Krigen i Gaza 2023–2024

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Krigen i Gaza 2023–2024

Kart over krigen på Gaza og i det sørlige Israel 2023–2024.
Dato2023
StedSør-Israel og Gaza
Stridende parter
Hamas Israels flagg Israel
Enheter involvert
* Izz ad-Din al-Qassam-brigadene
  • Al-Quds-brigadene
  • Abu Ali Mustafa-brigadene
  • National Resistance Brigades
  • * Israels forsvar
  • Israels politi
  • Shin Bet
  • Tap
    Gaza
  • 34 900 drepte[1]
  • Israel
  • 1139 drepte[2]
  • Angrep på sivile i Kibbutz Mefalsim
    Al-Aklouk-tårnet, boligkompleks i Gaza by ødelagt i et israelsk luftangrep 8. oktober 2023.

    Krigen i Gaza 2023–2024 er en pågående krig mellom Israel og i hovedsak Hamas. Krigen ble utløst om morgenen 7. oktober 2023 med angrep på Israel fra Gaza av den palestinske gruppen Hamas’ militære fløy al-Qassam-brigadene,[3] støttet av Islamsk Jihad[4] og andre grupper. Da de trakk seg tilbake til Gaza, hadde de med seg omkring 240 gisler og etterlot seg omkring 1200 drepte voksne og barn i det som regnes som det største massakren på jøder siden holocaust. Israel svarte med å innføre blokade av Gaza og erklære Hamas krig, og innen få timer startet de bombingen av mål i Gaza. Egyptiske myndigheter holder grensen stengt og slipper ikke flyktninger inn på Sinai. Den 27. oktober startet Israels bakkeinvasjon av Gaza. Per 10. mai 2024 var det rapportert om 34 900 drepte palestinere på Gaza fra helsemyndighetene der.[5]

    Den iranskstøttede Houtimilitsen i Jemen startet med rakett- og droneangrep mot Israel og skip i Rødehavet. Fra Libanon og Syria har den iranskstøttede Hizbollah-geriljaen sendt droner og skutt rakettartilleri. På Vestbredden har uroen og bosetteraktiviteten økt. USA har sendt hangarskip til regionen, og iranskstøttede bevegelser i Syria og Irak har angrepet amerikanske mål i Syria.

    Det er antatt at den egyptiske regjeringen ser det som gunstig at Hamas blir fjernet.[6] Samtidig har landets etterretning opprettholdt en kanal til Hamas og har vært sentral i forhandlinger om våpenhvile.[7][8] Egyptiske myndigheter har ikke fordømt Hamas etter 7. oktober-angrepet.[9][10]

    Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

    Israel erobret Gaza i seksdagerskrigen i 1967 og har okkupert området siden. I 2005 avviklet Ariel Sharons regjering bosetningene og trakk ut de israelske styrkene.[11] Okkupasjonen regnes likevel for å være opprettholdt av det internasjonale samfunnet fordi Israel kontrollerer alle veier ut av Gaza og opprettholder en sjøveis blokade. Rafah-overgangen kontrolleres av Egypt og overvåkes av israelske myndigheter.[12]

    Hamas ble opprettet i 1987 som en palestinsk militant motstandsgruppe med et uttalt mål om å utslette eller oppløse staten Israel. Gruppen har bakgrunn i Det muslimske brorskap. Gruppen har kategorisk avvist fredsforhandlinger med Israel som de betrakter som en illegitim stat, og var også motstandere av Oslo-avtalen.[13][11] I 2017 ble den offisielle ordlyden i charteret moderert til å akseptere en tostatsløsning, men ambisjonen om å frigjøre hele Palestina ble stående.

    Hamas inngår i en løs sammenslutning av ikkestatlige og statlige aktører som er Israels viktigste fiender og militære motstandere i regionen. Andre medlemmer av denne uformelle grupperingen er Hizbollah i Libanon, Assad-regimet Syria, Iran og houthiene i Jemen samt sjiamilitser i Syria og Irak. Det er særlig Iran som støtter de ikkestatlige aktørene. Iran og houthiene er involvert av taktiske grunner og i liten grad motivert av palestinernes situasjon, ifølge Jacob Høigilt ved UiO. Ifølge Erik Skare ved UiO er alliansen med Iran og sjiamuslimske aktører motivert av tilgang til økonomisk støtte og tilgang til oppholdssted utenfor Gazastripen.[14]

    Etter at Israel trakk seg ut av Gazastripen i 2005 overtok Den palestinske selvstyremyndigheten kontrollen. I 2006 ble det avholdt valg på Gaza og Vestbredden etter initiativ fra USA og FN. Ved valget vant Hamas flertall, men resultatet ble ikke anerkjent av det internasjonale samfunnet. I 2007 overtok Hamas Gaza med makt.

    Målt etter FNs levekårsindeks hadde Palestina samlet ved krigens begynnelse en HDI på 0,716, under de nærliggende statene Libanon, Jordan og Egypt,[15] og har vært sterkt avhengig av ekstern bistand. Etter flere tidligere avstengninger, innførte Israel og Egypt en blokade da Hamas tok makten, og Hamas svarte med rakettangrep. Etter bordingen av Gaza-konvoien i 2010 og internasjonalt press, ble blokaden lettet. Det er svært høy arbeidsledighet på Gazastripen, og det har vært økonomisk lukrativt for innbyggerne å kunne ta seg arbeid i Israel. I 2001 ble adgangen stengt, og senere har sterke begrensinger i antall arbeidstillatelser og hyppige og uforutsigbare stengninger av grenseoverganger vanskeliggjort slikt arbeid. I 2022 var det begrenset til 17 000 arbeidstillatelser for palestinere fra Gaza, økt fra 7000 året før.[16]

    Det har vært flere væpnede konflikter mellom Hamas og Israel, gjerne kjennetegnet ved rakettskyting fra Hamas og flyangrep fra Israel, særlig i 2008–09, 2014, og 2021, med henholdsvis 1400, 2100 og 243 drepte på palestinsk side. Grenseprotester i 2018–19 ga 223 drepte demonstranter.

    Den politiske og økonomiske støtten til Gaza og Hamas har vært omstridt, da verken Israel eller de arabiske nabostatene har hatt ønske om at Hamas skal ruste opp militært. På ulike måter, og med støtte fra Iran, har likevel Hamas klart å bygge opp et betydelig arsenal av raketter og andre våpen, og har prioritert bygging av angrepstunneler og utskytningsramper fremfor tilfluktsrom for sivilbefolkningen.[17] Forut for angrepet i 2023 hadde Qatar holdt igjen bistand til Gaza. Samtidig pågikk en normaliseringsprosess mellom Israel og Saudi-Arabia hjulpet av USA.[18]

    Etter at en ny høyreorientert regjering ble valgt i Israel har voldshandlinger mellom bosettere og palestinere på Vestbredden eskalert, og Israel har blitt anklaget for å ikke slå hardt nok ned på vold fra jødiske bosettere.[19] I tillegg har israelske begrensninger for tilkomst til Al-Aqsa-moskeen i Jerusalem skapt frustrasjon blant palestinerne.[20]

    Vi må lære Israel en lekse, og vi vil gjøre dette igjen og igjen. Al-Aqsa-flommen er bare den første i rekken, og det vil bli en annen, en tredje, en fjerde, fordi vi har innstillingen, besluttsomheten og evnen til å kjempe. Må vi betale en pris? Ja, og vi er klare til å betale den. Vi kalles en nasjon av martyrer, og vi er stolte av å ofre martyrer.

    Hamas-talsmann Ghazi Hamad [21]

    Hamas betegnet krigshandlingene som et angrep på okkupasjonsmakten.[22][13] Et av målene Hamas har uttalt har vært å få frigitt palestinere som holdes fengslet av Israel.[23] I et TV-intervju uttalte Hamas-talsmann Ghazi Hamad at angrepet 7. oktober 2023 bare var det første i rekken, og at målet var å utslette Israel som stat. Dette fordi han mener at landet utgjør både en sikkerhetsmessig, militær og politisk katastrofe for arabere og de muslimske landene.[21]

    Det er flere hypoteser om Hamas’ umiddelbare motiver for angrepet. I bunnen ligger at Hamas mener at Israel utgjør både en sikkerhetsmessig, militær og politisk katastrofe for arabere og de muslimske landene.[21] Det vektlegges at Hamas ønsket å gjenetablere seg som palestinernes viktigste militære styrke og overta innflytelse fra Den palestinske selvstyremyndigheten. Andre teorier legger til grunn at Hamas ønsket å sabotere normaliseringen mellom Israel og de andre landene i Midt-Østen, særlig Saudi-Arabia, gjennom å provosere Israel til et brutalt motangrep med påfølgende tap av sivile palestinske liv.[24][25]

    Ami Ayalon, tidligere kommandant for Israels marine og sjef for Shin Bet, har uttrykt at Hamas med angrepet ønsket å sabotere tilnærmingen mellom Israel og Saudi Arabia, og vise at aktørene må ta hensyn til palestinerne. Ayalon mener at Hamas lykkes med å nå dette målet med angrepet.[26]

    I en undersøkelse gjennomført av Palestinian Center for Policy and Survey Research (PCPSR) kom det frem en overveldende støtte til angrepene i den palestinske befolkningen. 72 % av de intervjuede mente at det var riktig av Hamas å gå til angrep på Israel. 80 % mente at det ville være en krigsforbrytelse å drepe kvinner og barn i sine hjem, men bare 10 % trodde at Hamas hadde begått slike krigsforbrytelser 7. oktober.[27]

    Tidslinje[rediger | rediger kilde]

    Angrepet 7. oktober 2023[rediger | rediger kilde]

    Angrepet på Israel har av Hamas blitt kalt for Operasjon al-Aqsa-storm og ble innledet dagen etter 50-årsdagen for Jom Kippur-krigen. Fra mange land har det blitt omtalt som et terrorangrep,[28] Til tross for et svært godt utbygd etterretningsapparat, skjedde angrepet overraskende på Israel. Angrepet skjedde i alle sfærer, på bakken, i luften til vanns og i media. Angriperne gikk målrettet etter sivile. Mange ble utsatt for tortur og det er avdekket tilfeller av voldtekt.[29] På israelsk side ble omkring 1140 drept, inkludert deltakere på to musikkfestivaler. Omkring 240 ble fraktet til Gazastripen som gisler.

    Overraskelsesmomentet[rediger | rediger kilde]

    Som under Jom Kippur-krigen, kom angrepet svært overraskende på Israel.[30] Til tross for at Israel regnes for å ha blant de aller beste systemer for etterretning fremsto både det israelske forsvaret totalt uforberedt.[31] Heller ikke amerikansk etterretning hadde fanget opp signaler om et forestående angrep.[32] Egyptisk etterretning hevdet at Israel gjentatte ganger hadde ignorert meldinger om at Hamas hadde «noe stort» på gang.[33] Israelske grensevakter skal også ha rapportert om aktiviteter nær grensegjerdene som kunne se ut som forberedelser til et angrep, men hevdet at de ikke ble tatt på alvor.[34]

    Angrepet[rediger | rediger kilde]

    Kjøretøy skadet av rakettangrep i Rishon LeZion

    Angrepet ble planlagt av en liten gruppe Hamas-veteraner, trolig var Yahya Sinwar (Hamas-sjef på Gaza-stripen) og Mohammed Deif (leder for al-Qassam-brigaden og elitestyrken Nukhba) de sentrale. Verken Iran eller Hamas' utenlands ledelse antas å ha vært informert om detaljer, og svært få Hamas-mannskaper visste hva som skulle skje. Ordrene ble gitt muntlig for at operasjonen ikke skulle bli avslørt av israelske myndigheter.

