El-Aqtzah) viser til det andre palestinske opprøret som begynte i september 2000. Den andre intifadaen var mer enn den første organisert av PLO og utviklet seg til en krigstilstand mellom De palestinske selvstyremyndighetene og Israel. Opprøret brøt ut den 28. september 2000 i protest mot opposisjonsleder Ariel Sharons omstridte besøk på Tempelhøyden i Jerusalem, der al-Aqsa-moskeen ligger. Mens den første intifada sprang ut fra oppdemmet frustrasjon mot okkupasjon og undertrykking, var den andre intifada en reaksjon på de sterke begrensninger som ble lagt for utviklingen av en palestinsk stat – og følgelig langt på vei en kamp mot okkupasjon og for selvstendighet. Flere palestinske aktører tok del i opprøret, og særlig Hamas spilte en mer fremtredende rolle enn før, bl.a. med rakettangrep mot mål i Israel.[3]

    Palestinsk taktikk varierer fra å utøve masseprotester og storstreiker, som ved første intifada, til store selvmordsbombeangrep og avfyring av Qassam-raketter mot israelske bosetningsområder. Israelsk taktikk varierte fra å lage grenseoverganger og å konstruere Vestbredden-barrieren, til og utføre ekstrajuridiske snikmord rettet mot militanter. Israel benyttet også utstrakt bruk av kollektiv avstraffelse overfor palestinerne.[4][5] Dette innbefattet drap på sivile og bruk av tunge våpen mot den palestinske sivilbefolkningen og humanitære mål. Andre kollektive straffemetoder innbefattet blokader, portforbud, massearrestasjoner, samt ødeleggelse av boliger, boligkvarter og infrastruktur.[6][7][8]

    Tidslinje[rediger | rediger kilde]

    Se også[rediger | rediger kilde]

    Referanser[rediger | rediger kilde]

    1. ^ Kilder:
    2. ^ a b B'Tselem - Statistics - Fatalities Arkivert 5. januar 2010 hos Wayback Machine. (en) , B'Tselem.
    3. ^ SNL – intifada
    4. ^ Dagbladet - Palestinske barn tortureres (12.11.2001)
    5. ^ Dagbladet - En brutal okkupant (1.7.2006)
    6. ^ Dagbladet - Israelske bosettinger og menneskerettighetene (5.10.2003)
    7. ^ Dagbladet - Arresterer slektninger av aktivister (19.07.2002)
    8. ^ Dagbladet - En skam for Israel (2.2.2001)

    Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]