Landskyld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Landskyld er opprinnelig den avgift som jordbrukere i et føydalsystem betaler til sin overherre (jorddrott) for bruk av ressursen. I Norge var det opprinnelig bare Kongen og kirken som regnet seg som jorddrott. Jorddrottene regnet seg etterhvert som eiere av den jord de mottok landskyld for og makeskiftet landskyld både med hverandre og med private. Etterhvert ble landskyld en måleenhet for jordeiendommers verdi. Landskylden ble opprinnelig fastsatt i naturalier (smør, fisk, korn, huder osv.) men ble senere omregnet i penger etter faste priser. Matriklene, som frem til 1865 bestemte skatteplikten for de ulike jordeiendommene, er basert på en landskyld som fastsettes for den enkelte gård (hovedbruk) og så fordeles på parsellene. Løs landskyld er avgift til gårdeieren som ikke er knyttet til matrikkelen. Slik løs landskyld ble avskaffet i 1939

Litteratur[rediger | rediger kilde]