Korsfarerstat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
1099jerusalem.jpg
Korstogene

Korsfarerstatene var områder styrt av vesteuropeere i det østlige middelhavsområdet under korstogene fra 11. til 13. århundre.

Korsfarerstat i Midtøsten
Byzantium1204.png

Spania[rediger | rediger kilde]

Da statene på Den iberiske halvøy var opptatt med den såkalte «Reconquista» dukket det opp mange forskjellige riker, som blant annet Kongedømmet Valencia

Levanten[rediger | rediger kilde]

Fire korsfarerstater ble opprettet i Levanten umiddelbart etter Det første korstog:

Kypros[rediger | rediger kilde]

Under Det tredje korstog ble Kongedømmet Kypros opprettet. Rikard I av England (Rikard Løvehjerte) erobret Kypros mens han var på vei til Det hellige land, og øya ble styrt av etterkommerne av Jerusalems konger helt til 1489.

Hellas[rediger | rediger kilde]

Under Det fjerde korstog ble deler av Det bysantinske riket delt i fem stater:

Det fjerde korstoget hadde erobringen av Konstantinopel som mål, for derved å skifte byens tilknytning fra ortodoks til katolsk kristendom, men før dette ble gjennomført ble byen gjenerobret av Keiserriket Nikea i 1261. Korsfarerstatene i Hellas ble erobret, dels av Despotatet Epirus og dels av Det andre bulgarske rike. De andre korsfarerstatene ble erobret av Det osmanske rike. I tillegg opprettet venetianerne Hertugdømmet Arkipelaget i Egeerhavet etter fjerde korstog. Thessaloniki og Det latinske imperiet ble tatt av bysantinerne. Etterkommere av korsfarerne styrte Athen og Peloponnes/Morea inntil det 15. århundre, da området ble tatt av osmanene.

Preussen[rediger | rediger kilde]

Under det nordlige korstogene opprettet Den tyske orden en stat som senere ble til Preussen.