    Klokka 4 om morgenen ble de første ordrene gitt om å ta med våpen og ammunisjon til et fastsatt oppmøtested hvor tyngre våpen og mer ammunisjon ble fordelt. Klokka 6 kom de konkrete instruksene om gjennomføringen av angrepet: Noen enheter skulle holde stillingen mot israelske styrker, andre hadde i oppdrag å ta gisler. Lite tyder på at Hamas forsøkte å holde territorium.[35] Hamas utstyrte angriperne med GoPro-kamera for å dokumentere angrepet, og redigerte opptak fra disse ble publisert av Hamas som ledd i informasjonskrigen.[35]

    Det israelske forsvaret var dårlig posisjonert for et slikt massivt angrep. Militærbasen Reim var underbemannet på grunn av ferie. Selv en time etter at angrepet begynte, forsto ikke Israels militære overkommando at et stort angrep var i gang. Styrkene i felt brukte sosiale media for å få oversikt over situasjonen og brukte nyhetsmeldinger for å lokalisere angriperne. En del soldater improviserte og tok egne initiativ av mangel på ordrer. Hamas satte opp sperringer og bakhold langs hovedveien der forsterkninger var på vei.[36]

    Ifølge Hamas ble rundt 5 000 raketter ha blitt skutt mot mål i Israel i løpet av morgentimene 7. oktober. Angrepene fortsatte i dagene som fulgte.

    Stridende fra Hamas og øvrige grupper tok seg inn i Israel gjennom grensegjerdet, ved amfibieoperasjoner til sjøs og i lufta med paraglidere. Etter å ha forsert militære poster, angrep de sivile i kibbutzer og tettsteder, og tok blant annet kontroll over politistasjonen i byen Sderot.[37][38]

    Utover dagen begynte det å komme bilder fra tettsteder sør i Israel der militante Hamas-soldater hadde skutt og drept sivile langs gatene.[39] Blant åstedene var festivalområdet Re’im i nærheten av grensen mot Gaza. Ifølge israelske styresmakter skal det ha blitt funnet 260 drepte på dette stedet hvor det ble arrangert en rave-festival, i hovedsak med ungdom som deltakere.[40][41]

    På kvelden 7. oktober ble det meldt om to pågående gisselsituasjoner i Israel, en av disse var rundt femti personer som ble holdt fanget på kibbutzen Be'eri.[42] Utpå natten kom nyheten om at disse gislene var blitt befridd av israelske soldater.[43]

    Angrepene 7. oktober medførte at et stort antall israelere ble evakuert fra områdene som ligger nær Gaza, ifølge IDF gjaldt dette en halv million mennesker.[44] Først etter tre dager hadde den israelske hæren gjenopprettet kontroll.

    Drepte[rediger | rediger kilde]

    I midten av desember ble det meldt at angrepet hadde etterlatt seg 1139 drepte, nedjustert fra 1400 som opprinnelig ble rapportert. Av disse var 373 militære (for en del utenom tjeneste), politi og sikkerhetsstyrker. 766 var sivile. I tillegg var fem savnet. Av de sivile var 71 utenlandske statsborgere, hovedsakelig fremmedarbeidere fra Thailand. 36 var barn, hvorav ett spedbarn og til sammen 20 under 15 år. Påstander om 40 drepte spedbarn og om halshuggede spedbarn ble tilbakevist.[45]

    Hamas har ikke gitt noen anslag på hvilke tap palestinske militante har lidd i kamper inne i Israel. Israel har oppgitt å ha funnet mer enn 1500 drepte.[46], i tillegg til at et antall Hamas-krigere ble skutt i senk i forsøk på å entre Israel sjøveien.[47]

    Bortførte[rediger | rediger kilde]

    Plakater med oppfordringer til å frigi israelske gisler

    Over 240 ble tatt som gisler og ført til Gaza. Blant gislene var det både militære og sivile, småbarn og pensjonister og utenlandske statsborgere, blant annet gjestearbeidere fra Thailand og Filippinene.[48][49][50]

    Seksualisert vold[rediger | rediger kilde]

    Det kom tidlig rapporter på at flere israelske kvinner var blitt voldtatt eller utsatt for annen seksuell mishandling. Israelsk etterretning hevdet at det var grunn til å tro at Hamas hadde oppfordret til seksualisert vold som dermed var å regne som systematisk.[51] 8. januar 2024 gikk FNs ekspertgruppe ut og påtalte menneskerettighetsbruddene knytta til blant annet seksualisert vold, og viste til at antallet ofre og planlegginga tilsa at de burde undersøkes som forbrytelse mot menneskeheten.[52] I mars 2024 ble hendelsene stadfestet av FN etter at en gruppe FN-eksperter hadde gått gjennom bevismaterialet.[53]

    Luftangrep på Gazastripen[rediger | rediger kilde]

    Ødeleggelser etter israelske luftangrep i Gaza by 9. oktober 2023.

    Fra Israels regjering ble det tidlig varslet at det ville komme kraftige motangrep med mål om å utslette Hamas. Fra 7. oktober til våpenhvilen 24. november gjennomførte Israel historiens mest intense flyangrep, målt i antall sortier.

    På kvelden 7. oktober ble det meldt at det israelske forsvaret, etter advarsler til beboerne, hadde bombet og lagt i grus to høyhus i Gaza som ifølge Israel skal ha blitt brukt av Hamas.[54] Ifølge myndighetene på Gazastripen ble 198 palestinere drept i israelske luftangrep mot mål på Gazastripen samme dag som krigshandlingene ble iverksatt,[55] oppjustert dagen etter til 413 drepte.[56]

    Etter flere dagers bombing, varslet Israel 13. oktober sivilbefolkningen på Gaza om å evakuere sør for Wadi Gaza innen 24 timer. Hamas beordret dem til å bli. De fleste samlet seg i og nær Rafah ved grensen til Egypt; folketallet i Rafah økte med over 1 million tidlig i 2024.[57] Grensa mot Egypt ble stengt, og bare utenlandske statsborgere og skadde ble sluppet over.[58]

    Blokade av Gazastripen[rediger | rediger kilde]

    Etter at Hamas angrep Israel 7. oktober 2023, gikk Israel til total blokade av Gazastripen 9. oktober 2023 med stopp av innførsel av mat, medisiner, drivstoff og strøm.[59][60] Før blokaden 9. oktober gikk det daglig cirka 500 lastebiler inn i Gaza med nødhjelp.[61] Den 21. oktober 2023 ble grenseovergangen i Rafah åpnet for 51–54 lastebiler med nødhjelp i løpet av to dager.[62][61] Fram til 2. november hadde 272 lastebiler kommet inn.[60]

    Bakkeoperasjon i Gaza[rediger | rediger kilde]

    Israel mobiliserte raskt flere hundre tusen soldater og reservister, og både israelske medier og internasjonale eksperter antok at det ble planlagt en omfattende bakkeoperasjon på Gazastripen.[63] Bakkeoperasjonen lot imidlertid vente på seg og først 27. oktober ble denne iverksatt.[64]

    Våpenhvile 24. november – 1. desember[rediger | rediger kilde]

    24. november ble det inngått våpenhvile der Hamas skulle løslate gisler mot at Israel løslot politiske fanger. 28. november anklaget både Israel og Hamas hverandre for å bryte våpenhvilen, men den ble allikevel forlenget. Til sammen hadde Hamas før 15. desember løslatt 110 gisler og åtte levninger. Israel antok at de satt igjen med 132 gisler, inkludert 19 som var antatt døde.[65]

    Fortsatte krigshandlinger[rediger | rediger kilde]

    Etter våpenhvilen fortsatte operasjonene og ble utvidet til sørlige deler av Gaza.

    Operasjonene nord i Gaza[rediger | rediger kilde]

    Etter våpenhvilen fortsatte operasjonene på begynnelsen av desember i Shuja’iyya øst i Gaza by og lenger nord ved Jabalia.

    Tidlig i desember dukket bilder av tilfangetatte palestinere lengst nord på Gazastripen opp i israelske medier, og det ble hevdet av flere døde i israelsk fangenskap.[66]

    Under operasjonen i Shuja’iyya ble tre flyktende israelske gisler skutt og drept av israelske styrker.[67]

    I januar 2024 reduserte Israel aktiviteten i de nordlige områdene av Gazastripen, etter at de hevdet at Hamas var nedkjempet der.

    Khan Younis-offensiven[rediger | rediger kilde]

    Om kvelden 4. desember hadde kampene på bakken ifølge IDF nådd sentrum av Khan Younis, den største byen på den sørlige delen av Gazastripen hvor Hamas ble regnet for å ha en betydelig tilstedeværelse.[68] Søndag 7. april 2024 erklærte IDF at de hadde avsluttet operasjonen i Khan Younis og trukket bakkestyrkene tilbake, etter at den flere måneder lange operasjonen hadde etterlatt mye av byen i ruiner. Operasjonen var utført av deres 98. divisjon, som var utvidet med støtteledd spesifikt for å bekjempe Hamas i Khan Younis.[69]

    Netzarim-korridoren[rediger | rediger kilde]

    Sør for Gaza by bygde Israel i begynnelsen 2024 en korridor til kysten som kuttet Gaza-stripen i to, kalt Netzarim-korridoren etter en tidligere bosetning i området. Bygninger i ett én kilometer bredt belte på begge sider av veien er demolert og etablert som buffersone, inkludert deler av Det tyrkisk-palestinske vennskaps sykehus. FNs høykommissær for menneskerettigheter har uttalt at slik destruering av sivil infrastruktur kan utgjøre en krigsforbrytelse. Korridoren knyter an til Al Rashid-veien langs kysten. IDF har signalisert at de vil fortsette å holde korridoren etter at militære aksjoner i området er avsluttet.[70][71]

    Rafah-offensiven[rediger | rediger kilde]

    Israel erklærte i februar 2024 at de forberedte en offensiv mot Rafah. [72] Da var det 1,5 millioner i og rundt byen som vanligvis har rundt 250.000 innbyggere.[57] Flere land advarte Israel mot å gå inn i byen og fryktet blodbadet det kunne føre med seg.[73] Våpenhvileforhandinger mellom Israel og Hamas i april-mai førte ikke fram. Al-Mawasi-området ble utpekt som evakueringsmål med løfter om at feltsykehus skulle komme på plass.

    USA har flere ganger uttrykt bekymring over overdreven maktbruk fra israelsk side, og 9. mai varslet president Biden igjen stans i våpensendinger til Israel dersom de satte i gang en større offensiv mot Rafah by. [74]

    Mandag 6. mai beordret IDF evakuering av de østlige delene av Rafah. Etter flyangrep natt til tirsdag 7. mai, rykket en israelsk panserbrigade inn og tok kontroll over Rafah-overgangen, den eneste overgangen mellom Gaza og Egypt. Med Kerem Shalom-overgangen stengt siden et bombekasterangrep søndag 5. mai, var dermed de to viktigste adgangene for nødhjelp til Gaza stengt.[75]

    10. mai ble sykehussituasjonen i Rafah-området beskrevet som prekær etter at det største av tre sykehus i byen, Abu Youssef al-Najjar-sykehuset, ble evakuert tirsdag 7. mai. Den israelske offensiven hadde også kuttet adgangen til det nærliggende europeiske Gaza-hospitalet i Khan Younis, hvor kritisk kirurgi ble henvist, samt Rafah- og Krerem Shalom-overgangene som ble brukt til evakuering av pasienter. De to gjenværende sykehusene var overbelastet, og en lege der omtalte situasjonen som katastrofal.[76]

    Ny offensiv i nord[rediger | rediger kilde]

    Lørdag 11. mai startet IDF en ny offensiv mot Jabalia nord på Gazastripen, hvor Hamas hadde regruppert. Stridsvogner rykket inn i retning Jabalialeiren og Wafa meldte om drepte etter flyangrep mot Jabalia by og leir. Amblansesjåfører rapporterte at 20 drepte sivile var fraktet til Kamal Adwan-sykehuset. Søndag 12. mai hadde IDF også operasjoner i retning Zeitoun-området, øst i Gaza by. Sivile var instruert til å evakuere til vestlige bydeler.[77]

    Andre fronter[rediger | rediger kilde]

    I sin erklæring ved utbruddet av krigshandlingene oppfordret Hamas palestinere i andre regioner til å slutte seg til kampen mot Israel.[78] Hizbollah i Libanon og Syria, Houthi-militsen i Jemen og andre ikke-statlige grupper i Syria og Irak har i ulik grad svart på oppfordringen. Iran har støttet organisasjonene, og i april 2024

    Vestbredden[rediger | rediger kilde]

    Konfliktnivået på Vestbredden økte betraktelig siden invasjonen. Volden fra de israelske bosetterne økte spesielt mye

    Libanon[rediger | rediger kilde]

    Tilhengere av Hizbollah som hører på en tale av Hizbollah-leder Hassan Nasrallah i Beirut den 3. november 2023.

