Hamas’ angrep på Israel oktober 2023

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pågående hendelse: Denne artikkelen omhandler en pågående hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at det kan komme flere endringer i artikkelteksten på kort tid.
Hamas’ angrep på Israel oktober 2023

Rødstiplet linje viser omtrent Hamas-styrkenes inntrengningsdybde 7. oktober
Dato7. oktober 2023
StedSør-Israel
31°21'48,7"N 34°30'27,7"Ø
Stridende parter
* Hamas * Israels flagg Israel
Enheter involvert
* Izz ad-Din al-Qassam-brigadene
  • Al-Quds-brigadene
  • Abu Ali Mustafa-brigadene
  • National Resistance Brigades
    		• * Israels forsvar
  • Israels politi
  • Shin Bet
    • Angrep på sivile i Kibbutz Mefalsim

    Hamas’ angrep på Israel oktober 2023 fant sted på morgenen 7. oktober 2023 da den palestinske gruppen Hamas’ militære fløy Izz ad-Din al-Qassam-brigadene startet en serie angrep mot mål i Israel.[1] Den militante gruppen Islamsk Jihad skal også ha deltatt i krigshandlingene.[2] Angrepet skjedde svært overraskende på Israel. Antall drepte er oppgitt til 1 200, mens over 200 personer ble tatt som gisler.[3]

    Angrepet har av Hamas blitt kalt for Operasjon al-Aqsa-storm og ble innledet dagen etter 50-årsdagen for Jom Kippur-krigen. Fra mange land har det blitt omtalt som et terrorangrep,[4] og de militante gikk målrettet etter sivile og utsatte mange av dem for voldtekt og tortur før de ble drept.[5]

    Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

    Hamas ble opprettet i 1987 som en palestinsk militant motstandsgruppe med et uttalt mål om å utslette eller oppløse staten Israel. Gruppen har kategorisk avvist fredsforhandlinger med Israel som de betrakter som en illegitim stat, og var også motstandere av Oslo-avtalen.[6] I 2017 ble den offisielle ordlyden i charteret moderert til å akseptere en tostatsløsning, men ambisjonen om å frigjøre hele Palestina ble stående. Etter at Israel trakk seg ut av Gazastripen i 2005 tok Hamas makten der. De palestinske områdene er målt etter FNs levekårsindeks i samme sjikt som de nærliggende statene Libanon, Jordan og Egypt, men har vært sterkt avhengig av ekstern bistand. Israel og Egypt innførte en blokade da Hamas tok makten, men denne ble etter hvert lettet og siden 2011 har det kun vært varer som kan benyttes til våpenproduksjon det har vært restriksjoner på innførsel av. Det er svært høy arbeidsledighet på Gazastripen, og det er økonomisk lukrativt for innbyggerne å kunne ta seg arbeid i Israel. Grunnet sikkerhetstiltak fra Israel har det vært betydelige restriksjoner på grensepasseringer for å kunne arbeide i Israel.

    Den politiske og økonomiske støtten til Gaza og Hamas har vært omstridt, da verken Israel eller de arabiske nabostatene har hatt ønske om at Hamas skal ruste opp militært. På ulike måter og med støtte fra Iran har likevel Hamas klart å bygge opp et betydelig arsenal av raketter og andre våpen, og har prioritert bygging av angrepstunneler og utskytningsramper fremfor tilfluktsrom for sivilbefolkningen.[7] Forut for angrepet i 2023 hadde Qatar holdt igjen bistand til Gaza. Samtidig pågikk en normaliseringsprosess mellom Israel og Saudi-Arabia hjulpet av USA.[8]

    Etter at en ny høyreorientert regjering ble valgt i Israel har voldshandlinger mellom bosettere og palestinere på Vestbredden eskalert, og Israel har blitt anklaget for å ikke slå hardt nok ned på vold fra jødiske bosettere.[9] I tillegg har israelske begrensninger for tilkomst til Al-Aqsa-moskeen i Jerusalem skapt frustrasjon blant palestinerne.[10]

    Vi må lære Israel en lekse, og vi vil gjøre dette igjen og igjen. Al-Aqsa-flommen er bare den første i rekken, og det vil bli en annen, en tredje, en fjerde, fordi vi har innstillingen, besluttsomheten og evnen til å kjempe. Må vi betale en pris? Ja, og vi er klare til å betale den. Vi kalles en nasjon av martyrer, og vi er stolte av å ofre martyrer.

