Benjamin Netanyahu
| Benjamin Netanyahu בנימין נתניהו |
|||
|---|---|---|---|
Benjamin Netanyahu, 2009
|
|||
| Født | 21. oktober 1949 (64 år) Tel Aviv, Israel |
||
| Parti | Likud | ||
| Israels statsminister | |||
| 31. mars 2009– | |||
| Forgjenger | Ehud Olmert | ||
| Israels 9. statsminister | |||
| 1996–1999 | |||
| Forgjenger | Shimon Peres | ||
| Etterfølger | Ehud Barak | ||
| Israels 13. utenriksminister | |||
| 2002–2003 | |||
| Forgjenger | Shimon Peres | ||
| Etterfølger | Silvan Shalom | ||
|
|
|||
Benjamin Netanyahu (hebraisk בנימין נתניהו Binyamin Netanyahu, kallenavn Bibi) (født 21. oktober 1949 i Tel Aviv) er Israels nåværende statsminister, og medlem og leder av det konservative partiet Likud. Han har også tidligere innehatt stillingen, som Israels niende statsminister, fra april 1996 til mai 1999. I 2001 ble Netanyahu i hemmelighet filmet med skjult kamera sammen med israelske bosettere, der han ifølge NRK har skrytt over å ha klart å omgå Oslo-avtalen.[1] [2]
Netanyahu tjenestegjorde i Israel Defense Forces (IDF) under seksdagerskrigen i 1967, og han var en del av spesialstyrken Sayeret Matkal. Han kjempet i frontlinjen under Yom Kippur-krigen i 1973, deltok i den israelske spesialstyrkene raid langs Suez-kanalen, og ledet kommando-soldater dypt inn i syrisk territorium. Han oppnådde rang som kaptein før han forlot militæret. Netanyahu fungerte som den israelske ambassadøren til FN mellom 1984 og 1988. Netanyahu var statsminister i Israel fra juni 1996 til juli 1999. Han forlot den politiske arena til fordel for privat sektor etter å ha blitt beseiret ved valget i 1999 av Ehud Barak.
Netanyahu returnerte til politikken i 2002 som utenriksminister (2002-2003) og finansminister (2003-2005) i regjeringen til daværende statsminister Ariel Sharon, frem til 7. august 2005, da han frasa seg denne stillingen i protest mot den israelske tilbaketrekningen fra Gaza. Den 20. desember samme år ble Netanyahu valgt til leder av det politiske partiet Likud. Ved valget i 2006, gjorde Likud det dårlig, og fikk bare tolv seter i Knesset. I desember 2006 ble Netanyahu den offisielle lederen for den politiske opposisjonen i Knesset. Ved parlamentsvalget i 2009 fikk de borgerlige partiene flertall i Knesset, og Netanyahu dannet en koalisjonsregjering. Etter seieren ved valget i 2013, ble Netanyahu den andre personen til å bli valgt til Israels statsminister for en tredje periode, etter Israels grunnlegger David Ben-Gurion.
Netanyahus eldre bror, Yonatan Netanyahu i spesialstyrken Sayeret Matkal, ble drept i juli 1976 under Operasjon Entebbe. I 2012 havnet Netanyahu på 23. plass på Forbes Magazine sin liste over verdens mektigste mennesker, og i 2013 ble han rangert som nummer tre på listen over de "mest innflytelsesrike jøder i verden " av The Jerusalem Post. Netanyahu var den første og hittil eneste (2011) statsminister som er født i Israel etter opprettelsen av staten.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Israel saboterte Oslo-avtalen – Lørdagsrevyen 24.07.10 – Juli 10 – Dagsrevyen – Nyheter – NRK Nett-TV
- ^ Egeland: – Netanyahu drepte Oslo-avtalen
- ^ Ehud Barak og Ehud Olmert er begge født i det som i dag er staten Israel, men før staten ble opprettet, det vil si da Storbritannia kontrollerte området (under Palestinamandatet).
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
 |
Commons: Kategori:Benyamin Netanyahu – bilder, video eller lyd |
|
|||||||||
|
|||||||||
