Israels flagg
Israels flagg består av en davidsstjerne og to horisontale blå striper på hvit bunn. Blåfargen i flagget varierer fra marineblå til lyseblå, på grunn av uklar flagglovgivning. Flagget skal symbolisere en davidstjerne på et jødisk bønneskjerf (tallit).
Israels handelsflagg og orlogsflagg er forskjellige fra nasjonalflagget. Begge har helt blå flaggduk, men handelsflagget har davidsstjernen i en hvit oval nærmest stangen der orlogsflagget har stjernen satt i en hvit trekant plassert ved stangsiden.
Historie[rediger | rediger kilde]
Flagget ble først vist under Rishon-LeZion i 1885, og så under den første sionistkongressen i Basel, Sveits i 1897. Flagget ble presentert av David Wolffsohn, og tok utgangspunkt i talliten. Flagget ble offisielt Israels flagg den 28. oktober 1948,[1] seks måneder etter Israels uavhengighetserklæring i 1948, selv om David Ben-Gurion hadde flagget ved sin side da den ble opplest.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Flag of Israel» (engelsk). Science.co.il. Arkivert fra originalen 9. juli 2006. Besøkt 16. desember 2008.
- ^ «Det israelske flagget» (norsk). Porten til Midt-Østen. 16. juli 2001. Arkivert fra originalen 7. september 2005. Besøkt 16. desember 2008.