    Hamas-talsmann Ghazi Hamad [11]

    Hamas betegnet krigshandlingene som et angrep på okkupasjonsmakten.[12][6] Et av målene Hamas har uttalt har vært å få frigitt palestinere som holdes fengslet av Israel.[13] I et TV-intervju uttalte Hamas-talsmann Ghazi Hamad at angrepet 7. oktober bare var det første i rekken, og at målet var å utslette Israel som stat.[11]

    Motiver og vurderinger[rediger | rediger kilde]

    Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo mente at Hamas ønsket en opptrapping av volden for å lokke Israel til en bakkeinvasjon av Gaza hvor Israel i tillegg til risikoen for tap av militært personell og utstyr ville pådra seg et omdømmeproblem ved de uunngåelige tapene av sivile palestinske liv. I tillegg trodde han Hamas hadde et ønske om å spre volden til Vestbredden for å stjele innflytelse fra de palestinske selvstyremyndighetene der.[14]

    Kjetil Selvik ved NUPI mener at angrepet var et forsøk fra Hamas for å gjøre seg mer gjeldende. Hamas har fremstått som handlingslammet i en situasjon der det meste dreide seg om diplomatiske prosesser mellom Israel, USA og noen viktige arabiske stater; Hamas har i følge Selvik fremstått som en tilskuer. Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef, mener Hamas har gjort en katastrofal veilvurdering ved at angrepet på Israel styrker de ytterliggående i israelsk politikk. Ifølge Diesen og Selvik har både Russland og Iran interesse av opptrapping av konflikten fordi det kan undergrave tilnærming mellom Israel og Saudi-Arabia. Med israelsk motangrep mot Gaza vil det være vanskelig for arabiske ledere å fremstå som vennligsinnede overfor Israel. Det har også blitt spekulert i om Russlands regjering kan ha interesse av at det blir mindre internasjonal oppmerksomhet om krigen i Ukraina.[15]

    Overraskelsesmomentet[rediger | rediger kilde]

    Som under Jom Kippur-krigen kom angrepet svært overraskende på Israel.[16] Til tross for at Israel regnes for å ha blant de aller beste systemer for etterretning fremsto både det israelske forsvaret totalt uforberedt.[17] Heller ikke amerikansk etterretning hadde fanget opp signaler om et forestående angrep.[18] 9. oktober ble det fra egyptisk etterretning hevdet at Israel gjentatte ganger hadde ignorert meldinger om at Hamas hadde «noe stort» på gang.[19]

    Den amerikanske avisa Wall Street Journal hevdet dagen etter angrepet at Iran var involvert i planleggingen av angrepet, og at det endelige klarsignalet til operasjonen skal ha blitt gitt på et møte i Beirut den 2. oktober 2023.[20]

    Krigshandlinger[rediger | rediger kilde]

    Kjøretøy skadet av rakettangrep i Rishon LeZion

    Ifølge Hamas skal rundt 5 000 raketter ha blitt skutt mot mål i Israel i løpet av morgentimene 7. oktober. Flere dødsfall ble rapportert utover formiddagen, og flere hundre skadede. Militante palestinere skal også ha infiltrert Israel og angrepet sivile i kibbutzer og tettsteder. Ubekreftede meldinger har kommet om at militante skal ha tatt kontroll over politistasjonen i byen Sderot.[21] Militante skal blant annet ha brukt paraglidere for å ta seg over grensen til Israel.[22]

    Israelske myndigheter uttalte i morgentimene at «Hamas har begått en stor tabbe», og at landet befant seg i en krigssituasjon.[23]

    Ifølge Hamas skal et større antall israelere ha blitt tatt som gisler og ført til Gaza, dette skal ha vært både sivile og militære. 8. oktober anslo israelske myndigheter at mer enn hundre mennesker kunne være tatt som gisler og ført til Gazastripen.[24] Blant gislene skal det angivelig være gjestearbeidere fra Thailand og Filippinene.[25] Også småbarn og pensjonister skal være blant de kidnappede.[26]

