Bording

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Marine nationale øver bordingssituasjon.

Bording er å i strid entre (ta seg ombord på) et fientlig fartøy.[1] Bording var en vanlig stridsmetode i seilskutenes tid, og utføres stadig[2] av blant annet sjørøvere på Somalias kyst.[3]

Bording ble mindre viktig som taktikk i sjøstrider da kanonene på 1600–1700-tallet ble effektive på stadig større avstand. Striden mellom to fartøy kunne da ofte være avgjort før man kom nær nok for å borde fiendefartøyet. Fartøyene ble konstruert for å kunne bære så effektivt artilleri, og seile så bra, som mulig, snarere enn for å lempe seg for å borde andre fartøy. Forsvar mot bording, såsom entringsnett og kanoner for nærstrid, ble dog beholdt.

Mellom fartøy av ulike typer og i spesielle situasjoner kunne bordingen fortsatt være en effektiv taktikk. For eksempel hadde sjørøvere ingen interesse for å skyte istykker det fartøyet de skulle plyndre, hvilket dessuten ofte var kraftigere bestykket, men mindre lettmanøvrert enn sjørøverskipet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]