Benjamin Netanyahu
| Benjamin Netanyahu בנימין נתניהו | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. okt. 1949[1][2][3][4] (71 år)Tel Aviv[5] | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Akademisk grad | Bachelor of Science (1975), M.Sc (1977) |
||
| Utdannet ved | Massachusetts Institute of Technology (1972–1975), Cheltenham High School (–1967), MIT Sloan School of Management (–1977) |
||
| Ektefelle | Sara Netanyahu (1991–), Miki Haran (1972–1978), Fleur Cates (1981–1989)[6] |
||
| Far | Benzion Netanyahu |
||
| Mor | Zila Netanyahu |
||
| Søsken | Jonathan Netanyahu, Iddo Netanyahu |
||
| Barn | Yair Netanyahu, Avner Netanyahu, Noa Roth |
||
| Parti | Likud (–) |
||
| Nasjonalitet | Israel |
||
| Utmerkelser | Jabotinsky Medal (1980), Tzeltner Prize (1987) |
||
| Nettsted | www | ||
| Israels statsminister | |||
| 31. mars 2009–13. juni 2021 | |||
| Forgjenger | Ehud Olmert | ||
| Etterfølger | Naftali Bennett | ||
| Israels 9. statsminister | |||
| 18. juni 1996–6. juli 1999 | |||
| Forgjenger | Shimon Peres | ||
| Etterfølger | Ehud Barak | ||
| Israels 13. utenriksminister | |||
| 2002–2003 | |||
| Forgjenger | Shimon Peres | ||
| Etterfølger | Silvan Shalom | ||
| Signatur | |||
 | |||
Benjamin Netanyahu (hebraisk בנימין נתניהו Binyamin Netanyahu, kallenavn Bibi) (født 21. oktober 1949 i Tel Aviv) er en israelsk politiker som fra 2005 er leder av det konservative partiet Likud. Han var Israels statsminister fra april 1996 til mai 1999 og igjen fra mars 2009 til juni 2021.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Netanyahu tjenestegjorde i Israels forsvar under seksdagerskrigen i 1967, og han var en del av spesialstyrken Sayeret Matkal. I 1972 ble Sabena Flight 571 kapret på vei til Tel Aviv. Kommandosoldater fra Sayeret Matkal, ledet av Ehud Barak, frigjorde gislene og drepte to av kaprerne. Netanyahu var blant de 16 kommandosoldatene som deltok i operasjonen på Tel Aviv flyplass. Han kjempet i frontlinjen under Jom kippur-krigen i 1973, deltok i den israelske spesialstyrkene raid langs Suezkanalen, og ledet kommandosoldater dypt inn i syrisk territorium. Han oppnådde graden kaptein før han forlot militæret. Netanyahu fungerte som den israelske ambassadøren til FN mellom 1984 og 1988. Netanyahu var statsminister i Israel fra juni 1996 til juli 1999. Han forlot den politiske arena til fordel for privat sektor etter å ha blitt beseiret ved valget i 1999 av Ehud Barak.
Netanyahu returnerte til politikken i 2002 som utenriksminister (2002–2003) og finansminister (2003–2005) i regjeringen til daværende statsminister Ariel Sharon, frem til 7. august 2005, da han frasa seg denne stillingen i protest mot den israelske tilbaketrekningen fra Gaza.
Siden desember 2016 har Netanyahu vært under etterforskning for korrupsjon fra israelsk politi og påtalemyndigheter. 21. november 2019 ble han tiltalt for anklager om tillitsbrudd, bestikkelser og svindel.[trenger referanse]
Partileder og statsminister[rediger | rediger kilde]
20. desember 2005 ble Netanyahu valgt til leder av det politiske partiet Likud. Ved valget i 2006 gjorde Likud det dårlig, og fikk bare tolv seter i Knesset. I desember 2006 ble Netanyahu den offisielle lederen for den politiske opposisjonen i Knesset. Ved parlamentsvalget i 2009 fikk de borgerlige partiene flertall i Knesset, og Netanyahu dannet en koalisjonsregjering. Etter seieren ved valget i 2013 ble Netanyahu den andre personen til å bli valgt til Israels statsminister for en tredje periode, etter Israels grunnlegger David Ben-Gurion. Ved valget i 2015 ble Netanyahu Israels første og hittil eneste statsminister som har blitt gjenvalgt for en fjerde periode.
_-_Benjamin_Netanyahu_and_Sorin_Hershko.jpg)
Netanyahus eldre bror, Jonathan Netanyahu i spesialstyrken Sayeret Matkal, ble drept i juli 1976 under Operasjon Entebbe.