    Utover dagen begynte det å komme bilder fra tettsteder sør i Israel der militante Hamas-soldater hadde skutt og drept sivile langs gatene.[27] Blant åstedene var festivalområdet Re’im i nærheten av grensen mot Gaza. Ifølge israelske styresmakter skal det ha blitt funnet 260 drepte på dette stedet hvor det ble arrangert en rave-festival, i hovedsak med ungdom som deltakere.[28][29]

    På kvelden 7. oktober ble det meldt om to pågående gisselsituasjoner i Israel, en av disse var rundt femti personer som ble holdt fanget på kibbutzen Be'eri.[30] Utpå natten kom nyheten om at disse gislene var blitt befridd av israelske soldater.[31]

    Gjengjeldelsesangrep[rediger | rediger kilde]

    Fra Israels regjering ble det tidlig varslet at det ville komme kraftige motangrep. På kvelden 7. oktober ble det meldt at det israelske forsvaret hadde bombet og lagt i grus et høyhus i Gaza som ifølge Israel skal ha blitt brukt av Hamas.[32]

    Tapstall[rediger | rediger kilde]

    Som ved tidligere israelsk bombing av mål på Gazastripen har det vært betydelige tap av sivile palestinske menneskeliv. Ved utgangen av oktober ble det fra de Hamas-kontrollerte helsemyndighetene på Gazastripen rapportert å ha passert 8 000 drepte.[33] Tallene er omstridte ettersom de ikke er verifiserte av uavhengige instanser, og at tallene skiller ikke mellom stridende og sivile.[34] IDF kom 21. oktober med en uttalelse om at de hadde registrert 550 raketter som var forsøkt skutt fra Gazastripen mot Israel, men som hadde landet inne på Gazastripen.[35]

    Jabalia[rediger | rediger kilde]

    Det har særlig vakt internasjonale reaksjoner at Israel har bombet sivil bebyggelse i Jabalia som omtales som en flyktningleir og som ligger i området hvor Israel har oppfordret sivile til å forlate.[36][37] IDF har hevdet at dette er et skjulested for Hamas-topper, og at de høye sivile tapene til dels skyldes at bakken har gitt etter over underjordiske tunneler som Hamas har etablert under bebyggelsen. Ifølge IDF skal det i Jabalia også ha blitt organisert opptrening av militante til angrepene som ble iverksatt 7. oktober.[38]

    Al-Ahli Arab[rediger | rediger kilde]

    En mye omtalt enkelthendelse er eksplosjonen ved sykehuset Al-Ahli Arab 17. oktober. Det ble først meldt fra Hamas at et israelsk bombenedslag på sykehuset hadde drept 500 personer, og medier over hele verden videreformidlet dette. Angrepet ble fordømt av Verdens Helseorganisasjon.[39] IDF hevdet at de ikke hadde angrepet sykehuset, og de mente senere å ha etterretning som viste at dette i stedet var en rakett skutt av gruppen Islamsk Jihad som var ment å treffe Israel, men som ved en feil traff sykehuset i stedet. Uavhengige etterretningsrapporter har konkludert med at de med relativ stor sikkerhet kunne utelukke at Israel sto bak angrepet, blant annet ved å påpeke at det manglet et krater i bakken som var typisk for israelske luftangrep.[40][41] De rapporterte dødstallene ble også å hevdet å være usannsynlige gitt rakettens størrelse.[42]

    Bakkeoperasjon[rediger | rediger kilde]

    Plakater med oppfordringer til å frigi israelske gisler

    Israel mobiliserte raskt flere hundre tusen soldater og reservister, og både israelske medier og internasjonale eksperter antok at det ble planlagt en omfattende bakkeoperasjon på Gazastripen.[43] Bakkeoperasjonen lot imidlertid vente på seg og først i slutten av oktober ble denne iverksatt.[44]

    Andre fronter[rediger | rediger kilde]

    I sin erklæring ved utbruddet av krigshandlingene oppfordret Hamas palestinere i andre regioner til å slutte seg til kampen mot Israel.[45] Søndag 8. oktober ble det skutt med artilleri fra Libanon og inn mot Golanhøydene, noe Hizbollah tok på seg ansvaret for. Israel skal ha besvart ilden.[46]

