Benjamin Netanyahu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Benjamin Netanyahu
בנימין נתניהו
Netanyahu official portrait (cropped).jpg
Født21. okt. 1949[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (73 år)
Tel Aviv[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Politiker, diplomat, statsmann, militær (19671972), politisk skribent, statsviter, deltager i internasjonale foraRediger på Wikidata
Akademisk grad Master of Science (1977)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Cheltenham High School (–1967), Massachusetts Institute of Technology (19721975), MIT Sloan School of Management (–1977)Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Ester Samuel-CahnRediger på Wikidata
Ektefelle Sara Netanyahu (1991–)Rediger på Wikidata
Far Benzion NetanyahuRediger på Wikidata
Mor Zila Netanyahu[6]Rediger på Wikidata
Søsken Jonathan Netanyahu, Iddo NetanyahuRediger på Wikidata
Barn Noa Roth, Yair Netanyahu, Avner NetanyahuRediger på Wikidata
Parti Likud (–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet IsraelRediger på Wikidata
Utmerkelser Jabotinsky Medal (1980), Tzeltner Prize (1987)Rediger på Wikidata
Nettstedwww.netanyahu.org.il Rediger på Wikidata
Israels statsminister
29. desember 2022–
ForgjengerYair Lapid
Israels statsminister
31. mars 2009–13. juni 2021
ForgjengerEhud Olmert
EtterfølgerNaftali Bennett
Israels 9. statsminister
18. juni 19966. juli 1999
ForgjengerShimon Peres
EtterfølgerEhud Barak
Israels 13. utenriksminister
20022003
ForgjengerShimon Peres
EtterfølgerSilvan Shalom
Signatur
Benjamin Netanyahus signatur

Benjamin Netanyahu (hebraisk בנימין נתניהו Binyamin Netanyahu, kallenavn Bibi) (født 21. oktober 1949 i Tel Aviv) er en israelsk politiker som fra 29. desember 2022 er landets statsminister. Han er fra 2005 leder av det konservative partiet Likud. Han var også Israels statsminister fra april 1996 til mai 1999 og igjen fra mars 2009 til juni 2021.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Benjamin Netanyahus far, Benzion Netanyahu (født i Warzawa, da med etternavnet Mileikowsky; 1910–2012), var historiker som spesialiserte seg på den jødiske gullalder i Spania. Netanyahus farfar, Nathan Mileikowsky, var rabbiner og sionistisk forfatter. Da Netanyahus far emigrerte til Israel, hebraiserte han sitt etternavn fra Mileikowsky ti Netanyahu ( = Gud har gitt). Skjønt familien er hovedakelig ashkenazi, har han opplyst at en DNA-test avdekket også noe sefardisk opphav. Han mener å ha Vilna Gaon («Vilniusgeniet», en berømt rabbiner) blant sine forfedre.[7][8]

Militær[rediger | rediger kilde]

Netanyahu tjenestegjorde i Israels forsvar under seksdagerskrigen i 1967, og han var en del av spesialstyrken Sayeret Matkal. I 1972 ble Sabena Flight 571 kapret på vei til Tel Aviv. Kommandosoldater fra Sayeret Matkal, ledet av Ehud Barak, frigjorde gislene og drepte to av kaprerne. Netanyahu var blant de 16 kommandosoldatene som deltok i operasjonen på Tel Aviv flyplass. Han kjempet i frontlinjen under Jom kippur-krigen i 1973, deltok i den israelske spesialstyrkene raid langs Suezkanalen, og ledet kommandosoldater dypt inn i syrisk territorium. Han oppnådde graden kaptein før han forlot militæret.

FN-ambassadør[rediger | rediger kilde]

Netanyahu fungerte som den israelske ambassadøren til FN mellom 1984 og 1988.

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

Netanyahu var statsminister i Israel fra juni 1996 til juli 1999. Han forlot den politiske arena til fordel for privat sektor etter å ha blitt beseiret ved valget i 1999 av Ehud Barak.

Netanyahu returnerte til politikken i 2002 som utenriksminister (2002–2003) og finansminister (2003–2005) i regjeringen til daværende statsminister Ariel Sharon, frem til 7. august 2005, da han frasa seg denne stillingen i protest mot den israelske tilbaketrekningen fra Gaza.

Siden desember 2016 har Netanyahu vært under etterforskning for korrupsjon fra israelsk politi og påtalemyndigheter.  21. november 2019 ble han tiltalt for anklager om tillitsbrudd, bestikkelser og svindel.[trenger referanse]

Partileder og statsminister[rediger | rediger kilde]

20. desember 2005 ble Netanyahu valgt til leder av det politiske partiet Likud. Ved valget i 2006 gjorde Likud det dårlig, og fikk bare tolv seter i Knesset. I desember 2006 ble Netanyahu den offisielle lederen for den politiske opposisjonen i Knesset. Ved parlamentsvalget i 2009 fikk de borgerlige partiene flertall i Knesset, og Netanyahu dannet en koalisjonsregjering. Etter seieren ved valget i 2013 ble Netanyahu den andre personen til å bli valgt til Israels statsminister for en tredje periode, etter Israels grunnlegger David Ben-Gurion. Ved valget i 2015 ble Netanyahu Israels første og hittil eneste statsminister som har blitt gjenvalgt for en fjerde periode.

Netanyahu i 1986 i samtale med Sorin Hersko en av soldatene som ble såret i Entebbe-aksjonen i 1976

Netanyahus eldre bror, Jonathan Netanyahu i spesialstyrken Sayeret Matkal, ble drept i juli 1976 under Operasjon Entebbe.

I 2012 havnet Netanyahu på 23.-plass på Forbes Magazines liste over verdens mektigste mennesker, og i 2013 ble han rangert som nummer tre på listen over de «mest innflytelsesrike jøder i verden» av The Jerusalem Post. Netanyahu var den første og hittil eneste statsminister som er født i Israel etter opprettelsen av staten.[9]

Oslo-avtalen[rediger | rediger kilde]

I 2001 ble Netanyahu i hemmelighet filmet med skjult kamera sammen med israelske bosettere, der han ifølge NRK har skrytt over å ha klart å omgå Oslo-avtalen.[10][11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1949[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Benjamin Netanjahu, Munzinger IBA 00000020678, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID netanyahube[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Benjamin Netanjahu, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id netanjahu-benjamin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Knesset, «חה"כ בנימין נתניהו»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Itamar Eichner (25. mai 2016) "Netanyahu: I have Sephardic roots as well", Ynetnews
  8. ^ Winer, Stuart. «Netanyahu reveals his roots go back to Spain». The Times of Israel (engelsk). 
  9. ^ Ehud Barak og Ehud Olmert er begge født i det som i dag er staten Israel, men før staten ble opprettet, det vil si da Storbritannia kontrollerte området (under Palestinamandatet).
  10. ^ Israel saboterte Oslo-avtalen – Lørdagsrevyen 24.07.10 – Dagsrevyen – Nyheter – NRK Nett-TV
  11. ^ NRK. «Skrøt av å torpedere Oslo-avtalen». NRK (norsk). Besøkt 26. november 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]