Røra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Røra
Røra
Hylla kalkverk
63°51'27"N, 11°24'0"E
LandNorge Norge
FylkeNord-Trøndelag
KommuneInderøy
Areal0.48 km²
Befolkning428[a] (2016)
Bef.tetthet891,7 innb./km²
Postnummer7670 Inderøy

Røra er ei bygd i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Røra var tidligere en selvstendig kommune fra 1907 til den igjen ble slått sammen med Inderøy i 1962.

Røra utgjør sørøstlige del av Inderøy, og grenser i sør mot Verdal og i nord mot Sparbu i Steinkjer kommune. E6 sørfra passerer Koatunnelen med kommunegrensen. Nordlandsbanen stopper på Røra stasjon. Tettstedene Røra og Hylla har henholdsvis 428 og 374 innbyggere per 1. januar 2016[1].

Røra ble eget herred i 1907 da det daværende Inderøy herred ble delt i tre – Inderøy, Røra og Sandvollan. Og de tre herredene ble forent igjen i 1962.[2] Strandstedet Hylla som hadde dampskipsanløp var det gamle senteret i bygda, men etter at jernbanen kom i 1905 vokste det opp en liten stasjonsby omkring stasjonen som overtok sentrumsfunksjonene. I 1950 hadde Røra herred 947 innbyggere og et areal på 29 km².[3]

Tradisjonelt har landbruket vært den viktigste næringsveien i distriktet, men i Røra ligger også to viktige industrivirksomheter som har hatt stor betydning. «Hylla kalkverk» ligger rett vest for tettstedet Hylla og var lenge den viktigste arbeidsplassen i herredet. Senere ble «Trøndefrukt» startet for å foredle frukt og grønnsaker fra distriktet. Bedriften kalles i dag «Røra fabrikker» og eies av Coop Norge.

Salberg kirke ligger her.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (6. desember 2016). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 6. desember 2016. 
  2. ^ Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå, 1999. (Rapport 99/13). ISBN 82-537-4684-9
  3. ^ John Følstad (1958). «Røra». Norges bebyggelse : Nordlige seksjon Herredsbindet for Nord-Trøndelag Midtre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 171.