    Houthi-militsen i Jemen har også bekreftet å ha skutt raketter mot Israel.[47]

    Ofre[rediger | rediger kilde]

    På ettermiddagen 7. oktober ble det meldt at antall døde på israelsk side var passert 100 og antall skadde 900 personer.[48] På kvelden ble dette justert til minst 200 omkomne og 1100 sårede.[49] Dagen etter ble det meldt at antall drepte på israelsk side var kommet opp i 700 og 2000 sårede, hvorav 200 kritisk.[50]

    Ifølge myndighetene på Gazastripen ble 198 palestinere drept i israelske luftangrep mot mål på Gazastripen samme dag som krigshandlingene ble iverksatt.[51] Neste dag ble dette oppjustert til 413 drepte.[52] Hamas har ikke gitt noen anslag på hvilke tap palestinske militante har lidd i kamper inne i Israel, men fra Israel har oppgitt å ha funnet mer enn 1500 drepte.[53] Et antall Hamas-krigere ble skutt i senk i forsøk på å entre Israel sjøveien.[54]

    Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

    Solidaritetsdemonstrasjon for Gazas befolkning ved Utenriksdepartementet i Oslo den 14. oktober 2023.
    Foto: André Savik
    Demonstrasjon til støtte for Israel i Berlin 8. oktober

    Angrepene mot sivile utløste sterke reaksjoner og fordømmelser fra mange land.[55][56][57] EUs diplomatiske leder Josep Borrell har anmodet Hamas om umiddelbar frigivelse av israelske gisler.[58]

    Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt formidlet samme formiddag Norges fordømmelse av angrepet på israelske sivile.[59] Søndag 8. oktober karakteriserte statsminister Jonas Gahr Støre hendelsene for et terrorangrep.[60] Støre ble kritisert av Vebjørn Selbekk for å ikke følge EU, USA og mange andre land i å definere Hamas som en terrororganisasjon.[61] Den mangeårige Midtøsten-korrespondenten Odd Karsten Tveit mente derimot at Støre ved å bruke ordet terror la et ullteppe over hendelsene.[62]

    Den norske Palestinakomiteen har karakterisert angrepet som en aksjon fremprovosert av demonstrasjoner fra befolkningen på Gazastripen, og at desperasjonen hos palestinerne er Israels ansvar.[63] Peder Martin Lysestøl som var med på å stifte organisasjonen og ledet den i perioden 1971 til 1973 skrev at «vi er imponert over dyktigheten og motet til Hamas-soldater og andre som nå lykkes med å gi den sionistiske okkupanten et nederlag».[64] Et av organisasjonens landsstyremedlemmer uttalte at hun «støtter palestinernes frigjøringskamp, uansett hvilken form den tar».[65] Dagen etter angrepet arrangerte de en demonstrasjon på Jernbanetorget i Oslo der det ble ropt slagord som «boikott Israel» og «fritt Palestina».[66] Den iranskfødte stortingspolitikeren Mahmoud Farahmand uttalte at det var usmakelig av Palestinakomiteen å omtale angrepet på sivile israelere som en frihetskamp, og mente at disse karakteristikkene spilte på lag med Irans ambisjoner om å utslette staten Israel.[67] Palestinakomiteens leder har i etterkant beklaget ordbruken, men nektet å bruke begrepet terror.[65][68]

    Demonstrasjon i Teheran til støtte for Hamas

    President for de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden Mahmoud Abbas har uttrykt støtte til palestinernes rett til å forsvare seg selv.[69] Regimet i Iran har uttalt at de stiller seg bak Hamas angrep som de mener er rettet mot områder som Israel okkuperer.[70] Den libanesiske gruppen Hizbollah lovpriste angrepet og kalte det et signal til arabiske stater som forsøker å normalisere forholdet til Israel.[71]

    I forbindelse med krigshandlingene uttalte leder for Den arabiske liga at «Israels stadige lansering av voldelig og ekstremistisk politikk er en tidsinnstilt bombe som frarøver regionen for enhver reell mulighet til stabilitet i overskuelig fremtid».[72] Fra Qatar og Saudi-Arabia har det kommet uttalelser om at Israel har hatt seg selv å takke for angrepene.[73]

