Naturens tålegrense

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Naturens tålegrense var et begrep som ble benyttet for å dimensjonere forurensingsreduserende tiltak. Den mest utbredte anvendelsen var ved reduksjon av utslipp til luft av svovel og nitrogen, for å redusere forsuring og overgjødsling. Ved Stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk Meld. st. 21 (2011–2012) fikk begrepet nytt innhold som et mål på naturens bæreevne og rensekapasitet.

Tradisjonell betydning[rediger | rediger kilde]

Tålegrenseberegningene ble for eksempel benyttet for å bestemme de enkelte landenes utslippsmål i Gøteborg-protokollen.

For Norge er det beregnet tålegrenser for forsuring fra sterke syrer til overflatevann og skogsjord, og for overgjødsling av vegetasjon med nitrogen.[1][2]

Begrepet naturens tålegrense var tidligere særnorsk. En mulig forklaring er dypøkologiens innflytelse over norsk samfunnsliv. Beste oversettelse til engelsk var critical load (kritisk belastning), mens det mindre presise carrying capacity (økologisk bæreevne) også har vært benyttet. Tilsvarende blir begrepet oversatt til kritisk belastningsgräns på svensk, og i mer spesifikk form kritisk tålegrænse for forsuring på dansk og kritischen Säureeintragsraten på tysk.[3]

Ny betydning[rediger | rediger kilde]

I 2009 ble et nytt konsept «planteray boundary» lansert av Stockholm Resilience Centre.[4] Konseptet ble brukt i grunnlagsdokumentet for FNs toppmøte i Rio 2012,[5] og fikk norsk oversettelse «naturens tålegrense» i stortingsmeldingen Norsk klimapolitikk.[6]

Stockholm Resilience Centre identifisert i 2009 ni tålegrenser: Klimaendringen, raten av tapt biologisk mangfold, biogeokjemisk syklus (både nitrogen og fosfor), ozonnedbryting i stratosfæren, forsuring av havet, globalt vannforbruk, endring i arealbruk, atmosfærisk partikkelbelastning og miljøgifter. Anslaget er at menneskelig aktivitet allerede har overskredet tålegrensen for klimaendring, for raten av tapt biologisk mangfold, og for endringer i det globale nitrogenkretsløpet. Menneskeheten nærmer seg raskt tålegrensen for det globale fosforkretsløpet, globalt vannforbruk, forsuring av havet, og global endring i arealbruk.

I 2015 publiserte Senteret en oppdatert versjon i et bredt samarbeid med andre forskere.[7]

Natursystem Mål for tålegrense (kontrollvariabel) Grenseverdi Nåverdi Tålegrensens usikkerhet
1. Klimaforandring CO2-konsentrasjon 350 ppm 396,5 ppm 350-450 ppm
Energiubalanse ved toppen av atmosfæren >+1,0 W/m² +2,3 W/m² 1,1 - 3,3 W/m
2. Endring i biosfærens indre sammenheng Genetisk mangfold ved Utryddelsesrate per år <10 utryddelser per millioner artsår >100-1000 utryddelser per millioner artsår 10 - 100 utryddelser per millioner artsår
Funksjonelt mangfold ved Biodiversitetsintakthetsindeks 90% eller høyere over et større område eller over en større funksjonell gruppe 84%, kun beregnet for det sørlige Afrika 90-30%
3a. Nitrogensyklus
3b. Fosforsyklus
Industriell og planlagt biologisk opptak av nitrogen per år 62 millioner tonn 150 millioner tonn 62 - 82 millioner tonn
Globalt: Mengde fosfor per år fra ferskvann til havet 11 millioner tonn 22 millioner tonn 11 - 100 millioner tonn
Regionalt: Mengde fosfor per år i gjødsel til dyrket mark 6,2 millioner tonn 14 millioner tonn 6,2 - 11,2 millioner tonn
4. Ozonlaget ozon-konsentrasjon <5% reduksjon fra det førindustrielle nivået 290 Dobsonenheter Bare overskredet i sørlig vår over Antarktis (200 Dobsonenheter) 5 - 10 %
5. Havforsuring gjennomsnittlig metning av vannet målt i aragonitt ≥80% av førindustrielt nivå 84% ≥80% - ≥70%
6. Ferskvannsforbruk Globalt: Maksimalt forbruk av per år 4000 m³ 2600 km³ 4000 - 6000 km³
Nedbørfelt: Bruk som andel av midlere tilgjengelig elvevann per måned Tørre måneder 25%, mellomsesong 30%, våte måneder 55% Ubestemt Tørre måneder 25 - 55%, mellomsesong 30 - 60%, våte måneder 55-85%
7. Arealbruk Globalt: Areal skog som andel av opprinnelig skogareal 75% 62% 75 - 54%
Biom: Areal skog som andel av potensial for skog Tropisk 85%, temperert 50%, borealt 85% Ubestemt Tropisk 85 - 60%, temperert 50 - 30%, borealt 85 - 60%
8. Introduksjon av nye stoffer Ingen kontrollvariabel definert Ubestemt Ubestemt Ubestemt
9. Atmosfærisk aerosolbelastning Globalt: konsentrasjon av partikler i atmosfæren Ubestemt Ubestemt Ubestemt
Regionalt: Konsentrasjon som sesongmiddelverdi

[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NIVA-rapport om tålegrenser i Norge
  2. ^ Miljøstatus i Norge: Naturens tålegrense
  3. ^ EEAs rapport om Europas miljø 2005 Det europeiske miljøbyrået
  4. ^ Johan Rockström et al. «Planetary Boundaries: Exploring the Safe Operating Space for Humanity» (engelsk). 
  5. ^ FNs generalsekretærs høynivå panel om global bærekraft (30. januar 2010). «Resilient People, Resilient Planet: A future worth choosing.» (.pdf) (engelsk). Forente nasjoner. s. 24. Arkivert fra originalen 8. februar 2012. Besøkt 05.05.2012. 
  6. ^ Regjeringen Stoltenberg II (2012). «Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk» (.pdf). s. 121. Besøkt 05.05.2012.  Regjeringen.no
  7. ^ «Planetary boundaries: Guiding human development on a changing planet». Science. Besøkt 23.01.2015. 
  8. ^ Walking the Line: How to Identify Safe Limits for Human Impacts on the Planet, Scientific American June 13, 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]