Balfourerklæringen i 1917
Balfourerklæringen var et brev den britiske utenriksministeren Arthur Balfour skrev til den engelske sionistlederen Lord Rothschild i 1917, etter at britiske styrker hadde rykket inn i det osmansk-kontrollerte Palestina. I brevet støttet han sionistlederen Rothschild og sa at han var enig i at jødene burde få sitt eget nasjonalhjem.
Målet var «i Palestina å opprette et nasjonalt hjem for jødene» slik at de kunne leve samlet og slapp å være avskilt. Foruten sympati for den jødiske saken, hadde erklæringen en realpolitisk begrunnelse i å unngå at sionistene søkte tysk støtte.[1] Det som ikke var spesifisert var hvor grensen skulle gå; om landet skulle være stort eller lite. Erklæringen forutsatte at «intet vil bli gjort som kan skade de borgerlige og religiøse rettighetene til de eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina».[1] På den tiden bodde de fleste jøder spredd rundt omkring i verden, som f.eks. i Russland, USA, England og Frankrike.
Dokumentet regnes av israelerne som selve startskuddet for opprettelsen av staten Israel, mens palestinerne regner det som hovedårsaken til alle årene med ufred.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Leraand, Dag (19. mai 2025). «Balfour-erklæringen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 17. september 2025.
- ^ Hansen, Ståle Ellingsgard (25. februar 2013). «Dokumentet som endret verden». NRK. Besøkt 17. september 2025.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Et dokument som forandret verden», fra NRK, 25. februar 2013
- The Guardian: The contested centenary of Britain's 'calamitous promise', 17. october 2017