    I Hellas har palestinske migranter feiret angrepene mot Israel sammen med andre muslimske migranter.[74] I New York demonstrerte pro-palestinske aktivister med slagord om å oppløse staten Israel samt tallet 700 som refererte til det bekreftede antall drepte på israelsk side.[75] I Tyskland demonstrerte også palestinere til støtte for Hamas, og organisasjonen Samidoun delte ut søtsaker på gaten for å feire «motstandskjempernes seier».[76] Retorikken ble kraftig fordømt av Petra Pau, visepresident i den tyske Forbundsdagen, som uttalte at «Alle som feirer disse forbrytelsene på gatene i Berlin eller på nettet, gjør seg selv til medskyldige».[77]

    FN[rediger | rediger kilde]

    Samme dag som angrepet startet ba Malta FNs sikkerhetsråd om hastemøte for å diskutere situasjonen.[78] 16. oktober fremmet Russland et forslag i FNs sikkerhetsråd, men det inneholdt ingen fordømmelse av Hamas og ble nedstemt.[79] Et alternativt forslag fra Brasil ble hindret ved at USA nedla veto.[80] Palestinernes FN-ambassadør uttalte at det var motbydelig at FN ikke klarte å ta ansvar for å stanse krigshandlingene.[80]

    Den 27. oktober ble det vedtatt en resolusjon etter forslag fra Jordan. Her ble det bedt om «En umiddelbar, varig og vedvarende humanitær våpenhvile som fører til opphør av fiendtlighetene». En del kritiserte teksten for at den manglet en tydelig fordømmelse av Hamas, noe som var årsaken til at de flere europeiske land, samt Canada og USA valgte å enten stemme mot eller ikke stemme. Norge, Frankrike og Spania var blant de vestlige landene som stemte for resolusjonen. Et mindretall på 14 land stemte imot, hvorav fire europeiske.[81][82] Canada lanserte et tillegg til resolusjonsteksten der angrepene fra Hamas ble omtalt som terrorhandlinger, men dette fikk ikke flertall. Selv om resolusjonen ikke er bindende reagerte Israel sterkt, og hevdet FN hadde mistet sin legitimitet og relevans ved å fatte en slik resolusjon.[83]

    FNs generalsekretær António Guterres har fordømt angrepet på sivile israelere, men har også hevdet at Israels mottrekk bryter med folkeretten ved at tilgang til humanitær hjelp nektes innbyggerne på Gazastripen.[84] Israel reagerte på at Guterres uttalte at terrorhandlingene ikke skjedde i et vakuum, og mente at dette var et forsøk på å rettferdiggjøre handlingene.[85]

    I en tale til sikkerhetsrådet 30. oktober kritiserte Israels FN-ambassadør dem for å ikke ha klart å bli enige om en fordømmelse av angrepene fra Hamas på sivile israelere.[86] Den amerikanske republikanske politikeren Newt Gingrich uttalte at FNs mangel på fordømmelse av Hamas-angrepene burde føre til at USA trakk sin økonomiske støtte til FN.[87]

    Økonomiske konsekvenser[rediger | rediger kilde]

    Angrepet medførte at den israelske valutaen shekel sank til sitt laveste nivå på flere år.[88]

    Oslo Børs styrket seg kraftig etter angrepet grunnet stigende oljepris.[89]

    EU-kommissær Olivér Várhelyi kunngjorde 9. oktober at EU kom til å fryse alle overføringer til de palestinske selvstyremyndighetene inntil videre som en følge av krigshandlingene. Det ble også varslet en gjennomgang av alle bistandsprosjekter.[90] Senere på dagen ble kunngjøringen endret til at det ikke var beordret noen stans i overføringene, men at disse ville bli gjennomgått.[91]

    Referanser[rediger | rediger kilde]