    Fra Libanon har Hizbollah siden søndag 8. oktober 2023 jevnlig angrepet med rakettartilleri og droner, og Israel svart ved å angrip mål i Libanon. 80 000 personer er evakuert fra det nordlige Israel og de okkuperte Golanhøydene, og 76 000 på libanesisk side.[79][80] På libanesisk side er det rapportert at mennesker er evakuert som følge av krigshandlingene.[81]

    Søndag 8. oktober ble det skutt med artilleri fra Libanon og inn mot Golanhøydene, noe Hizbollah tok på seg ansvaret for. Israel skal ha besvart ilden.[82] Angrepene i nord fortsatte og i desember 2023 ble det meldt at raketter fra Hizbollah hadde ødelagt halvparten av husene i kibbutzen Manara som ligger nær den libanesiske grensen.[83] Israel skal ha gjennomført målrettede angrep inne i Libanon mot militsens ledelse, og 8. januar ble nestkommanderende for Hizbollahs Radwanstyrke Wissam al-Tawil drept.[84] Per januar 2024 skal totalt minst 140 av militsens soldater være drept.[85]

    Jemen[rediger | rediger kilde]

    Det gresk-eide bulkskipet Zografia ble utsatt for et rakettangrep fra Houthi-militsen 16. januar 2024

    Houthi-militsen i Jemen har bekreftet å ha skutt raketter mot Israel.[86] De har også angrepet sivile skip i Rødehavet under påskudd av at disse hadde forbindelser til Israel, noe som utløste Operation Prosperity Guardian, en USA-ledet operasjon der houthi-militsen i Jemen har blitt konfrontert med luftangrep.[87] Tankskipet «Blaamanen» i flåten til det norske rederiet Hansa Tankers er blant skipene som har blitt angrepet.[88]

    Houthi-militsens angrep på skip i Rødehavet har fått mange rederier til å dirigere sine skip rundt Afrika, en omvei som øker tidsbruk og kostnader for skipsnæringen.[89]

    Syria og Irak[rediger | rediger kilde]

    28. januar 2024 ble en amerikansk militærbase i Jordan utsatt for et droneangrep. Tre soldater ble drept og mer enn tretti såret i det som antas å være et angrep fra en iranskstøttet sjiamuslimsk milits.[90] USA og Storbritannia har besvart dette med angrep mot et større antall mål i Syria, Irak og Jemen.[91]

    Iran[rediger | rediger kilde]

    Iran har aktivt støttet de ikke-statlige gruppene som ligger i krig med Israel. Den 1. april 2024 angrep Israel Irans ambassadekompleks i Damaskus, Syria. Angrepet la en et konsulatbygg i ruiner og tok livet av 16 personer, inkludert brigadegeneral Mohammad Reza Zahedi og sju andre offiserer i Irans revolusjonsgarde. To sivile ble også drept i angrepet.

    Den 13. april gjengjeldte Iran angrepet. Til sammen 170 selvmordsdroner, 30 kryssermissiler og 120 ballistiske missiler ble sendt mot Israel fra Revolusjonsgarden i Iran, Al-Hashd al-Shaabi i Irak, Hizbollah i Libanon og Houthi-militsen i Jemen. De aller fleste ble skutt ned av Israel med hjelp fra USA, Storbritannia, Frankrike og Jordan, men noen få missiler slo ned i Israel. Det er meldt om én sivil skade.[92]

    Den 19. april svarte Israel med flyangrep mot luftvern-mål i Iran.

    Utenfor Midtøsten[rediger | rediger kilde]

    Utenfor Midtøsten er det avdekket planlagte terroraksjoner. I Danmark ble det i desember 2023 sak mot syv personer som ble hevdet å ha forbindelser til Hamas og som skal ha drevet med terrorplanlegging. Arrestasjoner i Danmark og Tyskland skal ha avslørt konkrete planer om terroraksjoner, deriblant mot den israelske ambassaden i Stockholm.[93] Ved utgangen av januar 2024 ble det innledet terroretterforskning etter en hendelse ved den samme ambassaden.[94] En håndgranat skal angivelig ha blitt kastet mot bygningen, men dette er ikke offisielt bekreftet av Säpo.[95]

    Humanitære konsekvenser[rediger | rediger kilde]

    Flere tusen savnede palestinere antas å være begravd under utbombede ruiner (Bildet viser ødeleggelsene etter et israelsk luftangrep mot El-Remal den 9. oktober 2023.)

    Tapstall[rediger | rediger kilde]

    7. oktober-raidet etterlot 1200 drepte israelere og utenlandske statsborgere, samt anslagsvis 1600 stridende militante fra Hamas og andre grupper.

    Per 10. mai 2024 var det rapportert om 34 900 drepte palestinere på Gaza fra helsemyndighetene der. Av disse var 24 686 identifisert per 30. april og fordelte seg på 10 006 (40 %) menn, 4959 (20 %) kvinner, 7797 (32 %) barn og 1924 (8 %) gamle. Tallene inkluderer ikke savnede under rasmasser. Størst var tapstallene i begynnelsen av konflikten, med 8000 drepte i oktober, fulgt av 7000 både i november og desember. I januar ble 5000 registrert drept, 2900 i februar, 2700 i mars og 1750 i april.[96]

    Tallene er til en viss grad omstridte ettersom de ikke er verifiserte av uavhengige instanser og fordi tallene ikke skiller mellom stridende og sivile.[97]

    Ved utgangen av oktober 2023 rapporterte Gazas helsemyndigheter at antallet drepte i Gaza hadde passert 8 000, hvorav 2 900 barn.[97][98] Ved utgangen av 2023, etter nesten tre måneders krigføring, var det rapporterte antallet økt til over 21 000 drepte og over 56 000 sårede. 70 % av de drepte var kvinner og barn (over 7700 barn og over 5100 kvinner).[99] I tillegg ble det opplyst om at omlag 7000 var savnet og at et betydelig antall av disse ble antatt å være begravd i sammenbombede ruiner.[100] I starten av mai 2024 (etter nesten 7 måneders krigføring) anslo FNs nødhjelpsorganisasjon OCHA at minst 10 000 mennesker var begravd i ruinene på Gazastripen. De uttalte også at det var en stor utfordring å hente ut lik fra ruinene på grunn av mangel på bulldosere, gravemaskiner og arbeidere.[101]

    I de første ukene av krigen regner man med at en andel av dødsofrene i Gaza ble ofre for feilsendte raketter sendt fra militante i Gaza.[102] Blant annet kom IDF med en uttalelse den 21. oktober om at deres radarsystemer hadde registrert 550 raketter som var forsøkt skutt fra Gazastripen mot Israel, men som hadde landet inne på Gazastripen.[103] Antallet raketter skutt fra Hamas og andre militante gikk kraftig ned etterhvert som krigen skred fremover.[104][105]

    IDF hevdet ved utgangen av 2023 å ha drept mer enn 8 000 Hamas-krigere.[106]

    Hamas hevdet ved utgangen av 2023 at de hadde satt 5 000 israelske soldater ut av spill, og at en tredjedel av disse var drept. IDFs offisielle tall var på dette tidspunktet at 158 soldater var blitt drept under bakkeoperasjonene på Gazastripen.[107] 10. mai 2024 var det rapportert om 266 drepte israelske soldater i Gaza.[108]

    Drepte helsearbeidere[rediger | rediger kilde]

    Krigen har resultert i uvanlig mange drepte helsearbeidere. Organisasjonen Insecurity Insight hadde i begynnelsen av april 2024 identifisert minst 176 drepte helsearbeidere, og regnet med at det virkelige tallet var over 450. Et eksempel som ble trukket fram blant mange angrep på helsearbeidere fra israelske styrker var et nær dødelig luftangrep mot boligen til en amerikansk-englelsk-ledet gruppe leger 18. januar. Det skjedde til tross for at koordinatene var delt med israelske myndigheter og uten noen forklaring i ettertid.[109]

    Drepte hjelpearbeidere[rediger | rediger kilde]

    I starten av april 2024 (etter nesten et halvt års krigføring) var over 200 humanitære hjelpearbeidere registrert drept siden krigens start.[110][111][112]

    I midten av januar 2024 uttalte organisasjonen Humanitarian Outcomes at antall drepte hjelpearbeidere i Gaza var det høyeste antall i én krise som noen gang er registrert.[113] Allerede i midten av november 2023 (etter drøyt en måneds krigføring) uttalte FN at aldri før i organisasjonens 78-årige historie hadde så mange av deres hjelpearbeidere blitt drept i en og samme konflikt.[113][114]

    Etter at israelske angrep 1. april 2024 drepte sju hjelpearbeidere fra World Central Kitchen (se nedenfor), så flere organisasjoner seg nødt til å pause sin virksomhet.[115]

    Angrep på journalister[rediger | rediger kilde]

    Den internasjonale organisasjonen CPJ meldte i januar 2024 at 82 journalister og mediefolk hadde blitt drept i Gaza-krigen innen utgangen av 2023. Av disse var 75 palestinere, fire israelere og tre libanesere.[116] Totalt ble 119 journalister drept i 2023, en økning på 40 % fra 2022. 68 prosent av de drepte hadde mistet livet i Gaza-krigen.[116]

    I motsetning til under Gazakrigen i 2014 tillates ikke internasjonale journalister å reise inn i Gaza for å rapportere uavhengig fra denne krigen.[117] Israel tillater noen journalister å følge med israelske militære avdelinger (embedded journalism).[118]

    Flyktninger[rediger | rediger kilde]

    I forbindelse med Israels luftangrep og seinere bakkeoperasjon har store deler av de 2.3 millioner innbyggerne på Gaza blitt tvunget på flukt. 13. oktober, seks dager etter at Israel hadde iverksatt angrep, ble innbyggerne nord for Wadi Gaza bedt om å trekke sørover mot Rafah. 1. desember ble Gaza inndelt i 620 soner, og det gikk ut ordre om evakuering i enkeltsoner spredt over hele Gaza. Omkring 85 % av innbyggerne var per desember 2023 internt fordrevet. En stor del av de fordrevne ble trengt sammen nær Rafah-overgangen til Egypt.