I 2012 havnet Netanyahu på 23.-plass på Forbes Magazines liste over verdens mektigste mennesker, og i 2013 ble han rangert som nummer tre på listen over de «mest innflytelsesrike jøder i verden» av The Jerusalem Post. Netanyahu var den første og hittil eneste statsminister som er født i Israel etter opprettelsen av staten.[7]
Oslo-avtalen[rediger | rediger kilde]
I 2001 ble Netanyahu i hemmelighet filmet med skjult kamera sammen med israelske bosettere, der han ifølge NRK har skrytt over å ha klart å omgå Oslo-avtalen.[8][9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Benjamin Netanjahu, Munzinger IBA 00000020678, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID netanyahube[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Benjamin Netanjahu, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id netanjahu-benjamin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62z2n0q, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Knesset, «חה"כ בנימין נתניהו»[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.vanityfair.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ehud Barak og Ehud Olmert er begge født i det som i dag er staten Israel, men før staten ble opprettet, det vil si da Storbritannia kontrollerte området (under Palestinamandatet).
- ^ Israel saboterte Oslo-avtalen – Lørdagsrevyen 24.07.10 – Dagsrevyen – Nyheter – NRK Nett-TV
- ^ NRK. «Skrøt av å torpedere Oslo-avtalen». NRK (norsk). Besøkt 26. november 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Benyamin Netanyahu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Benyamin Netanyahu – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Benjamin Netanyahu på Internet Movie Database
- (da) Benjamin Netanyahu på Scope
- (fr) Benjamin Netanyahu på Allociné
- (en) Benjamin Netanyahu på AllMovie
- (en) Benjamin Netanyahu hos Rotten Tomatoes
- (en) Benjamin Netanyahu hos The Movie Database
- (he) Benjamin Netanyahu på Twitter
- (he) Benjamin Netanyahu på Facebook
- (he) Benjamin Netanyahu på Instagram
- (he) Benjamin Netanyahu på YouTube
- Benjamin Netanyahu på TikTok
- Benjamin Netanyahu på Telegram
 | David Ben-Gurion (1948–53) · Moshe Sharett (1953–55) · David Ben-Gurion (1955–63) · Levi Eshkol (1963–69) · Yigal Allon (fungerende, 1969) · Golda Meir (1969–74) · Yitzhak Rabin (1974–77) · Shimon Peres (fungerende, 1977) · Menachem Begin (1977–83) · Yitzhak Shamir (1983–84) · Shimon Peres (1984–86) · Yitzhak Shamir (1986–92) · Yitzhak Rabin (1992–95) · Shimon Peres (1995–96) · Benjamin Netanyahu (1996–99) · Ehud Barak (1999–2001) · Ariel Sharon (2001–06) · Ehud Olmert (2006–09) · Benjamin Netanyahu (2009–) |  | |
| Moshe Sharett (1948–56) · Golda Meir (1956–66) · Abba Eban (1966–74) · Yigal Allon (1974–77) · Moshe Dayan (1977–79) · Yitzhak Shamir (1980–86) · Shimon Peres (1986–88) · Moshe Arens (1988–90) · David Levy (1990–92) · Shimon Peres (1992–95) · Ehud Barak (1995–96) · David Levy (1996–98) · Ariel Sharon (1998–99) · David Levy (1999–2000) · Shlomo Ben-Ami (2000–01) · Shimon Peres (2001–02) · Benjamin Netanyahu (2002–03) · Silvan Shalom (2003–06) · Tzipi Livni (2006–09) · Avigdor Lieberman (2009-2012) · Benjamin Netanyahu (2012–13) · Avigdor Lieberman (2013-) | | |
| Pinchas Rosen (1948–51) · Dov Yosef (1951–52) · Haim Cohen (1952) · Pinchas Rosen (1952–56) · David Ben-Gurion (1956–58) · Pinchas Rosen (1958–61) · Dov Yosef (1961–66) · Yaakov Shimshon Shapiro (1966–72) · Golda Meir (1972) · Yaakov Shimshon Shapiro (1972–73) · Golda Meir (1973–74) · Haim Yosef Tzadok (1974–77) · Menachem Begin (1977) · Shmuel Tamir (1977–80) · Moshe Nissim (1980–86) · Yitzhak Moda'i (1986) · Avraham Sharir (1986–88) · Dan Meridor (1988–92) · David Libai (1992–96) · Yaakov Neeman (1996) · Benjamin Netanyahu (1996) · Tzachi Hanegbi (1996–99) · Yossi Beilin (1999–2001) · Meir Sheetrit (2001–2003) · Tommy Lapid (2003–04) · Tzipi Livni (2004–06)1 · Haim Ramon (2006) · Meir Sheetrit (2006)1 · Ehud Olmert (2006)1 · Tzipi Livni (2006–07) · Daniel Friedmann (2007–2009) · Yaakov Neeman (2009–13) · Tzipi Livni (2013–14) | | |
1– Helt eller delvis stedsfortreder som justisminister, frem til en annen ble utnevnt | |||