    1. ^ «Massivt angrep på Israel: − Taler for en langvarig og brutal krig». VG. 7. oktober 2023. 
    2. ^ «Islamic Jihad says it is fighting alongside Hamas». Jordan News. 7. oktober 2023. 
    3. ^ «Israel revises down death toll as deadly strikes hit Gaza facilities». France24. 10. november 2023. 
    4. ^ «International Reactions to the Hamas Attack on Israel». Washington Institute. 11. oktober 2023. 
    5. ^ «Israeli forensic teams describe signs of torture, abuse». Reuters. 15. oktober 2023. 
    6. ^ a b «Hamas has launched an unprecedented attack against Israel. Here’s what to know». CNN. 8. oktober 2023. 
    7. ^ «Why Gaza Doesn’t Have Bomb Shelters». Commentary. 14. juli 2014. 
    8. ^ «Hamas attack delivers major blow to Biden's push for Saudi-Israel normalization». Axios. 8. oktober 2023. 
    9. ^ «Netanyahu urges Israeli settlers not to ‘grab land illegally,’ following West Bank violence». CNN. 25. juni 2023. 
    10. ^ «Disputed site of Al-Aqsa Mosque a factor in Hamas attack on Israel». The Seattle Times. 7. oktober 2023. 
    11. ^ a b «Hamas Official Ghazi Hamad: We Will Repeat The October 7 Attack, Time And Again, Until Israel Is Annihilated; We Are Victims – Everything We Do Is Justified». The Middle East Media Research Institute (MEMRI). 24. oktober 2023. 
    12. ^ «Israel retaliation kills 230 Palestinians after Hamas operation». Al Jazeera. 7. oktober 2023. 
    13. ^ «- Datteren ble kidnappet på raveparty». Dagbladet. 8. oktober 2023. 
    14. ^ «Eksperter om bakkekrig på Gaza: – Nettopp det Hamas ønsker». Nettavisen. 11. oktober 2023. 
    15. ^ Dagens Næringsliv, 10. oktober 2023.
    16. ^ «Hamas launches surprise attack on Israel as Palestinian gunmen reported in south». The Guardian. 7. oktober 2023. 
    17. ^ «Angrepet var omfattende, planlagt og kom fra flere kanter: – Man kan lure på hvor israelsk etterretning har vært». Aftenposten. 7. oktober 2023. 
    18. ^ «How did Israel and the U.S. miss what Hamas was planning?». NBC News. 8. oktober 2023. 
    19. ^ «Egypt intelligence official says Israel ignored repeated warnings of ‘something big’». Times of Israel. 9. oktober 2023. 
    20. ^ «Iran Helped Plot Attack on Israel Over Several Weeks». Wall Street Journal. 8. oktober 2023. 
    21. ^ «Rakettangrep mot Israel: – Hamas har iverksatt militæroperasjon». NRK. 7. oktober 2023. 
    22. ^ «Israel: Hamas fighters appear to paraglide across border in released footage». Sky News. 7. oktober 2023. 
    23. ^ «Israel says Hamas 'launched a war' following rocket attacks». DW. 7. oktober 2023. 
    24. ^ «Hamas may have taken more than 100 Israeli hostages into Gaza». The Guardian. 8. oktober 2023. 
    25. ^ «Hamas says it is holding dozens of Israeli soldiers captured in surprise incursion». AP. 7. oktober 2023. 
    26. ^ «Women, children, and seniors believed to be among at least 100 Israeli hostages seized by Hamas and taken to Gaza». Business Insider. 8. oktober 2023. 
    27. ^ «Reuters-fotograf observerer flere drepte i gatene». NRK. 7. oktober 2023. 
    28. ^ «Familien til Shir Georgie (22) frykter hun er kidnappet». VG. 8. oktober 2023. 
    29. ^ «Shani Louk, whose naked body was paraded by Hamas fighters, was also possibly robbed. Her credit card was used in Gaza, report says.». Insider. 8. oktober 2023. 
    30. ^ «Israel-Palestine latest news: Hamas has taken hostages to Gaza, Israel confirms». The Telegraph. 7. oktober 2023. 
    31. ^ «Hostage situation in kibbutz dining hall said to be resolved, hostages rescued safely». Times of Israel. 8. oktober 2023. 