    Rafah by har vanligvis rundt 250.000 innbyggere. NRK meldte 10. februar at i og rundt Rafah befant det seg opp i 1,5 millioner.[57]

    Våren 2024 forbereder Israel bakkeangrep mot Rafah, der de fleste flyktningene har samlet seg. Området rundt småbyen Al-Mawasi er pekt ut som et såkalt humanitær sone, i mars var 380 000 flyktninger samlet i det karrige området.[119]

    Egypts stenging av grensen[rediger | rediger kilde]

    Egypt har ikke tillatt flyktninger å krysse grensen til egyptisk territorium i Sinai, men har åpnet for tredjelandsborgere og medisinske nødstilfeller.[120] Egypt har samarbeidet med Israel om blokade av Gazastripen etter at Hamas fordrev Fatah fra Gaza i 2007. Egypts stenging av Rafah-overgangen har gjort både handelsforbindelser og tilførsel av våpen til Hamas vanskelig. Etter at Mohamed Morsi ble styrtet i 2013 ble grensekontrollen strengere enn noen gang.[58][121]

    Etter at det israelske gjengjeldelseangrepet startet, demonstrerte egyptere i stort antall til støtte for palestinerne. Egyptiske myndigheter ville ikke åpne grensen fordi de mener det vil undergrave en fremtidig palestinsk stat og det er uklart om palestinere som forlater Gaza-stripen noen gang kan vende tilbake.[122][123][124] I tillegg frykter Egypt at en åpning av grensen gir leide for Hamas inn i Egypt hvor deres allierte i Det muslimske brorskap er erklært forbudt.[125] Sinai kan bli brukt som base av militante for angrep på Israel.[126]

    Såkalte meglere eller mellommann ordner utreisetillatelse til Egypt mot betaling på opp mot 10.000 amerikanske dollar per person. Meglerne skal ha forbindelse med egyptisk etterretningstjeneste. Før Hamas' angrep på Israel 7. oktober 2023 og Israels motangrep var prisen rundt 500 dollar.[127][128]

    Sultkatastrofe[rediger | rediger kilde]

    Allerede før krigen var matforsyningene til Gazastripen strengt regulert. 76,9 % av husholdningene var avhengige av nødhjelp, og over 60 % var rammet av matusikkerhet. Anemi var utbredt blant gravide og spedbarn, 75 % av spedbarn under ett år ble klassifisert som anemiske. Vanntilgangen, som anbefales å være 50–100 liter, ble beregnet til 15–20 liter pr person pr dag.[129]

    FNs nødhjelpskontor meldte at mellom 1. januar og 12. februar nektet IDF å slippe inn 51 % av hjelpesendingene ment for Nord-Gaza og 25 % av sendingene til den sørlige delen av Gaza. En FN-rapport fra februar 2024 meldte at 90 % av små barn i Gaza opplevde alvorlig matmangel. Det samme gjaldt 95 % av gravide kvinner og ammende mødre. 95 % av alle husholdninger i Gaza var nødt til å rasjonere maten, og 64 % kunne bare spise ett måltid i døgnet. Verst var situasjonen nord på Gazastripen som i lengre tid hadde fått lite eller ingen nødhjelp. Der var hvert sjette barn under to år akutt underernært, for mange stod det om livet. Ved Rafah var 5 % av de yngste barna akutt underernærte. UNICEF varslet om en kommende eksplosjon av barnedød.[130]

    Kontroversielle episoder[rediger | rediger kilde]

    Bombingen av Jabalia[rediger | rediger kilde]

    Det har vakt internasjonale reaksjoner at Israel har bombet sivil bebyggelse i Jabalia som omtales som en flyktningleir og som ligger i området hvor Israel har oppfordret sivile til å forlate.[131][132] IDF har hevdet at dette er et skjulested for Hamas-topper, og at de høye sivile tapene til dels skyldes at bakken har gitt etter over underjordiske tunneler som Hamas har etablert under bebyggelsen. Ifølge IDF skal det i Jabalia også ha blitt organisert opptrening av militante til angrepene som ble iverksatt 7. oktober.[133]

    Al-Ahli Arab[rediger | rediger kilde]

    Eksplosjonen ved sykehuset Al-Ahli Arab 17. oktober er mye omtalt. Det ble først meldt fra Hamas at et israelsk bombenedslag på sykehuset hadde drept 500 personer, og medier over hele verden videreformidlet dette. Angrepet ble fordømt av Verdens Helseorganisasjon.[134] IDF hevdet at de ikke hadde angrepet sykehuset, og de mente senere å ha etterretning som viste at dette i stedet var en rakett skutt av gruppen Islamsk Jihad som var ment å treffe Israel, men som ved en feil traff sykehuset i stedet. Uavhengige etterretningsrapporter har konkludert med at de med relativ stor sikkerhet kunne utelukke at Israel sto bak angrepet, blant annet ved å påpeke at det manglet et krater i bakken som var typisk for israelske luftangrep.[135][136] De rapporterte dødstallene ble også å hevdet å være usannsynlige gitt rakettens størrelse.[137]

    World Central Kitchen-angrepet[rediger | rediger kilde]

    Den 1. april 2024 ble syv hjelpearbeidere fra World Central Kitchen (WCK) drept i tre israelske luftangrep. Tre av de drepte var britiske,[138] mens de andre var fra Australia, Polen, USA-Canada og Palestina.[139] Hjelpearbeiderne ble drept etter at de hadde levert mer enn 100 tonn mat i Deir el-Balah midt på Gazastripen, som hadde blitt fraktet inn via båt.[140] Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, uttalte at angrepet trådte inn i et mønster der Israel bryter folkeretten systematisk med uproporsjonale angrep og ikke skiller mellom sivile og militære mål. Israelske myndigheter beklaget angrepet som en tragisk feil og lovte å dele resultatene av en nærmere etterforskning.[110] Flere karakteriserte i etterkant Israels påstand om at angrepet var utilsiktet som utilstrekkelig, deriblant organisasjonens leder, Jose Andres.[141] Andres viste til at angrepet var utført systematisk, med separate anslag mot bil etter bil over en 1,5 km lang strekning. Det skjedde til tross for at det israelske militæret var informert om kolonnen i forkant, hadde kontinuerlig kommunikasjon, de reiste langs en fastlagt trasé og de tre bilene var tydelig merket med logoen til WCK på taket.[142]

    UNRWA[rediger | rediger kilde]

    FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) har siden 1949 hatt ansvar for palestinske flyktninger etter krigen i 1948–49 og senere konflikter.

    I slutten av januar 2024 suspenderte organisasjonen tolv ansatte som ifølge israelsk etterretning skulle ha deltatt aktivt i terrorhandlingene 7. oktober. Som følge av anklagene, frøs en rekke land overføringene til organisasjonen.[143] Den norske regjeringen valgte å opprettholde støtten, men uttalte at de støttet en etterforskning av UNRWA.[144]

    Israel beskyldte senere over 450 av UNRWAs 30 000 ansatte for å arbeide for militante grupper i Gaza. Beskyldningene ble undersøkt av den uavhengige Colonna-granskningen, som rapporterte at de manglet bevis. De viste til at UNRWA siden 2011 hadde sendt oversikter over ansatte til israelske myndigheter for bakgrunnssjekk, men at de ikke hadde mottatt noen bekymringsmeldinger på bakgrunn av listene. Samtidig viste de til at de hadde såkalte «nøytralitetsutfordringer», utfordringer med politisering av lokalt ansatte. De kom med 50 forslag til å forbedre organisasjonen, inkludert tredjepartskontroller, bakgrunnskontroller og egen etterforskningsenhet for å sikre nøytralitet.[145]

    Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

    Demonstrasjon til støtte for Israel i Berlin 8. oktober

    Hamas’ angrep mot sivile utløste sterke reaksjoner og fordømmelser fra mange land.[146][147][148] Etter hvert som Israels flyangrep og senere bakkeinvasjon har gitt stadig høyere tapstall, ødeleggelser og folk på flukt, har de høstet økende internasjonal kritikk.

    FN[rediger | rediger kilde]

    Samme dag som angrepet startet ba Malta FNs sikkerhetsråd om hastemøte for å diskutere situasjonen.[149] 16. oktober fremmet Russland et forslag i FNs sikkerhetsråd, men det inneholdt ingen fordømmelse av Hamas og ble nedstemt.[150] Et alternativt forslag fra Brasil ble hindret ved at USA nedla veto.[151] Palestinernes FN-ambassadør uttalte at det var motbydelig at FN ikke klarte å ta ansvar for å stanse krigshandlingene.[151]

    Den 27. oktober ble det vedtatt en resolusjon etter forslag fra Jordan. Her ble det bedt om «En umiddelbar, varig og vedvarende humanitær våpenhvile som fører til opphør av fiendtlighetene». En del kritiserte teksten for at den manglet en tydelig fordømmelse av Hamas, noe som var årsaken til at de flere europeiske land, samt Canada og USA valgte å enten stemme mot eller ikke stemme. Norge, Frankrike og Spania var blant de vestlige landene som stemte for resolusjonen. Et mindretall på 14 land stemte imot, hvorav fire europeiske.[152][153] Canada lanserte et tillegg til resolusjonsteksten der angrepene fra Hamas ble omtalt som terrorhandlinger, men dette fikk ikke flertall. Selv om resolusjonen ikke er bindende reagerte Israel sterkt, og hevdet FN hadde mistet sin legitimitet og relevans ved å fatte en slik resolusjon.[154]

    FNs generalsekretær António Guterres har fordømt angrepet på sivile israelere. Guterres har hevdet at Israels mottrekk bryter med folkeretten ved at tilgang til humanitær hjelp nektes innbyggerne på Gazastripen.[155] Israel reagerte på at Guterres uttalte at terrorhandlingene ikke skjedde i et vakuum, og mente at dette var et forsøk på å rettferdiggjøre handlingene.[156]

    I en tale til sikkerhetsrådet 30. oktober kritiserte Israels FN-ambassadør dem for å ikke ha klart å bli enige om en fordømmelse av angrepene fra Hamas på sivile israelere.[157] Den amerikanske republikanske politikeren Newt Gingrich uttalte at FNs mangel på fordømmelse av Hamas-angrepene burde føre til at USA trakk sin økonomiske støtte til FN.[158]

    Egypt[rediger | rediger kilde]

    Den egyptiske regjeringen har ifølge Dag og Tid godtatt Israels angrep på Hamas på Gazastripen og ser det som gunstig at Hamas blir fjernet.[6] President Abdel Fattah al-Sisi mente det var fare for en voldsspiral og oppfordret i oktober 2023 partene til å besinne seg og ba om at sivile, kvinner og barn ble holdt utenfor voldshandlingene.[159][160] Egyptisk etterretning har opprettholdt en kanal til Hamas og har vært sentral i forhandlinger om våpenhvile. I den egyptiske befolkningen er det sympati med palestinerne og sinne mot Israel.[7][8] Egyptiske myndigheter har antydet at de vil se bort fra Camp David-avtalen og den etterfølgende Den egyptisk-israelske fredsavtalen dersom israelske styrker går inn i Rafah by.[161] Egyptiske myndigheter fordømte ikke Hamas etter 7. oktober-angrepet.[9][10] Den egyptiske regjeringen vil ikke diskutere muligheten for en egyptisk fredsbevarende styrke i Gaza fordi det kan gi inntrykk av at Egypt opptrer som okkupasjonsmakt på vegne av Israel.[8]

    Land i Midtøsten[rediger | rediger kilde]

    I forbindelse med krigshandlingene uttalte leder for Den arabiske liga at «Israels stadige lansering av voldelig og ekstremistisk politikk er en tidsinnstilt bombe som frarøver regionen for enhver reell mulighet til stabilitet i overskuelig fremtid».[162] Fra Qatar og Saudi-Arabia har det kommet uttalelser om at Israel har hatt seg selv å takke for angrepene.[163]

    Den palestinske selstyremyndigheten fordømte angrepet.[164] President for de palestinske selvstyremyndigheteneVestbredden Mahmoud Abbas har uttrykt støtte til palestinernes rett til å forsvare seg selv.[165]

    Regimet i Iran har uttalt at de stiller seg bak Hamas angrep som de mener er rettet mot områder som Israel okkuperer.[166] Den libanesiske gruppen Hizbollah lovpriste angrepet og kalte det et signal til arabiske stater som forsøker å normalisere forholdet til Israel.[167]

    EU[rediger | rediger kilde]

    EUs diplomatiske leder Josep Borrell har anmodet Hamas om umiddelbar frigivelse av israelske gisler.[168]

    USA[rediger | rediger kilde]

    USAs president Jo Biden uttalte at Hamas' er en terrororganisasjon med overgrep like ille som IS og at dette var det dødligste angrepet på jøder siden holocaust. Biden avviste at angrepet kan rasjonaliseres og unnskyldes på noen måte.[169] Biden sa at krigen må resultere i nedkjemping av Hamas og etablering av to stater.[170]

    Norge[rediger | rediger kilde]

    Solidaritetsdemonstrasjon for Gazas befolkning ved Utenriksdepartementet i Oslo den 14. oktober 2023.

    Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt var raskt ute med å formidle Norges fordømmelse av angrepet på israelske sivile.[171] Søndag 8. oktober karakteriserte statsminister Jonas Gahr Støre hendelsene for et terrorangrep.[172]

    Den norske Palestinakomiteen har karakterisert angrepet som en aksjon fremprovosert av demonstrasjoner fra befolkningen på Gazastripen, og at desperasjonen hos palestinerne er Israels ansvar.[173] Peder Martin Lysestøl som var med på å stifte organisasjonen og ledet den i perioden 1971 til 1973 skrev at «vi er imponert over dyktigheten og motet til Hamas-soldater og andre som nå lykkes med å gi den sionistiske okkupanten et nederlag».[174] Et av organisasjonens landsstyremedlemmer uttalte at hun «støtter palestinernes frigjøringskamp, uansett hvilken form den tar».[175] Dagen etter angrepet arrangerte de en demonstrasjon på Jernbanetorget i Oslo der det ble ropt slagord som «boikott Israel» og «fritt Palestina».[176] Den iranskfødte stortingspolitikeren Mahmoud Farahmand uttalte at det var usmakelig av Palestinakomiteen å omtale angrepet på sivile israelere som en frihetskamp, og mente at disse karakteristikkene spilte på lag med Irans ambisjoner om å utslette staten Israel.[177] Palestinakomiteens leder har i etterkant beklaget ordbruken, men nektet å bruke begrepet terror.[175][178]

    Demonstrasjon i Teheran til støtte for Hamas

    Støre ble kritisert av Vebjørn Selbekk for å ikke følge EU, USA og mange andre land i å definere Hamas som en terrororganisasjon.[179] Den mangeårige Midtøsten-korrespondenten Odd Karsten Tveit mente at statsminister Støre ved å bruke ordet terror la et ullteppe over hendelsene.[180] Dagens Næringsliv beskriver på lederplass angrepet som "et av de mest kyniske og vellykkede anslag i den moderne terrorismens historie". Ifølge Dagens Næringsliv må Hamas ha kalkulert med at Israel ville svare brutalt og at mange tusen palestinere ville dø under Israels motangrep og at hensikten med Hamas' angrep var å fremprovosere et slikt motangrep som ville svekke Israels internasjonale relasjoner og legitimitet.[181]

    En gjennomgang gjort av Dagens Næringsliv i utgangen av 2023 viste at den norske mediedekningen av krigshandlingene i Israel og på Gazastripen hadde vært svært mye større sammenlignet med andre væpnede konflikter i regionen.[182]

    Kommentatorer[rediger | rediger kilde]

    Martin Indyk uttalte til Foreign Affairs at Hamas' angrep bør sees på bakgrunn av den politiske utviklingen i regionen: Saudi Arabia var i ferd med å normalisere relasjonen til Israel som på sin side var rede til å kompromisse med den palestinske selvstyremyndigheten. Selvstyremyndigheten er Hamas' fiende og Saudi Arabia er Irans regionale rival. Hamas og Iran hadde interesse av å forstyrre disse diplomatiske prosessene. Angrepet skjedde nøyaktig 50 år etter Jom Kippur krigen, noe som ikke er tilfeldig ifølge Indyk, fordi Jom kippur-krigen ble sett som en suksess fra arabisk side.[183] Det er uklart hvor direkte involvert Iran var i angrepet 7. oktober 2023. Iran støtter og rådgir Hamas, men gir ikke nødvendigvis direkte ordrer til eller godkjenner forslag fra Hamas. Amerikansk etterretning tyder ikke på at Iran spilte en direkte rolle i angrepet, men Iran har trolig tjent strategisk på angrepet.

    Magasinet Time skrev dagen etter angrepet at Hamas lykkes med å sabotere tilnærmingen mellom Israel og Saudi Arabia. Ved krise i de palestinske områdene er det politisk umulig for de saudiske lederne å skille seg ut fra de andre arabiske og islamske landene. Samtidig ser Saudi Arabias trolig positivt på at Iran vil tape anseelse internasjonalt ved sin støtte til Hamas. Iran ville ha blitt svekket regionalt dersom Saudi Arabia hadde normalisert forholdet til Israel. Iran står for 70 % av Hamas' finansering og trolig ga Iran form for stilltiende støtte til angrepet.[184]

    Deborah Lipstadt uttalte at angrepet var det dødligste angrepet på jøder siden holocaust.[185] M.T. Samuel skriver i Middle East Policy at angrepet var motivert av at palestinerne er disillusjonert med et internasjonalt system som ikke har gitt dem selvstyre. Samuel fremholder at det er for enkelt å hevde at angrepet var motivert av antisemittisk hat.[186]

    Den moderate israelske Arbeiderparti-politikeren Gilead Sher sier at angrepet 7. oktober var rystende for israelerne og førte til en fundamental endring i landet. Angrepet var det første der en fremmed styrke tok kontroll over en del av landet. Sher mener at europeerne i liten grad forstår Israels situasjon som et demokrati omgitt av fiender.[187][188]

    Cecilie Hellestveit skriver at FN-pakten gir Israel rett til å forsvare seg mot væpnet angrep (jus ad bellum). Folkerettslig er proporsjonalitet blant annet et spørsmål om krigen føres på måte som er i samsvar med formålet og det folkerettslige grunnlaget for forsvarskrig og det er spørsmål om de sivile tapene er uforholdsmessige relativt til den militære gevinsten. Hellestveit skriver samtidig at det ikke er opplagt Hamas' angrep bør betraktes som angrep fra en annen stat og om det derfor er regler for okkupasjon som gjelder. Dersom okkupasjonsretten gjelder, gjelder ikke regler for krigføring mellom stater.[189]

    Martin Krasnik i Weekendavisen mener at Hamas-angrepet 7. oktober var ekstremt, overskridende og har endret Israel. Han mener Israel er i sin fulle rette til å svare på angrepet og fjerne Hamas; han mener at norsk politikk bagatelliserer den palestinske terroren. Krasnik mener at Israel gjør seg skyldig i krigsforbrytelser og at krigføringen har blitt formålsløs.[190]

    Den amerikanske offiseren og krigsforskeren John Spencer ved United States Military Academy mener at Israels hær har gjort svært mye for å unngå sivile tap på Gazastripen. Blant annet har sivilbefolkningen blitt varslet om angrep slik at israelske styrker har mistet overraskelsesmomentet overfor Hamas. Denne fremgangsmåten kan ifølge Spencer ha forlenget krigen ved at Israel har holdt igjen og gitt Hamas en fordel. Godt over 85 % av de sivile evakuerte etter advarsel fra Israels hær.[191][192]

    Sanksjoner[rediger | rediger kilde]

    Mot israelere[rediger | rediger kilde]

    Mot Hamas[rediger | rediger kilde]

    I januar 2024 iverksatte EU sanksjoner mot seks personer med tilknytning til Hamas, med reiseforbud og frysing av midler.[193]

    Anklager om folkemord[rediger | rediger kilde]

    Israels krigføring på Gazastripen og måten den rammet sivilbefolkningen førte etterhvert til beskyldninger om folkemord. Sør-Afrika klaget Israel inn for Den internasjonale domstolen for det de mente var brudd på FNs folkemordkonvensjon som Israel har forpliktet seg til å følge.[194] I januar startet høringene i domstolen.

    Israel har karakterisert anklagene som absurde, og har hevdet at dersom domstolen krevde stans i krigshandlingene, ville Israel i realiteten være forsvarsløse mot Hamas som ikke har ratifisert konvensjonen og dermed ikke ville ha noen tilsvarende forpliktelse til å stanse sine angrep.[195] USA, Tyskland, Storbritannia og Frankrike har også avvist anklagene og karakterisert dette som et forsøk på politisering av Den internasjonale domstolen.[196][197] Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit har uttalt at krigen i Gaza er brutal, men at det ikke er grunnlag for å kalle det et folkemord.[198] Janne Haaland Matlary fremholdt i mai 2024 at antall eller andel sivile drepte i seg selv ikke er bevis; overveiende andel sivile drepte er vanlig i krig og særlig ved krigføring i by.[199]

    Den internasjonale domstolen konkluderte 26. januar 2024 med at det var tilstrekkelig grunnlag til å gjennomføre en granskning av anklagene om folkemord, men ga ikke Sør-Afrika medhold i kravet om å innføre midlertidig stans av den pågående krigføringen. Israel ble imidlertid pålagt å gjøre alle nødvendige anstrengelser for å unngå folkemord, samt rapportere til domstolen hvilke tiltak som ble iverksatt.[200] Domstolen ba også Hamas om å legge ned våpnene og frigi alle gisler.[201] Joan Donahue, avtroppende leder for domstolen, presiserte i april at kjennelsen ikke innebar at anklagen om folkemord var troverdig, men at palestinerne hadde en plausibel rett til beskyttelse mot folkemord. Kjennelsen innebar at Sør-Afrika hadde rett til å bringe saken inn for domstolen, noe som er konklusjon om prosedyre.[202][203]

    Økende hatkriminalitet[rediger | rediger kilde]

    Etter oppblussingen av Midtøsten-konfliketen er det rapportert om økende hatkriminalitet både mot muslimer og mot jøder i Europa og USA.

    I Europa er det rapportert om en økning i hatkriminalitet mot muslimer som en følge av terrorhandlingene 7. oktober.[204] Muslimer har uttalt at de har følt seg mistenkeliggjort ved at deres sympati med befolkningen på Gazastripen har blitt tolket som støtte til Hamas, og høyreorienterte politikere har spilt på situasjonen for å samle støtte til strengere innvandringspolitikk.[205]

    Det er også registrert økende antisemittisme.[206][207] I europeiske land har jøder opplevd hærverk og tagging av private hjem og synagoger.[208] I den franske byen Lyon ble en jødisk kvinne knivstukket samtidig som det var blitt risset inn et hakekors i døren til leiligheten hennes.[209] I Portugal utviklet en protestmarsj mot høye bokostnader seg til å bli en antisemittisk demonstrasjon, der det ble ropt slagord om å rense verden for jøder.[210] I mars 2024 ble en ortodoks jøde i Zürich alvorlig skadet etter å ha blitt stukket med kniv av en 15 år gammel gutt som hadde erklært solidaritet til terrororganisasjonen IS.[211]

    Demonstrasjoner[rediger | rediger kilde]

    I Hellas har palestinske migranter feiret angrepene mot Israel sammen med andre muslimske migranter.[212] I New York demonstrerte pro-palestinske aktivister med slagord om å oppløse staten Israel samt tallet 700 som refererte til det bekreftede antall drepte på israelsk side.[213] I Tyskland demonstrerte også palestinere til støtte for Hamas, og organisasjonen Samidoun delte ut søtsaker på gaten for å feire «motstandskjempernes seier».[214] Retorikken ble kraftig fordømt av Petra Pau, visepresident i den tyske Forbundsdagen, som uttalte at «alle som feirer disse forbrytelsene på gatene i Berlin eller på nettet, gjør seg selv til medskyldige».[215] Samidoun ble måneden etter erklært forbudt i Tyskland.[216]

    Se også[rediger | rediger kilde]

    Referanser[rediger | rediger kilde]

