Israels forsvar
| Israels forsvar | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Land | Israel | ||
| Styrke | |||
| Aldersgrense | 17 | ||
| Aktivt personell | 176 500 | ||
| Reservepersonell | 445 000 | ||
| Utgifter | |||
| Budsjett | 20,5 mrd. dollar (2019) | ||
Israels forsvar, eller Tzva Haganah le-Yisra'el (hebraisk: צבא ההגנה לישראל; i Israel brukes ofte bare akronymet צה"ל, som uttales Tzahal; i media ofte engelsk Israeli Defence Forces – IDF), består av et integrert militærvesen med formål «å forsvare staten Israels eksistens, territoriale integritet og suverenitet, dessuten å beskytte staten Israels innbyggere, og å bekjempe alle former for terrorisme som truer det daglige liv».[1] Israels forsvar er underordnet det israelske forsvarsdepartementet.
Deler av Israels forsvar har tidvis vært utviklet i nært samarbeid med USA. Totalt sett har Staten Israel vært den nest største mottakeren av amerikansk militær bistand siden 1945, etter Saudi-Arabia. USAs militære støtte til Israel startet likevel ikke før 1968. Israel var den største årlige mottaker av amerikansk støtte i perioden 1976 til 2003. Siden 2003 har Irak fått mest støtte per år fra USA. I 2009 alene mottok Staten Israel økonomiske incentiver fra det amerikanske forsvarsdepartementet i størrelsesorden 15,2 milliarder kroner (2,55 milliarder dollar). 74 % av disse fradragene gis til Staten Israel mot at staten bare kjøper militært utstyr fra amerikanske bedrifter, som en del av USAs større handelspolitikk og på akkurat samme vilkår som hos samtlige andre allierte. Staten Israel er i likhet med mange andre land i verden en såkalt «major non-NATO ally» av USA. Dette innebærer at USA og Staten Israel deler og selger store deler av sin etterretning, teknologi og utstyr seg i mellom, på samme måte som USA gjør dette med andre "major non-Nato ally"-land, som Afghanistan, Marokko, Jordan, Bahrain, Pakistan og Singapore [2][3]
Historie[rediger | rediger kilde]
Organisasjonen ble opprettet i mai 1948, rett etter grunnleggelsen av staten Israel. IDF etterfulgte Haganah som jødenes forsvarsorganisasjon, og besto for det meste av folk fra denne paramilitære selvforsvarsstyrken, spesielt den operative grenen Palmach. Store deler av Den jødiske brigaden, som hadde kjempet under britisk flagg i andre verdenskrig, sluttet seg også til landets nye forsvar.
Etter opprettelsen av IDF gikk de to jødiske undergrunnsorganisasjonene Irgun og Lehi inn i en løs sammenslutning med forsvaret, men fikk tillatelse til å operere selvstendig i noen sektorer frem til slutten av den arabisk-israelske krig, hvoretter de to organisasjonene ble oppløst.
Organisering og økonomi[rediger | rediger kilde]
IDF er organisert under en felles stab og har ingen selvstendige forsvarsgrener. Organisasjonen er imidlertid inndelt tre hoveddeler:
- Landstridsstyrken («hær») med infanteri, kavaleri, artilleri og ingeniørtropper.
- Luftstridsstyrken («flyvåpen») med jagerfly, kamphelikoptre, transporthelikoptre og transportfly.
- Sjøstridsstyrken («marine») med patruljebåter, missilbåter og undervannsbåter.
I tillegg kommer det sivile etterretningsdirektoratet Mossad og det militære etterretningsdirektoratet Aman, logistikk- og teknologidirektoratet, militære domstoler, militære skoler og annet.
Israel har allmenn verneplikt for både kvinner og menn, med unntak for visse ikke-jødiske og ortodoks-jødiske folkegrupper. Israelske arabere har som hovedregel ikke verneplikt, men kan verve seg frivillig. Visse arabiske beduinstammer er underlagt allmenn verneplikt etter ønske fra sine ledere.