    32. ^ «IDF strikes 2 high-rise towers in Gaza used to house Hamas assets; terror group threatens Tel Aviv». Times of Israel. 7. oktober 2023. 
    33. ^ «Gaza receives largest aid shipment so far as deaths top 8,000 and Israel widens military offensive». AP News. 30. oktober 2023. 
    34. ^ «Can we trust casualty figures from the Hamas-run Gaza health ministry?». The Guardian. 27. oktober 2023. 
    35. ^ «Israel intensifies aerial strikes over Gaza, kills ‘terror operatives’. Top updates». Hindustan Times. 22. oktober 2023. 
    36. ^ «FN: – Angrepene mot flyktningleir kan være krigsforbrytelser». NRK. 1. november 2023. 
    37. ^ «‘Children were carrying other injured children’: Witness describes aftermath of Israeli strike on Gaza refugee camp». CNN. 1. november 2023. 
    38. ^ «Jabalia: Israel air strike reportedly kills dozens at Gaza refugee camp». BBC. 1. november 2023. 
    39. ^ «WHO statement on attack on Al Ahli Arab Hospital and reported large-scale casualties». Verdens Helseorganisasjon. 17. oktober 2023. 
    40. ^ «Israel did not strike Gaza hospital, Canada says». Reuters. 22. oktober 2023. 
    41. ^ «Some unverified reports of atrocities by Israel and Hamas have spread widely. Why?». The Guardian. 31. oktober 2023. 
    42. ^ «French intelligence points to Palestinian rocket, not Israeli airstrike, for Gaza hospital blast». AP News. 21. oktober 2023. 
    43. ^ «‘We need to conquer Gaza’: Netanyahu faces demands for ground offensive». Financial Times. 9. oktober 2023. 
    44. ^ «15 soldiers killed in battles inside Gaza; another by mortar shell at border». Times of Israel. 1. november 2023. 
    45. ^ «Avskyelig angrep på Israel». Stavanger Aftenblad. 8. oktober 2023. 
    46. ^ «Hizbollah: Angriper israelsk-kontrollert område med artilleri og raketter». E24. 8. oktober 2023. 
    47. ^ «Houthi-gruppen bekrefter angrep mot Israel». ABC Nyheter. 1. november 2023. 
    48. ^ «Operation Swords of Iron: Israel hits 100 dead and 900 injured». Jerusalem Post. 7. oktober 2023. 
    49. ^ «Hamas surprise attack out of Gaza stuns Israel and leaves hundreds dead in fighting, retaliation». The News Tribune. 7. oktober 2023. 
    50. ^ «Minst 700 israelere skal være drept i Hamas-angrep». Dagsavisen. 8. oktober 2023. 
    51. ^ Lefdal, Henrik Thorsnes; Lode, Sindre Camilo (7. oktober 2023). «Palestina: 198 palestinere drept». TV 2 (norsk). Besøkt 7. oktober 2023. 
    52. ^ «Israel Battles Militants as Netanyahu Warns of a Long War». New York Times. 8. oktober 2023. 
    53. ^ «Bodies of 1,500 Hamas fighters found in Israel». The Telegraph. 10. oktober 2023. 
    54. ^ «Shocking frontline footage shows Israeli navy wiping out full-throttle Hamas sea attack». The Express. 7. oktober 2023. 
    55. ^ «Ukraine’s Zelensky on ‘horrible’ Hamas attack: ‘Israel’s right to self-defense is unquestionable’». Times of Israel. 7. oktober 2023. 
    56. ^ «Biden Condemns Terrorist Attacks In Israel, Offers Full U.S. Support». Time. 7. oktober 2023. 
    57. ^ «'Terrorism in its most despicable form': World leaders unite to condemn unprecedented attack on Israel by Hamas». 9news. 7. oktober 2023. 
    58. ^ «EU Diplomacy Head Josep Borrell Calls for Immediate Release of Hostages». BNN. 7. oktober 2023. 
    59. ^ «Huitfeldt: – Norge fordømmer på det sterkeste angrepene på israelske sivile». Bergens Tidende. 7. oktober 2023. 
    60. ^ «Støre: − Israel er utsatt for et terrorangrep». VG. 8. oktober 2023. 