    1. ^ «Hostilities in the Gaza Strip and Israel - reported impact. Day 217». OCHA. 10. mai 2024. Besøkt 13. mai 2024. 
    2. ^ I Israel 7. oktober, hvorav 766 sivile. «Israel social security data reveals true picture of Oct 7 deaths». France24. 15. desember 2023. Archived from the original on 17. desember 2023. Besøkt 24. april 2024. 
    3. ^ «Massivt angrep på Israel: − Taler for en langvarig og brutal krig». VG. 7. oktober 2023. 
    4. ^ «Islamic Jihad says it is fighting alongside Hamas». Jordan News. 7. oktober 2023. 
    5. ^ «Hostilities in the Gaza Strip and Israel - reported impact. Day 217». OCHA. 10. mai 2024. Besøkt 13. mai 2024. 
    6. ^ a b Todal, Per Anders (10. mai 2024). «Den raude streken i Rafah». www.dagogtid.no (norsk nynorsk). Besøkt 18. mai 2024. 
    7. ^ a b Harb, Shady ElGhazaly (22. mai 2024). «What’s Stopping Egypt From Stepping Up in Gaza?». Foreign Policy (engelsk). Besøkt 18. mai 2024. 
    8. ^ a b c «Egypt’s Gaza Dilemmas | Crisis Group». www.crisisgroup.org (engelsk). 16. mai 2024. Besøkt 18. mai 2024. 
    9. ^ a b Hart, Benjamin (4. november 2023). «Egypt’s Puzzling Role in the Israel-Hamas War». Intelligencer (engelsk). Besøkt 18. mai 2024. 
    10. ^ a b Tabachnick, Cara; Wassef, Khaled (8. oktober 2023). «Middle East leaders praise and condemn Hamas attacks against Israel - CBS News». www.cbsnews.com (engelsk). Besøkt 18. mai 2024. «Egypt, who signed a historic peace treaty with Israel in March 1979, urged restraint on X, the social media platform formerly known as Twitter. The Egyptian Foreign Ministry warned of the repercussions of this escalation and called on the international community to ask Israel to stop its attacks against the Palestinian people.» 
    11. ^ a b Simon, Steven; Stevenson, Jonathan (2. november 2023). «The Gaza Horror and US Policy». Survival. 6 (engelsk). 65: 37–56. ISSN 0039-6338. doi:10.1080/00396338.2023.2285600. Besøkt 3. januar 2024. «Its foundational eschatology calls for the extermination of Jews, even if some more recent documents made a nod towards religious tolerance. The stated determination to eradicate the Jews’ nation-state is, in any event, unaltered.» 
    12. ^ «The Gaza-Egypt Rafah crossing explained: ‘It is not a normal border’». France 24 (engelsk). 3. november 2023. Besøkt 2. desember 2023. 
    13. ^ a b «Hamas has launched an unprecedented attack against Israel. Here’s what to know». CNN. 8. oktober 2023. 
    14. ^ Sandven, Synne Malen (12. april 2024). ««Motstandsaksen»: Dette er Israels militære fiendar». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 13. april 2024. 
    15. ^ «Human Development Reports». UNDP. Besøkt 26. april 2024. 
    16. ^ Fabian, Emanuel (22. september 2022). «Israel okays 1,500 more entry permits for Gaza workers, bringing total to 17,000». The Times of Israel. Besøkt 26. april 2024. 
    17. ^ «Why Gaza Doesn’t Have Bomb Shelters». Commentary. 14. juli 2014. 
    18. ^ «Hamas attack delivers major blow to Biden's push for Saudi-Israel normalization». Axios. 8. oktober 2023. 
    19. ^ «Netanyahu urges Israeli settlers not to ‘grab land illegally,’ following West Bank violence». CNN. 25. juni 2023. 
    20. ^ «Disputed site of Al-Aqsa Mosque a factor in Hamas attack on Israel». The Seattle Times. 7. oktober 2023. 
    21. ^ a b c «Hamas Official Ghazi Hamad: We Will Repeat The October 7 Attack, Time And Again, Until Israel Is Annihilated; We Are Victims – Everything We Do Is Justified». The Middle East Media Research Institute (MEMRI). 24. oktober 2023. 
    22. ^ «Israel retaliation kills 230 Palestinians after Hamas operation». Al Jazeera. 7. oktober 2023. 
    23. ^ «- Datteren ble kidnappet på raveparty». Dagbladet. 8. oktober 2023. 
    24. ^ «Eksperter om bakkekrig på Gaza: – Nettopp det Hamas ønsker». Nettavisen. 11. oktober 2023. 
    25. ^ Klassekampen, 3. februar 2014, s.30.
    26. ^ Graham-Harrison, Emma; Kierszenbaum, Quique (14. januar 2024). «Ex-Shin Bet head says Israel should negotiate with jailed intifada leader». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 17. februar 2024. 
    27. ^ «Palestinians support Hamas decision to go to war with Israel, survey suggests, with no political solution on horizon». CNN. 21. desember 2023. 
    28. ^ «International Reactions to the Hamas Attack on Israel». Washington Institute. 11. oktober 2023. 
    29. ^ «Israeli forensic teams describe signs of torture, abuse». Reuters. 15. oktober 2023. 
    30. ^ «Hamas launches surprise attack on Israel as Palestinian gunmen reported in south». The Guardian. 7. oktober 2023. 
    31. ^ «Angrepet var omfattende, planlagt og kom fra flere kanter: – Man kan lure på hvor israelsk etterretning har vært». Aftenposten. 7. oktober 2023. 
    32. ^ «How did Israel and the U.S. miss what Hamas was planning?». NBC News. 8. oktober 2023. 
    33. ^ «Egypt intelligence official says Israel ignored repeated warnings of ‘something big’». Times of Israel. 9. oktober 2023. 
    34. ^ «De advarte mot Hamas-angrep – ble drept da angrepet kom». Nettavisen. 17. januar 2024. 
    35. ^ a b Burke, Jason (7. november 2023). «A deadly cascade: how secret Hamas attack orders were passed down at last minute». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 3. februar 2024. 
    36. ^ Goldman, Adam; Bergman, Ronen; Mazzetti, Mark; Odenheimer, Natan; Cardia, Alexander; Tiefenthäler, Ainara; Frenkel, Sheera (30. desember 2023). «Where Was the Israeli Military?». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 5. januar 2024. 
    37. ^ «Rakettangrep mot Israel: – Hamas har iverksatt militæroperasjon». NRK. 7. oktober 2023. 
    38. ^ «Israel: Hamas fighters appear to paraglide across border in released footage». Sky News. 7. oktober 2023. 
    39. ^ «Reuters-fotograf observerer flere drepte i gatene». NRK. 7. oktober 2023. 
    40. ^ «Familien til Shir Georgie (22) frykter hun er kidnappet». VG. 8. oktober 2023. 
    41. ^ «Shani Louk, whose naked body was paraded by Hamas fighters, was also possibly robbed. Her credit card was used in Gaza, report says.». Insider. 8. oktober 2023. 
    42. ^ «Israel-Palestine latest news: Hamas has taken hostages to Gaza, Israel confirms». The Telegraph. 7. oktober 2023. 
    43. ^ «Hostage situation in kibbutz dining hall said to be resolved, hostages rescued safely». Times of Israel. 8. oktober 2023. 
    44. ^ «En halv million israelere er fordrevet, ifølge IDF». ABC Nyheter. 17. oktober 2023. 
    45. ^ «Israel social security data reveals true picture of Oct 7 deaths». France24. 15. desember 2023. Archived from the original on 17. desember 2023. Besøkt 24. april 2024. 
    46. ^ «Bodies of 1,500 Hamas fighters found in Israel». The Telegraph. 10. oktober 2023. 
    47. ^ «Shocking frontline footage shows Israeli navy wiping out full-throttle Hamas sea attack». The Express. 7. oktober 2023. 
    48. ^ «Hamas may have taken more than 100 Israeli hostages into Gaza». The Guardian. 8. oktober 2023. 
    49. ^ «Hamas says it is holding dozens of Israeli soldiers captured in surprise incursion». AP. 7. oktober 2023. 
    50. ^ «Women, children, and seniors believed to be among at least 100 Israeli hostages seized by Hamas and taken to Gaza». Business Insider. 8. oktober 2023. 
    51. ^ McKernan, Bethan (18. januar 2024). «Evidence points to systematic use of rape and sexual violence by Hamas in 7 October attacks». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 3. februar 2024. 
    52. ^ «UN experts demand accountability for victims of sexual torture and unlawful killings during 7 October attacks» (pressemelding). FNs høykommissær for menneskerettigheter. 8. januar 2024. 
    53. ^ «FN: Grunn til å tro på meldinger om seksuell vold begått under Hamas-angrepet i oktober». Nettavisen. 4. mars 2024. 
    54. ^ «IDF strikes 2 high-rise towers in Gaza used to house Hamas assets; terror group threatens Tel Aviv». Times of Israel. 7. oktober 2023. 
    55. ^ Lefdal, Henrik Thorsnes; Lode, Sindre Camilo (7. oktober 2023). «Palestina: 198 palestinere drept». TV 2 (norsk). Besøkt 7. oktober 2023. 
    56. ^ «Israel Battles Militants as Netanyahu Warns of a Long War». New York Times. 8. oktober 2023. 
    57. ^ a b c Rønning, Ida Kristin (10. februar 2024). «Rafah har økt fra 280.000 til 1,5 millioner mennesker». NRK. Besøkt 10. februar 2024. 
    58. ^ a b Todal, Per Anders (17. november 2023). «Den egyptiske portvakta». www.dagogtid.no (norsk nynorsk). Besøkt 1. april 2024. 
    59. ^ NRK (9. oktober 2023). «Israel innfører full blokade av Gaza». NRK. Besøkt 12. oktober 2023. 
    60. ^ a b «Hamas-leder frykter spioner blir med på nødhjelpslasset til Gaza». www.aftenposten.no. 2. november 2023. Besøkt 2. november 2023. 
    61. ^ a b Støyva, Andreas Brattåker (23. oktober 2023). «Hjelpeorganisasjonar om Gaza-naudhjelpa: – Ein drope i havet». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 26. oktober 2023. 
    62. ^ NTB (23. oktober 2023). «14 lastebiler med nødhjelp har ankommet Gaza». www.panoramanyheter.no. Besøkt 26. oktober 2023. 
    63. ^ «‘We need to conquer Gaza’: Netanyahu faces demands for ground offensive». Financial Times. 9. oktober 2023. 
    64. ^ «15 soldiers killed in battles inside Gaza; another by mortar shell at border». Times of Israel. 1. november 2023. 
    65. ^ «Israel social security data reveals true picture of Oct 7 deaths». France24. 15. desember 2023. Archived from the original on 17. desember 2023. Besøkt 24. april 2024. 
    66. ^ Kruhaug, Nils-Inge (20. desember 2023). «Amnesty krever svar om palestinske krigsfanger». Adresseavsen. Besøkt 13. mai 2024. 
    67. ^ Lubell, Maayan (16. desember 2023). «Israeli hostages killed in Gaza were holding white flag, official says». Reuters. Besøkt 13. mai 2024. 
    68. ^ «IDF: Troops fighting in heart of Khan Younis in most intensive battles since ground op began». The Times of Israel. 5. desember 2023. Besøkt 13. mai 2024. 
    69. ^ «Israeli military says it has withdrawn its forces from Khan Younis after months of fighting». CNN. 8. april 2024. Besøkt 13. mai 2024. 
    70. ^ «Israeli military says it has withdrawn its forces from Khan Younis after months of fighting». CNN. 8. april 2024. Besøkt 13. mai 2024. 
    71. ^ «Israeli road splitting Gaza in two has reached the Mediterranean coast, satellite imagery shows». CNN. 8. mars 2024. Besøkt 13. mai 2024. 
