Israels forsvar
| Israels forsvar | |
 | |
| Navn |
צבא ההגנה לישראל |
| Aktive styrker • Reservestyrker |
176 500 • 445 000 |
| Forsvarssjef |
Benny Gantz |
Israels forsvar, eller Tzva Haganah le-Yisra'el (hebraisk: צבא ההגנה לישראל; i Israel brukes ofte bare akronymet צה"ל, som uttales Tzahal; i media ofte engelsk Israeli Defence Forces – IDF), består av et integrert militærvesen med formål «å forsvare staten Israels eksistens, territoriale integritet og suverenitet, dessuten å beskytte staten Israels innbyggere, og å bekjempe alle former for terrorisme som truer det daglige liv».[1]
Deler av Israels forsvar har tidvis vært utviklet i nært samarbeid med USA. Totalt sett har Staten Israel vært den nest største mottakeren av amerikansk militær bistand siden 1945, etter Saudi-Arabia. USAs militære støtte til Israel startet likevel ikke før 1968. Israel var den største årlige mottaker av amerikansk støtte i perioden 1976 til 2003. Siden 2003 har Irak fått mest støtte per år fra USA. I 2009 alene mottok Staten Israel økonomiske incentiver fra det amerikanske forsvarsdepartementet i størrelsesorden 15,2 milliarder kroner (2,55 milliarder dollar). 74 % av disse fradragene gis til Staten Israel mot at staten bare kjøper militært utstyr fra amerikanske bedrifter, som en del av USAs større handelspolitikk og på akkurat samme vilkår som hos samtlige andre allierte. Staten Israel er i likhet med mange andre land i verden en såkalt «major non-NATO ally» av USA. Dette innebærer at USA og Staten Israel deler og selger store deler av sin etterretning, teknologi og utstyr seg i mellom, på samme måte som USA gjør dette med andre "major non-Nato ally"-land, som Afghanistan, Marokko, Jordan, Bahrain, Pakistan og Singapore [2][3]
Innhold
Historie[rediger | rediger kilde]
Organisasjonen ble opprettet i mai 1948, rett etter grunnleggelsen av staten Israel. IDF etterfulgte Haganah som jødenes forsvarsorganisasjon, og besto for det meste av folk fra denne paramilitære selvforsvarsstyrken, spesielt den operative grenen Palmach. Store deler av Den jødiske brigaden, som hadde kjempet under britisk flagg i andre verdenskrig, sluttet seg også til landets nye forsvar.
Etter opprettelsen av IDF gikk de to jødiske undergrunnsorganisasjonene Irgun og Lehi inn i en løs sammenslutning med forsvaret, men fikk tillatelse til å operere selvstendig i noen sektorer frem til slutten av den arabisk-israelske krig, hvoretter de to organisasjonene ble oppløst.
Organisering og økonomi[rediger | rediger kilde]
IDF er organisert under en felles stab og har ingen selvstendige forsvarsgrener. Organisasjonen er imidlertid inndelt tre hoveddeler:
- Landstridsstyrken («hær») med infanteri, kavaleri, artilleri og ingeniørtropper.
- Luftstridsstyrken («flyvåpen») med jagerfly, kamphelikoptre, transporthelikoptre og transportfly.
- Sjøstridsstyrken («marine») med patruljebåter, missilbåter og undervannsbåter.
I tillegg kommer det sivile etterretningsdirektoratet Mossad og det militære etterretningsdirektoratet Aman, logistikk- og teknologidirektoratet, militære domstoler, militære skoler og annet.
Israel har allmenn verneplikt for både kvinner og menn, med unntak for visse ikke-jødiske og ortodoks-jødiske folkegrupper. Israelske arabere har som hovedregel ikke verneplikt, men kan verve seg frivillig. Visse arabiske beduinstammer er underlagt allmenn verneplikt etter ønske fra sine ledere.
IDF er trolig det mest moderne, best trenede, og best utrustede militære forsvaret i Midtøsten, blant annet på grunn av landets store forsvarsbudsjett, som toppet seg 1984, da ca. 24 % av BNP gikk til militære formål. Dette tallet har imidlertid sunket, og er per 2006 på 7,3 %, som tilsvarer ca. 9,67 mrd US$.[4] Israel har skaffet seg moderne våpen gjennom en kombinasjon av egen utvikling og amerikansk teknologi, og er en av de største våpeneksportørene i verden.
Militære slag[rediger | rediger kilde]
Se egen liste: Liste over kriger Israel har deltatt i
Påståtte krigsforbrytelser[rediger | rediger kilde]
Israels forsvar har brukt flere metoder, og har stått bak en rekke hendelser, som av flere menneskeretts- og nødhjelpsorganisasjoner regnes som krigsforbrytelser og i strid med folkeretten.[5][6][7] Dette inkluderer angrep på sivile, ødeleggelse av bosettinger og andre overgrep på okkupert land.