IDF er trolig det mest moderne, best trenede, og best utrustede militære forsvaret i Midtøsten[trenger referanse], blant annet på grunn av landets store forsvarsbudsjett, som toppet seg 1984, da ca. 24 % av BNP gikk til militære formål. Dette tallet har imidlertid sunket, og er per 2006 på 7,3 %, som tilsvarer ca. 9,67 mrd US$.[4] Israel har skaffet seg moderne våpen gjennom en kombinasjon av egen utvikling og amerikansk teknologi, og er en av de største våpeneksportørene i verden.
Militære slag[rediger | rediger kilde]
Se egen liste: Liste over kriger Israel har deltatt i
Påståtte krigsforbrytelser[rediger | rediger kilde]
Israels forsvar har brukt flere metoder, og har stått bak en rekke hendelser, som av flere menneskeretts- og nødhjelpsorganisasjoner regnes som krigsforbrytelser og i strid med folkeretten.[5][6][7] Dette inkluderer angrep på sivile, ødeleggelse av bosettinger og andre overgrep på okkupert land. Noen eksperter tilbakeviser imidlertid disse påstandene. Oberstløytnant Terje Torsteinson ved Forsvarets stabsskole avviste at det var bevis for israelske krigsforbrytelser i Libanon i juli-august 2006.[8]
Grader og distinksjoner[rediger | rediger kilde]
| Personellkategori | Grad | Distinksjoner | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Landstridsstyrken | Luftstridsstyrken | Sjøstridsstyrken | Sjøstridsstyrken mørk uniform | ||
| Offiserer | Ra'al Forsvarssjefen |
|
|
|
|
| Aluf Forsvarsgrensjef, sjef for militærkommando |
|
|
|
| |
| Ta'al Generalinspektør for en våpenart, divisjonssjef |
|
|
|
| |
| Alam Brigadesjef |
|
|
|
| |
| Sa'al Bataljonssjef |
|
|
|
| |
| Rasan Nestkommanderende bataljon |
|
|
|
| |
| Seren Kompanisjef |
|
|
|
| |
| Segen Troppssjef |
|
|
|
| |
| Sagam Troppssjef |
|
|
|
| |
| Befal | Ranag Sersjantmajor - Høyere |
|
|
|
|
| Rasab Sersjantmajor - Brigade |
|
|
|
| |
| Rasam Sersjantmajor - Bataljon |
|
|
|
| |
| Rasar Kommandersersjant - Kompani |
|
|
|
| |
| Rasal Nestkommanderende tropp |
|
|
|
| |
| Menig personell | Samar Lagfører og soldater med 24-32 måneders tjeneste. |
 vanlig distinksjon  kampdistinksjon |
 vanlig distinksjon  kampdistinksjon |
 vanlig distinksjon  kampdistinksjon |
brukes ikke |
| Samal Nestagfører og soldater med 14-21 måneders tjenste. |
 vanlig distinksjon  kampdistinksjon |
 vanlig distinksjon  kampdistinksjon |
 vanlig distinksjon  kampdistinksjon |
brukes ikke | |
| Rabat Soldater med 7-10 måneders tjeneste. |
 vanlig distinksjon  kampdistinksjon (av tradisjon bæres ikke denne distinksjonen av landstyrkenes kampvåpen) |
 vanlig distinksjon  kampdistinksjon |
  kampdistinksjon |
brukes ikke | |
Israel sin militærordning[rediger | rediger kilde]
Offiserer er frivillige vernepliktige som har gjennomført offiserskurset. Offiserer tjenestegjør i minst 36 måneder for kvinner i ikke-kampstillinger og 44 måneder for menn. Stillinger i spesialiserte enheter krever tjenestegjøring lengre tid (for eksempel syv år for kamppiloter). Upprykk er basert på evne og gradansiennitet. Det tar omtrent ett år å bli forfremmet fra fenrik til løytnant og tre år å bli forfremmet fra løytnant til kaptein.