    72. ^ Berger, Miriam; Loveluck, Louisa. «Panic mounts in Rafah over looming Israeli offensive after night strikes». The Washington Post. Besøkt 12. februar 2024. 
    73. ^ Nerbøberg, Sunniva (4. februar 2024). «Espen Barth Eide frykter blodbad i Rafah». NRK. Besøkt 4. februar 2024. 
    74. ^ «Biden says he'll stop sending offensive weapons to Israel if it invades Rafah». NPR. 9. mai 2024. Besøkt 10. mai 2024. 
    75. ^ Gritten, David (7. mai 2024). «Gaza: Israel takes Rafah crossing as truce talks continue». BBC. Besøkt 10. mai 2024. 
    76. ^ Gritten, David (10. mai 2024). «Israeli operation leaves Rafah's hospitals overwhelmed». BBC. Besøkt 10. mai 2024. 
    77. ^ Gritten, David (13. mai 2024). «Gaza war: Palestinians flee as Israeli forces go back into Jabalia». BBC. Besøkt 13. mai 2024. 
    78. ^ «Avskyelig angrep på Israel». Stavanger Aftenblad. 8. oktober 2023. 
    79. ^ «'We need a miracle' - Israeli and Palestinian economies battered by war». BBC. 24. april 2024. Besøkt 24. april 2024. 
    80. ^ «Israel could open second front in Lebanon, defense minister hints». Politico. 6. desember 2023. 
    81. ^ «76.000 fordrevet av vold i grenseområdet mellom Israel og Libanon». Adresseavisen. 5. januar 2024. 
    82. ^ «Hizbollah: Angriper israelsk-kontrollert område med artilleri og raketter». E24. 8. oktober 2023. 
    83. ^ «Northern kibbutz says 86 of its 155 homes damaged since start of Hezbollah attacks». Jerusalem Post. 24. desember 2023. 
    84. ^ «Hizbollah-kommandant drept i israelsk angrep i Sør-Libanon». Bergens Tidende. 8. januar 2024. 
    85. ^ «To Hizbollah-medlemmer drept i droneangrep i Libanon». Dagsavisen. 21. januar 2024. 
    86. ^ «Houthi-gruppen bekrefter angrep mot Israel». ABC Nyheter. 1. november 2023. 
    87. ^ «US announces naval coalition to defend Red Sea shipping from Houthi attacks». The Guardian. 19. desember 2023. 
    88. ^ «Rederiforbundet: – Sivil skipsfart en uskyldig tredjepart». TV 2. 24. desember 2023. 
    89. ^ «Houthi-militsens angrep kan føre til en tøff start på 2024: – Problemene står i kø for Europa». Aftenposten. 20. desember 2023. 
    90. ^ «USA lover svar etter droneangrep: − En eskalering vi har ventet på». VG. 28. januar 2024. 
    91. ^ «USA og Storbritannia angriper mål i Jemen». TV 2. 3. februar 2024. 
    92. ^ «Young girl seriously hurt in Iran attack remains in life-threatening condition». Times of Israel. Besøkt 15. april 2024. 
    93. ^ «Hevder de avverget Hamas-angrep mot Sverige – Hamas kaller det løgn». Nettavisen. 13. januar 2024. 
    94. ^ «Stockholm: Etterforsker ambassade-hendelse som terror». Nettavisen. 2. februar 2024. 
    95. ^ «Sveriges statsminister fordømmer angrepsforsøk mot Israels ambassade». Adresseavisen. 31. januar 2024. 
    96. ^ «Hostilities in the Gaza Strip and Israel - reported impact». OCHA. 10. mai 2024. Besøkt 13. mai 2024.  Teksten « Day 217» ignoreres (hjelp)
    97. ^ a b «Can we trust casualty figures from the Hamas-run Gaza health ministry?». The Guardian. 27. oktober 2023. 
    98. ^ «Gaza receives largest aid shipment so far as deaths top 8,000 and Israel widens military offensive». AP News. 30. oktober 2023. 
    99. ^ «United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs - occupied Palestinian territory | Hostilities in the Gaza Strip and Israel - reported impact | Day 85». United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs - occupied Palestinian territory (engelsk). 30. desember 2023. Besøkt 13. april 2024. 
    100. ^ «Hostilities in the Gaza Strip and Israel | Flash Update #83 [EN/AR/HE] - occupied Palestinian territory | ReliefWeb». reliefweb.int (engelsk). 4. januar 2024. Besøkt 13. april 2024. «Up to 7,000 people are estimated to be missing, with many presumably to be buried under the rubble.» 
    101. ^ Lode, Sindre Camilo (2. mai 2024). «FN: Tror 10.000 mennesker er begravd i Gaza-ruinene». TV 2 (norsk). Besøkt 2. mai 2024. 
    102. ^ «Human Rights Watch says rocket misfire likely cause of deadly Gaza hospital blast». Reuters. 26. november 2023. 
    103. ^ «Israel intensifies aerial strikes over Gaza, kills ‘terror operatives’. Top updates». Hindustan Times. 22. oktober 2023. 
    104. ^ Writer, Tom O'Connor Senior; Policy, Foreign; Editor, Deputy; Security, National; Policy, Foreign (14. mars 2024). «Israel reins in Hamas rocket threat but now faces a more united foe». Newsweek (engelsk). Besøkt 13. april 2024. «The number of alerts triggered by rockets fired by Hamas and allied factions in the Gaza Strip against Israel has dropped by a factor of more than 1,000 since the record spike witnessed during the first week of the ongoing war, according to data based on Israel Defense Forces (IDF) figures.» 
    105. ^ «Norge fortsetter støtten til FN-organisasjonen UNRWA i Gaza». ABC Nyheter. 27. januar 2024. 
    106. ^ «Israel pulling thousands of troops from Gaza as combat focuses on enclave’s main southern city». New York Post. 1. januar 2024. 
    107. ^ «Hamas-leder bryter tausheten – sier de påfører Israel store tap». Nettavisen. 25. desember 2023. 
    108. ^ «Hostilities in the Gaza Strip and Israel - reported impact». OCHA. 10. mai 2024. Besøkt 13. mai 2024.  Teksten « Day 217» ignoreres (hjelp)
    109. ^ «What the World Central Kitchen Deaths Reveal». TIME (engelsk). 3. april 2024. Besøkt 13. april 2024. 
    110. ^ a b AS, TV 2 (2. april 2024). «- En krigsmaskin uten kontroll». TV 2. Besøkt 2. april 2024. 
    111. ^ «Israel-Gaza latest news: Three British aid workers killed in Gaza named». BBC News (engelsk). Besøkt 2. april 2024. 
    112. ^ News, A. B. C. «White House 'outraged' aid workers killed in IDF strike; Biden calls José Andrés, founder of World Central Kitchen». ABC News (engelsk). Besøkt 2. april 2024. 
    113. ^ a b NRK (18. januar 2024). «Ødelagt ambulanse like ved Al-Aqsa sykehus i Deir al-Balah». NRK. Besøkt 2. april 2024. 
    114. ^ Regan, Hande Atay Alam, Helen (14. november 2023). «UN mourns the deaths of more than 100 aid workers in Gaza, the highest number killed in any conflict in its history». CNN (engelsk). Besøkt 2. april 2024. 
    115. ^ «What the World Central Kitchen Deaths Reveal». TIME (engelsk). 3. april 2024. Besøkt 13. april 2024. 
    116. ^ a b «One hundred and twenty journalists and media workers killed in 2023, says IFJ / IFJ». www.ifj.org (engelsk). 31. desember 2023. Besøkt 13. april 2024. 
    117. ^ «– Ikke truet av Hamas». www.journalisten.no. 19. august 2014. Besøkt 11. mai 2024. 
    118. ^ NRK (5. november 2023). «Journalister fikk gå inn i Gaza for første gang siden krigsutbruddet». NRK. Besøkt 11. mai 2024. 
    119. ^ «Al-Mawasi: Palestinians fleeing to ‘humanitarian zone’ find little hope». The Guardian. 26. mars 2024. Besøkt 26. april 2024. 
    120. ^ Sandven, Synne Malen (3. mars 2024). «Han selde alt han eigde for å komme seg ut av Gaza». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 4. mars 2024. 
    121. ^ Frisch, Hillel (2010). «Hamas: The Palestinian Muslim Brotherhood». I Rubin, Barry. The Muslim Brotherhood: The Organization and Policies of a Global Islamist Movement (engelsk). Palgrave Macmillan US. s. 89–102. ISBN 978-0-230-10687-1. doi:10.1057/9780230106871_7. Besøkt 1. april 2024. 
    122. ^ Sandven, Synne Malen (13. oktober 2023). «Israel beordrar evakuering av 1,1 millionar palestinarar». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 4. februar 2024. 
    123. ^ «Why Egypt doesn't want Palestinians in Gaza to cross the border». NPR. 12. desember 2023. 
    124. ^ Parker, Claire; Birnbaum, Michael (20. desember 2023). «Egypt under growing pressure as displaced Gazans crowd the border». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 3. februar 2024. 
    125. ^ Wintour, Patrick (2. november 2023). «Why Egypt has not fully opened its Gaza border for fleeing Palestinians». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 3. februar 2024. 
    126. ^ «Why Egypt and other Arab countries are unwilling to take in Palestinian refugees from Gaza». AP News (engelsk). 18. oktober 2023. Besøkt 3. februar 2024. 
    127. ^ Ahmed, Kaamil; Michaelson, Ruth (8. januar 2024). «Palestinians desperate to flee Gaza pay thousands in bribes to ‘brokers’». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. mars 2024. 
    128. ^ «$7,000 to escape Gaza: How Palestinians fleeing to Egypt are extorted». Le Monde.fr (engelsk). 25. januar 2024. Besøkt 9. mars 2024. 
    129. ^ «Nutrition Vulnerability and Situation Analysis /Gaza» (PDF). Global Nutrition Cluster/UNICEF. februar 2024. Besøkt 26. april 2024. 
    130. ^ «FN: 90 prosent av små barn i Gaza går sultne». NRK. 20. februar 2024. Besøkt 26. april 2024. 
    131. ^ «FN: – Angrepene mot flyktningleir kan være krigsforbrytelser». NRK. 1. november 2023. 
    132. ^ «‘Children were carrying other injured children’: Witness describes aftermath of Israeli strike on Gaza refugee camp». CNN. 1. november 2023. 
    133. ^ «Jabalia: Israel air strike reportedly kills dozens at Gaza refugee camp». BBC. 1. november 2023. 
    134. ^ «WHO statement on attack on Al Ahli Arab Hospital and reported large-scale casualties». Verdens Helseorganisasjon. 17. oktober 2023. 
    135. ^ «Israel did not strike Gaza hospital, Canada says». Reuters. 22. oktober 2023. 
    136. ^ «Some unverified reports of atrocities by Israel and Hamas have spread widely. Why?». The Guardian. 31. oktober 2023. 
    137. ^ «French intelligence points to Palestinian rocket, not Israeli airstrike, for Gaza hospital blast». AP News. 21. oktober 2023. 
    138. ^ NRK (2. april 2024). «BBC: Tre av de drepte bistandsarbeiderne var britiske». NRK. Besøkt 2. april 2024. 
    139. ^ Knott, Matthew (2. april 2024). «Australia and Israel’s relationship hits new low after aid worker killed in Gaza». The Sydney Morning Herald (engelsk). Besøkt 2. april 2024. 
    140. ^ Løkkevik, Ole; Johansen, Øystein David (2. april 2024). «Syv ansatte i World Central Kitchen drept i Gaza». VG (norsk). Besøkt 2. april 2024. 
    141. ^ «Israeli explanation for aid workers deaths 'not good enough', Australia PM says». The Business Standard (engelsk). 4. april 2024. Besøkt 13. april 2024. 
    142. ^ «What the World Central Kitchen Deaths Reveal». TIME (engelsk). 3. april 2024. Besøkt 13. april 2024. 