    61. ^ «Hvor mange jøder må Hamas drepe før ⁦Støre vil kalle dem terrorister?». Nettavisen. 10. oktober 2023. 
    62. ^ Kallelid, Madeleine Hatlo, Magnus (9. oktober 2023). «Reagerer på ordbruk». dagbladet.no (norsk). Besøkt 9. oktober 2023. 
    63. ^ «Mener Hamas har tatt israelerne med buksene nede. Nå frykter de fortsettelsen». Dagsavisen. 7. oktober 2023. 
    64. ^ «- Kaller jødejakt frihetskamp». Dagbladet. 9. oktober 2023. 
    65. ^ a b «Reagerer på NRK-intervju: – Kvalmende». Nettavisen. 9. oktober 2023. 
    66. ^ «To hundre møtte opp til demonstrasjon på Jernbanetorget». Vårt Oslo. 8. oktober 2023. 
    67. ^ «Usmakelig beskrivelse av voldsbruken mot sivile israelere». Nettavisen. 9. oktober 2023. 
    68. ^ ««Debatten»: Nekter for «terror»: – Sjokkerende». Nettavisen. 10. oktober 2023. 
    69. ^ «Palestinians have right to defend themselves, says President Mahmoud Abbas». Firstpost. 7. oktober 2023. 
    70. ^ «Iran backs large-scale Palestinian operation against Israel». Tehran Times. 7. oktober 2023. 
    71. ^ «Hezbollah praises Hamas, says attack is message to Arab countries normalizing ties with Israel». Times of Israel. 7. oktober 2023. 
    72. ^ «World reacts to Hamas attack on Israel». DAWN. 7. oktober 2023. 
    73. ^ «Saudi Arabia, Qatar, Iran say Israel has only itself to blame for Hamas attacks». The Hill. 7. oktober 2023. 
    74. ^ «"Allahu akbar": Palestinians in Samos celebrate Hamas attack on Israel». Greek City Times. 7. oktober 2023. 
    75. ^ «Chanting ‘700,’ pro-Palestinian activists in New York fete Hamas attack». Times of Israel. 9. oktober 2023. 
    76. ^ «Palästinenser-Netzwerk feiert Hamas-Angriff». ZDF. 7. oktober 2023. 
    77. ^ «Der Hass auf Juden wächst und wandert ein». BZ Berlin. 8. oktober 2023. 
    78. ^ «Malta asks UN security council for meeting following attacks on Israel - diplomats». Jerusalem Post. 7. oktober 2023. 
    79. ^ «Russia push for UN Security Council action on Israel, Gaza fails». Reuters. 17. oktober 2023. 
    80. ^ a b «UN Security Council fails again to address Israel-Hamas war, rejecting US and Russian resolutions». AP News. 26. oktober 2023. 
    81. ^ «Barth Eide om svensk og dansk Gaza-nei: – Skulle gjerne hatt dem med». www.vg.no. 29. oktober 2023. Besøkt 29. oktober 2023. 
    82. ^ «– Norge har skilt lag med store deler av Europa». VG. 28. oktober 2023. 
    83. ^ «UN overwhelmingly calls for aid truce between Israel and Hamas». Reuters. 28. oktober 2023. 
    84. ^ «FN-sjefen slår alarm: – Klare brudd på den humanitære folkeretten i Gaza». TV 2. 24. oktober 2023. 
    85. ^ «Israel accuses UN chief of justifying terrorism for saying Hamas attack ‘didn’t happen in a vacuum’». AP News. 26. oktober 2023. 
    86. ^ «Israel til FNs sikkerhetsråd: Noen av dere har ikke lært noe de siste 80 årene». VG. 31. oktober 2023. 
    87. ^ «It’s time to defund the UN». The Telegraph. 2. november 2023. «Americans cannot be expected to support a functionally pro-terrorist organisation» 
    88. ^ «Israeli Shekel falls to new multi-year low vs US Dollar». FX Street. 9. oktober 2023. 
    89. ^ «Kraftig oppgang for Oslo Børs». Dagens Næringsliv. 9. oktober 2023. 
    90. ^ «Ut mot meldinger: - Ikke riktig». Dagbladet. 9. oktober 2023. 
    91. ^ «EU snur – stanser ikke utbetalinger til palestinske myndigheter». ABC Nyheter. 9. oktober 2023. 

    Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

    Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hamas’_angrep_på_Israel_oktober_2023&oldid=24092847»