Utdanning i Israel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Israels riksvåpen Staten Israel Israels flagg
Geografi

Israels land  · Distrikter  · Byer
Middelhavet  · Rødehavet  · Genesaretsjøen
Jerusalem  · Tel Aviv  · Haifa

Historie

Jødisk historie  · Sionisme  · Aliyah
Herzl  · Balfour  · Palestinamandatet
FNs delingsplan 1947  · Selvstendighet

Midtøsten-konflikten

1948-krigen  · Jødiske flyktninger
Suezkrisen  · Seksdagerskrigen
Utmattelseskrigen  · Jom Kippur-krigen
Libanon-krigen (1982)  · Libanon-krisen (2006)
Fredsavtaler  · Traktater med Egypt, Jordan

Israel-Palestina-konflikten

Nakba  · Første intifada  · Oslo-avtalen
Interimsavtalen  · Andre intifada  · Barrierer

Økonomi  · Bankvesen

Turisme  · Vin  · Diamanter
Våpenindustri  · Luftfartsindustri  · Samferdsel

Demografi  · Kultur

Religion  · Israelske arabere  · Israelere
Arkeologi  · Kibbutz  · Utdanning  · Universiteter
Hebraisk  · Litteratur  · Sport  · Musikk

Lover  · Politikk

Tilbakevendingsloven
Jerusalem-loven  · Golan-loven
Partier  · Valg  · Statsminister  · President
Knesset  · Høyesterett  · Rettsvesen

Israels utenlandske relasjoner

Norge og Israel  · USA og Israel

Sikkerhet

Israels forsvar  · Sikkerhetsråd
Politi  · Grensevakt  · Fengsel

Portal:Israel  · Kategorier

Utdanning er en viktig del av liv og kultur i Israel. Israel har et velutviklet og omfattende skolesystem, som har utviklet seg over tid og bevart tradisjonelle retninger innen utdanning. Utdanningsutgiftene i Israel utgjør rundt 10 % av bruttonasjonalproduktet, og er for det meste betalt av staten. Utdanningen har en tendens til å starte rundt toårsalderen i det barna deltar i utdanning før skolestart frem til femårsalderen, da barna går over til en barnehage, hvor utdanningen blir obligatorisk. Formell utdanning starter i seksårsalderen i grunnskolen (1.–6. klasse) og fortsetter med en mellomskole (7.–9. klasse) og videregående skole (10.–12. klasse). Omtrent 9 % av elevene i høyere utdanning enn grunnskolen går på internatskoler. Utdanningen er obligatorisk i Israel frem til sekstenårsalderen, men er fortsatt gratis frem til attenårsalderen.

På grunn av Israels mangfoldige befolkning blir skoler delt opp i fire grupper; statsskoler, religiøse statsskoler, arabiske og drusiske skoler, og privatskoler. Størsteparten av elevene går på statsskoler, mens mange barn fra ortodokse familier går på religiøse statsskoler med ettertrykk på jødiske studier, tradisjonelle og praktiserende. Arabiske og drusiske skoler har undervisning på arabisk og fokuserer på arabisk og drusisk historie, religion og kultur, mens de private skolene drives av diverse forskjellige organiserer, og fokuserer dermed på forskjellige aspekter av utdanningen.

Israelsk utdanningssystem[rediger | rediger kilde]

Utdanningssystemet i Israel går opp til videregående nivåer, og består av tre nivåer: grunnskoleundervisning (1.–6. klasse), fulgt av en middelskole (7.–9. klasse) og deretter videregående utdanning (10.–12. klasse). Det er skoleplikt fra 1. til 12. klasse.

Videregående utdanning består for det meste av forberedelse til israelsk opptakseksamen («bhinot bagrut»). Disse utgjør en rekke eksamener i forskjellige fag som viser forskjellig akademisk disiplin. I hvert fag blir vanskelighetsgraden av en gitt test uttrykt i «yehidot limud» (eng. units of study) for det bestemte faget, fra 1 til 5; altså er en eksamen på nivå 5 i matematikk betydelig vanskeligere enn en eksamen på nivå 3.

Informatikkevnebygningen i Technion, Israels universitet for teknologi.

Hvilken som helst student med ståkarakter i fagene med påkrevd opptakseksamen (hebraisk, engelsk, matematikk, skriftene og litteratur), en total på minst 21 opptakspoeng og eksamen i minst et fag og bestått på nivå 5 oppnår tillatelse til å studere ved et universitet. I 2003 oppnådde 56,4 & av elever ved Israels videregående skoler dette, hvorav 57,4 % i den hebraiske sektoren og 50,7 % i den arabiske sektoren.[1]

Etter videregående utdanning blir studentene vanligvis kalt inn til Det israelske forsvaret som vernepliktige, men har mulighet til å søke om utsettelse for å studere det forberedende Mechina, eller ved et college eller universitet. De som studerer på et universitet på dette nivået studerer vanligvis under et program kalt atuda, hvor deres bachelorgrad blir betalt for av forsvaret. De må skrive under en kontrakt med forsvaret, hvor de stiller seg til disposisjon i 2–3 år.

Etter å ha fullført førstegangstjenesten i Det israelske forsvaret, kan hvilken som helst israeler med tillatelse til det fortsette med høyere utdanning. Universitetene krever generelt en bestemt poengsum for opptak (i tillegg til et bestemt gjennomsnitt) og en god karakter i en psykometrisk inngangstest (hebraisk: ha-Psixometri). Alle universitetene, og noen colleger, er støttet økonomisk av staten, og studentene betaler bare en liten del av hva utdanningen egentlig koster.

Israel har åtte universiteter, hvorav ett er åpent.

Sammenligninger[rediger | rediger kilde]

Til tross for at landet er lite, har Israel det klart høyeste antallet mannlige studenter i Yale University i Midtøsten.[2]

Webometrics' rankeringer[rediger | rediger kilde]

De ti største universitetene i Midtøsten i følge Webometrics (2006).[3] Israelske universiteter konkurrerer ikke lenger med andre skoler i Midtøsten i Webometrics', og blir nå sett på som europeiske. Fire israelske universiteter er med på listen over de hundre beste i Europa.

  1. Israel Det hebraiske universitetet i Jerusalem (145)
  2. Israel Weizmann-instituttet – Israels naturvitenskapsinstitutt (207)
  3. Israel Technion – Israels teknologiinstitutt (231)
  4. Israel Universitetet i Tel Aviv (249)
  5. Tyrkia Bilkent-universitetet (410)
  6. Tyrkia Midtøstens teknologiuniversitet (451)
  7. Israel Ben-Gurion-universitetet (487)
  8. Israel Bar-Ilan-universitet (551)
  9. Israel Universitetet i Haifa (553)
  10. Tyrkia Bogaziçi-universitetet (572)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]