Noen eksperter tilbakeviser imidlertid disse påstandene. Oberstløytnant Terje Torsteinson ved Forsvarets stabsskole avviste at det var bevis for israelske krigsforbrytelser i Libanon i juli-august 2006.[8]
Grader og distinksjoner[rediger | rediger kilde]
| Befalsnivå | Grad | Distinksjon |
|---|---|---|
Generaler |
(רב-אלוף (רא"ל Rav aluf (Ra'al) (Forsvarssjefen) (Generalløytnant) |
|
| אלוף Aluf (Forsvarsgrensjef, regional sjef) (Generalmajor) |
| |
| (תת-אלוף (תא"ל Tat aluf (Ta'al) (Divisjonssjef) (Brigader) |
| |
Stabsoffiserer |
(אלוף משנה (אל"מ Aluf mishne (Alam) (Brigadesjef) (Oberst) |
|
| (סגן-אלוף (סא"ל Sgan aluf (Sa'al) (Nestkommanderende brigade, bataljonsjef) (Oberstløytnant) |
| |
| (רב סרן (רס"ן Rav seren (Rasan) (Nestkommanderende bataljon) (Major) |
| |
Kompanioffiserer |
סרן Seren (Kompanisjef) Kaptein) |
|
| סגן Segen (Troppsjef) (Løytnant) |
| |
| (סגן-משנה (סג"מ Segen mishne (Sagam) (Troppsjef) (Fenrik) |
| |
| קצינים אקדמאים Akademiske offiserer Lege, tannlege, veterinære, jurister og sjelesorgspersonell i reserven |
(קצין אקדמאי בכיר (קא"ב Katsín akademai bakhír (Ka'ab) (Kapteins rang) |
|
| (קצין מקצועי אקדמאי (קמ"א Katsín miktsoí akademai (Kama) (Løytnants rang) |
| |
Spesialistkorps |
(רב-נגד (רנ"ג Rav nagad (Ranag) (Høyere spesialist) (Sersjantmajor (høyere)) |
|
| (רב-סמל בכיר (רס"ב Rav samal bakhír (Rasab) (Høyere spesialist) (Sersjantmajor) |
| |
| רב נגד משנה (רָנָ"ם) Rav nagad mishne (Ranam) (Brigadespesialist) (Kommandersersjant (høyere)) |
| |
| (רב-סמל מתקדם (רס"מ Rav samal mitkadem (Rasam) (Bataljonspesialist) (Kommandersersjant) |
| |
| (רב-סמל ראשון (רס"ר Rav samal rishon (Rasar) (Kompanispesialist) (Stabssersjant) |
| |
| (רב-סמל (רס"ל Rav samal (Rasal) (Nestkommanderende tropp) (Oversersjant) |
| |
Mannskabskorps |
( סמל ראשון (סמ"ר Samal rishon (Samar) (Lagfører) (Sersjant) |
|
| סמל Samal (Fire team-fører) Korporal) |
| |
| (רב טוראי (רב"ט Rav turai (Rabat) (Fire team-fører) Visekorporal) |
| |
| טוראי Turai (Ledende menig) |
||
| טירון Tirón (Menig) |
Beretfarver[rediger | rediger kilde]
| Luftforsvaret | |
| Flyvåpen og luftvern | |
| Infanteri | |
| Golanibrigaden | |
| Fallskjermjegerbrigaden og spesialstyrker | |
| Nahalbrigaden | |
| Givatibrigaden | |
| Kfirbrigaden | 
|
| Pansertropper | |
| Panserforband | |
| Artilleri | |
| Artilleriforband | |
| Kampetterretningstropper | |
| Kampetterrettningsforband | |
| Ingeniørtropper | |
| Ingeniørforband | |
| Etterretningstjenesten | |
| Aman | |
| Militærpoliti | |
| Militærpolitiforband | |
| Hjemmefrontkommandoen | |
| Sivilforsvarstropper | |
| Forsvaret generellt | |
| Personale som ikke tilhører en våpengren | |
| Sjøforsvaret | |
| Sjøforsvarsforband | |
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Det israelske forsvarets formål Arkivert 2. november 2010 hos Wayback Machine.
- ^ U.S. Foreign Aid to Israel. [1]. January 2, 2008. By Jeremy M. Sharp, Specialist in Middle Eastern Affairs, Foreign Affairs, Defense, and Trade Division. Congressional Research Service. See appendix tables for yearly aid totals and breakdowns.
- ^ http://www.usaid.gov/iraq/
- ^ CIA World Factbook – Israel
- ^ Amnesty Internationals Report 2005
- ^ Fatal Strikes – Israel’s Indiscriminate Attacks Against Civilians in Lebanon av Human Rights Watch
- ^ Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B'Tselems kritikk av manglende etterforskning av krigsforbrytelser begått av IDF Arkivert 20. januar 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Dagen 24. august 2006, s. 5
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Israel Defense Forces – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