    143. ^ «Flere land stanser støtte til FN-organisasjon for palestinere». Nettavisen. 27. januar 2024. 
    144. ^ «Norge fortsetter støtten til FN-organisasjonen UNRWA i Gaza». ABC Nyheter. 27. januar 2024. 
    145. ^ Ottesen, Oda Eggesbø (22. april 2024). «Uavhengig gransking: Ingen bevis frå Israel på at UNRWA-tilsette er kopla til terror». NRK. Besøkt 10. mai 2024. 
    146. ^ «Ukraine’s Zelensky on ‘horrible’ Hamas attack: ‘Israel’s right to self-defense is unquestionable’». Times of Israel. 7. oktober 2023. 
    147. ^ «Biden Condemns Terrorist Attacks In Israel, Offers Full U.S. Support». Time. 7. oktober 2023. 
    148. ^ «'Terrorism in its most despicable form': World leaders unite to condemn unprecedented attack on Israel by Hamas». 9news. 7. oktober 2023. 
    149. ^ «Malta asks UN security council for meeting following attacks on Israel - diplomats». Jerusalem Post. 7. oktober 2023. 
    150. ^ «Russia push for UN Security Council action on Israel, Gaza fails». Reuters. 17. oktober 2023. 
    151. ^ a b «UN Security Council fails again to address Israel-Hamas war, rejecting US and Russian resolutions». AP News. 26. oktober 2023. 
    152. ^ «Barth Eide om svensk og dansk Gaza-nei: – Skulle gjerne hatt dem med». www.vg.no. 29. oktober 2023. Besøkt 29. oktober 2023. 
    153. ^ «– Norge har skilt lag med store deler av Europa». VG. 28. oktober 2023. 
    154. ^ «UN overwhelmingly calls for aid truce between Israel and Hamas». Reuters. 28. oktober 2023. 
    155. ^ «FN-sjefen slår alarm: – Klare brudd på den humanitære folkeretten i Gaza». TV 2. 24. oktober 2023. 
    156. ^ «Israel accuses UN chief of justifying terrorism for saying Hamas attack ‘didn’t happen in a vacuum’». AP News. 26. oktober 2023. 
    157. ^ «Israel til FNs sikkerhetsråd: Noen av dere har ikke lært noe de siste 80 årene». VG. 31. oktober 2023. 
    158. ^ «It’s time to defund the UN». The Telegraph. 2. november 2023. «Americans cannot be expected to support a functionally pro-terrorist organisation» 
    159. ^ Hudson, John; Parker, Claire (16. oktober 2023). «Blinken meets resistance in courtship of Egypt and Saudi Arabia on Gaza war». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 18. mai 2024. 
    160. ^ «Egypt's President Warns Against 'Vicious Cycle' of Violence». Voice of America (engelsk). 7. oktober 2023. Besøkt 18. mai 2024. 
    161. ^ Ebrahim, Nadeen (13. februar 2024). «Egypt on edge as Israel’s war presses more than a million Palestinians up against its border». CNN (engelsk). Besøkt 18. mai 2024. 
    162. ^ «World reacts to Hamas attack on Israel». DAWN. 7. oktober 2023. 
    163. ^ «Saudi Arabia, Qatar, Iran say Israel has only itself to blame for Hamas attacks». The Hill. 7. oktober 2023. 
    164. ^ Simon, Steven; Stevenson, Jonathan (2. november 2023). «The Gaza Horror and US Policy». Survival. 6 (engelsk). 65: 37–56. ISSN 0039-6338. doi:10.1080/00396338.2023.2285600. Besøkt 3. januar 2024. «The incursion was the most lethal in Israel’s history, more Jews having died in a single day than on any other since the Holocaust. In proportion to Israel’s population, it was the equivalent of about 15 9/11s.Footnote6 Beyond that, Hamas heedlessly killed civilians – many of them women, children and the elderly, and most non-military – in close quarters, and apparently executed some captives. The torture and mutilation of civilian victims were distressing features of the raid. The secular Palestinian Authority (PA), Hamas’s sclerotic political nemesis with which Israel has had an uneasy security partnership, condemned the attack.» 
    165. ^ «Palestinians have right to defend themselves, says President Mahmoud Abbas». Firstpost. 7. oktober 2023. 
    166. ^ «Iran backs large-scale Palestinian operation against Israel». Tehran Times. 7. oktober 2023. 
    167. ^ «Hezbollah praises Hamas, says attack is message to Arab countries normalizing ties with Israel». Times of Israel. 7. oktober 2023. 
    168. ^ «EU Diplomacy Head Josep Borrell Calls for Immediate Release of Hostages». BNN. 7. oktober 2023. 
    169. ^ House, The White (18. oktober 2023). «Remarks by President Biden on the October 7th Terrorist Attacks and the Resilience of the State of Israel and its People | Tel Aviv, Israel». The White House (engelsk). Besøkt 3. januar 2024. 
    170. ^ Freilich, Chuck (2. november 2023). «Israel and the Palestinians: The Day After». Survival. 6 (engelsk). 65: 67–73. ISSN 0039-6338. doi:10.1080/00396338.2023.2285602. Besøkt 3. januar 2024. 
    171. ^ «Huitfeldt: – Norge fordømmer på det sterkeste angrepene på israelske sivile». Bergens Tidende. 7. oktober 2023. 
    172. ^ «Støre: − Israel er utsatt for et terrorangrep». VG. 8. oktober 2023. 
    173. ^ «Mener Hamas har tatt israelerne med buksene nede. Nå frykter de fortsettelsen». Dagsavisen. 7. oktober 2023. 
    174. ^ «- Kaller jødejakt frihetskamp». Dagbladet. 9. oktober 2023. 
    175. ^ a b «Reagerer på NRK-intervju: – Kvalmende». Nettavisen. 9. oktober 2023. 
    176. ^ «To hundre møtte opp til demonstrasjon på Jernbanetorget». Vårt Oslo. 8. oktober 2023. 
    177. ^ «Usmakelig beskrivelse av voldsbruken mot sivile israelere». Nettavisen. 9. oktober 2023. 
    178. ^ ««Debatten»: Nekter for «terror»: – Sjokkerende». Nettavisen. 10. oktober 2023. 
    179. ^ «Hvor mange jøder må Hamas drepe før ⁦Støre vil kalle dem terrorister?». Nettavisen. 10. oktober 2023. 
    180. ^ Kallelid, Madeleine Hatlo, Magnus (9. oktober 2023). «Reagerer på ordbruk». dagbladet.no (norsk). Besøkt 9. oktober 2023. 
    181. ^ leder, D. N. (26. desember 2023). «DN mener: Gjennom ekstrem brutalitet og kynisme er terroristene de politiske vinnerne i Gaza-krigen (+)». DN.no. Besøkt 2. januar 2024. 
    182. ^ «Mediene om Gaza: Brutalitet i ubalanse». Dagens Næringsliv. 1. januar 2024. 
    183. ^ «Why Hamas Attacked—and Why Israel Was Taken by Surprise». Foreign Affairs (engelsk). 7. oktober 2023. ISSN 0015-7120. Besøkt 3. januar 2024. 
    184. ^ «Why Hamas Tried to Sabotage Peace Prospects With an Attack». TIME (engelsk). 8. oktober 2023. Besøkt 3. januar 2024. 
    185. ^ «US antisemitism envoy: Barbaric attack most lethal assault on Jews since Holocaust». Times of Israel. 9. oktober 2023. 
    186. ^ Samuel, M.T. (2023). «The Israel‐Hamas War: Historical Context and International Law». Middle East Policy (engelsk). 30 (4): 3–9. ISSN 1061-1924. doi:10.1111/mepo.12723. Besøkt 3. januar 2024. 
    187. ^ Todal, Per Anders (3. november 2023). «Det gode mot det vonde». www.dagogtid.no (norsk nynorsk). Besøkt 26. mai 2024. 
    188. ^ Ayalon, Ami; Sher, Gilead; Petruschka, Orni (31. oktober 2023). «Why Netanyahu Must Go». Foreign Affairs (engelsk). ISSN 0015-7120. Besøkt 26. mai 2024. 
    189. ^ Hellestveit, Cecilie (24. november 2023). «Den brysame proporsjonaliteten». www.dagogtid.no (norsk nynorsk). Besøkt 25. mai 2024. 
    190. ^ Undheim, Eva Aalberg (15. mars 2024). «Ein kritisk Israel-ven». www.dagogtid.no (norsk nynorsk). Besøkt 27. april 2024. 
    191. ^ Spencer, John (25. mars 2024). «Israel Has Created a New Standard for Urban Warfare. No One Will Admit It». Newsweek (engelsk). Besøkt 25. mai 2024. 
    192. ^ Krieger, Hilary (17. mai 2024). «Opinion: A military expert on why the US view on Israel’s fight against Hamas is a turning point for the world». CNN (engelsk). Besøkt 25. mai 2024. 
    193. ^ «EU targets six people under new Hamas sanctions scheme». Reuters. 19. januar 2024. 
    194. ^ «Hevder Israel har folkemord-hensikt». Dagbladet. 11. januar 2024. 
    195. ^ «The genocide case Israel faces is more about politics than the law». The Economist. 17. januar 2024. 
    196. ^ «Israel says South Africa distorting the truth in ICJ genocide case». BBC. 13. januar 2024. 
    197. ^ «Frankrike tar avstand fra folkemord-anklage mot Israel». ABC Nyheter. 17. januar 2024. 
    198. ^ «Folkemordanklagene mot Israel kan få store geopolitiske konsekvenser». Morgenbladet. 5. januar 2024. 
    199. ^ Matlary, Janne Haaland (14. mai 2024). «Lettvinte svar om krigen er det siste som trengs (+)». DN.no. Besøkt 25. mai 2024. 
    200. ^ «World court does not order ceasefire in Gaza - but demands Israel takes all measures to prevent acts of genocide». Sky. 26. januar 2024. 
    201. ^ «FN-domstolen gir Israel ordre om å innføre hastetiltak». Nettavisen. 26. januar 2024. 
    202. ^ «Israel-Gaza: What did the ICJ ruling really say?». www.bbc.com (engelsk). Besøkt 25. mai 2024. 
    203. ^ «Former head of ICJ explains ruling on genocide case against Israel brought by S Africa». BBC News (engelsk). 25. april 2024. Besøkt 25. mai 2024. «She said that, contrary to some reporting, the court did not make a ruling on whether the claim of genocide was plausible, but it did emphasise in its order that there was a risk of irreparable harm to the Palestinian right to be protected from genocide.» 
    204. ^ «Muslims in Europe feel vulnerable to rising hostility over Israel-Gaza». Reuters. 29. november 2023. 
    205. ^ «Israel-Hamas war hits close to home for Europe’s Muslims». Financial Times. 19. oktober 2023. 
    206. ^ «Antisemittismen eksploderer i Europa». VG. 5. november 2023. 
    207. ^ «Antisemittismen har økt etter 7. oktober». Stavanger Aftenblad. 21. januar 2024. 
    208. ^ «Porto synagogue vandalized with pro-Palestinian slogans». Times of Israel. 16. oktober 2023. 
    209. ^ «Jødisk kvinne knivstukket utenfor leiligheten sin i Lyon i Frankrike». Adresseavisen. 5. november 2023. 
    210. ^ «‘Cleansing the world of Jews’: Porto housing protest turns antisemitic». Jerusalem Post. 3. februar 2024. 
    211. ^ «Teen suspect in stabbing of Jewish man in Zurich expressed solidarity with Islamic State group». ABC News. 4. mars 2024. 
    212. ^ «"Allahu akbar": Palestinians in Samos celebrate Hamas attack on Israel». Greek City Times. 7. oktober 2023. 
    213. ^ «Chanting ‘700,’ pro-Palestinian activists in New York fete Hamas attack». Times of Israel. 9. oktober 2023. 
    214. ^ «Palästinenser-Netzwerk feiert Hamas-Angriff». ZDF. 7. oktober 2023. 
    215. ^ «Der Hass auf Juden wächst und wandert ein». BZ Berlin. 8. oktober 2023. 
    216. ^ «Faeser verbietet Hamas und Netzwerk Samidoun». ZDF. 2. november 2023. 

    Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]