Menig personell er vernepliktige. Alle jødiske og drusiske kvinner og menn begynner sin førstegangstjeneste (med mindre de får utsettelse) ved 18 års alder. Kristne, muslimer og sirkassere kan melde sig til frivillig verneplikt når de er 17 år eller eldre. Mannlige vernepliktige tjenestegjør i 32 måneder og kvinnelige vernepliktige i 24 måneder. Alle vernepliktige forfremmes efter tjenesteansiennitet, men til forskjellige tider avhengig av om de tilhører et kampvåpen, et kampstøttekorps eller et forvaltningsstøttekorps. Opprykk till rabat finner sted etter 10 måneder for menige i et forvaltningsstøttekorps, etter 8 måneder i et kampstøttekorps og etter fullført rekruttkole og jobbtrening i et kampvåpen (ca 7 måneder). For opprykk till samal kreves 21 måneder, 18 månader respektive 14 månders tjenesteansiennitet og for opprykk till samar 32 måneder, 28 måneder resopektive 24 måneder. De med utdannelse fra et militærgymnas som skal studere på forsvarets tekniske fagskole forfremmes til rabat i begynnelsen av militærtjenesten. Lagfører og nestlagfører forfremmes etter gjenomgått kurs og holdt funksjon. Lagfører har graden samar, nestlagfører samal.
Vernepliktige offiserer og menig personell har en forpliktelse til å tjene i reservene etter å ha fullført sin førstegangstjeneste. Mannlig personell tjenestegjør til 41–51 års alder mens kvinnelig personell til 24 år. Yrkesoffiserer og yrkesbefal er militære tjenestemenn som er ansatte i forsvaret etter fullført førstegangstjeneste. Befal som har fullført offiserskurset forfremmes direkte til løytnant og nyter forkortet gradsannsiennitet så de kan bli forfremmet til rasan fem år etter opprykk til offiser.
Beretfarver[rediger | rediger kilde]
| Luftforsvaret | |
| Flyvåpen og luftvern | |
| Infanteri | |
| Golanibrigaden | |
| Fallskjermjegerbrigaden og spesialstyrker | |
| Nahalbrigaden | |
| Givatibrigaden | |
| Kfirbrigaden | 
|
| Pansertropper | |
| Panserforband | |
| Artilleri | |
| Artilleriforband | |
| Kampetterretningstropper | |
| Kampetterrettningsforband | |
| Ingeniørtropper | |
| Ingeniørforband | |
| Etterretningstjenesten | |
| Aman | |
| Militærpoliti | |
| Militærpolitiforband | |
| Hjemmefrontkommandoen | |
| Sivilforsvarstropper | |
| Forsvaret generelt | |
| Personale som ikke tilhører en våpengren | |
| Sjøforsvaret | |
| Sjøforsvarsforband | |
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Det israelske forsvarets formål Arkivert 2. november 2010 hos Wayback Machine.
- ^ U.S. Foreign Aid to Israel. [1]. January 2, 2008. By Jeremy M. Sharp, Specialist in Middle Eastern Affairs, Foreign Affairs, Defense, and Trade Division. Congressional Research Service. See appendix tables for yearly aid totals and breakdowns.
- ^ http://www.usaid.gov/iraq/
- ^ «CIA World Factbook – Israel». Arkivert fra originalen 27. mai 2016. Besøkt 6. februar 2008.
- ^ Amnesty Internationals Report 2005[død lenke]
- ^ Fatal Strikes – Israel’s Indiscriminate Attacks Against Civilians in Lebanon av Human Rights Watch
- ^ Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B'Tselems kritikk av manglende etterforskning av krigsforbrytelser begått av IDF Arkivert 20. januar 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Dagen 24. august 2006, s. 5
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (ar) Offisielt nettsted
- (en) Israel Defense Forces – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
 Emner om Israel | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Historie |
| ||||||||
| Geografi | |||||||||
| Politikk |
| ||||||||
| Sikkerhet | |||||||||
| Næringsliv | |||||||||
| Kultur og samfunn |
| ||||||||
| Utenrikspolitikk | |||||||||
| Relaterte artikler | |||||||||
