Paul J. Crutzen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paul J. Crutzen
Født3. des. 1933[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Teotihuacán[5][6]
Amsterdam[7]
Død28. jan. 2021[8]Rediger på Wikidata (87 år)
Sinaloa[6]
Mainz[7]
BeskjeftigelseKjemiker, ingeniør, universitetslærer, klimaforsker, akademisk administrator, meteorolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedStockholms universitet (–1973) (studieretning: meteorologi, doktorgradsveileder: Bert Bolin, akademisk grad: ph.d.)[9]
Ignatius Gymnasium
Doktorgrads-
veileder
Bert Bolin
NasjonalitetKongeriket Nederlandene[9]
Medlem av
13 oppføringer
Royal Society (2006)
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Kungliga Vetenskapsakademien
Det pavelige vitenskapsakademi
National Academy of Sciences (1994–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Det russiske vitenskapsakademi
Academia Europaea (1988–) (tilknytning: AE section Earth and cosmic sciences)[10]
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Accademia Nazionale dei Lincei (1997–)[11]
Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien
American Academy of Arts and Sciences
American Philosophical Society[12]
Paola Torres
Utmerkelser
18 oppføringer
Nobelprisen i kjemi (1995) (sammen med: Mario J. Molina, Frank Sherwood Rowland)[13][14]
Tyler Prize for Environmental Achievement (1989)
Volvo miljøpris (1991)
Humboldt Research Fellowship
Max-Planck-Forschungspreis (1994)
Leo Szilard Lectureship Award (1985)[15]
Kommandør av Den nederlandske løves orden (1996)[16]
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Æresdoktor ved universitetet i Tel Aviv
Æresdoktor ved Universitetet i Liège
Æresdoktor ved Université catholique de Louvain
Æresdoktor ved Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen
Humboldtprisen
Fellow of the American Geophysical Union
Lomonosov-gullmedaljen (2019)
Æresdoktor ved Universitetet i Venezia (2010)
German Environmental Prize (1994)[17]
Utenlandsk medlem av Royal Society (2006)[18]
Arbeidssted
6 oppføringer
Universitetet i Utrecht
Georgia Institute of Technology
Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz
Amsterdam[19]
Stockholms universitet (1958–)[9]
Max Planck Institute for Chemistry (19802000)[20]
FagfeltAtmosfærekjemi,[21] meteorologi,[21] ozonlaget[21]
Doktorgrads-
studenter
Johannes Lelieveld
Deliang Chen

Nobelprisen i kjemi
1995

Paul J. Crutzen (født 3. desember 1933 i Amsterdam, død 28. januar 2021[22]) var en nederlandsk ingeniør, meteorolog og kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med Mario J. Molina og Frank Sherwood Rowland i 1995, for deres arbeid innen atmosfærekjemien, spesielt for å ha påvist sammenhengen mellom KFK-gass og nedbrytingen av ozonlaget.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter gymnaset gjennomgikk Crutzen en treårig ingeniørutdannelse (hvorav ett år var teknisk praktikum) i vei- og vannkonstruksjoner på yrkeshøyskolenivå (Middelbare Technische School).[23]

Karriere, videreutdannelse[rediger | rediger kilde]

Fra 1954 til 1958 arbeidet han ved Amsterdam bys brokonstruksjonsbyrå. I februar 1958 flyttete han og finske hustru Terttu Soininen til Sverige og bosatte seg i Gävle, der Crutzen fant arbeid som byggingeniør ved et konstruksjonsbyrå. Samme år søkte han et arbeide som programmerer ved den meteorologiske institusjon ved Stockholms högskola og fikk det. 1. juli 1959 tiltrådte han der, hvor Bert Bolin nylig hadde etterfulgt Carl-Gustaf Rossby som institusjonens professor. Crutzen utførte programmeringsoppgaver, blant annet for tidlige numeriske modeller for værprognoser, skrevet i maskinkode.

Parallelt med arbeidet tok han del av samme undervisning som institusjonens studenter, og i 1963 kunne han ta en filosofie kandidat-eksamen i matematikk, matematisk statistikk og meteorologi ved Stockholms universitet. Derimot studerte han ikke fysikk eller kjemi, ettersom disse emnene krevde omfattende nærvær ved laborasjoner som ikke lot seg kombinere med hans programmeringsarbeid.[trenger referanse] Han fortsatte deretter med forskerstudier til en filosofie licentiateksamen, som han avla i 1968.

I stedet for å fortsette med værprognosrmodeller innrettet han sin forskning på mer kjemiske spørsmålsstillinger i form av ozon i stratosfæren, etter å ha blitt interessert i dette i midten av 1960-tallet. I 1973 ble han filosofie doktor ved Stockholms universitet.[24][25]

I sin tid i Sverige forble han nederlandsk statsborger.

Forskning om ozon[rediger | rediger kilde]

I jordens atmosfære finnes det små mengder ozon, en gass hvis molekyler består av tre oksygenatomer (O3). Til tross for at ozon forekommer i små mengder, spiller den en ytterst fundamental rolle for livet på jorden. Ozonet, sammen med den vanlige oksygengassen (O2), absorberer størstedelen av sollysets ultrafiolette stråling og hindrer dermed den farlige strålingen i å nå jordoverflaten. Uten dette beskyttende ozonlaget i atmosfæren ville dyr og planter ikke kunne eksistere på land.

Crutzens, Molinas og Rowlands forskning klargjorde hvordan ozon ble dannet og brutt ned gjennom kjemiske prosesser i atmosfæren. De viste også hvor følsomt ozonlaget er mot påvirkning fra menneskelige utslipp av ulike gasser i atmosfæren. Gjennom å tidlig advare mot følgene av for eksempel ukontrollerte utslipp av freoner, startet de en debatt som senere ledet til en lovfestelse mot slike utslipp i mange land.[trenger referanse]

Begrepet antropocen[rediger | rediger kilde]

Crutzen og Eugene Stoermer er blitt knyttet til begrepet antropocen. Spesielt refereres det til en hendelse på en konferanse i Cuernavaca i Mexico i 2000 knyttet til The International Geosphere-Biosphere Program, der Crutzen deltok. På konferansen var det flere foredragsholdere som brukte begrepet holocen da de omtalt menneskelig innvirkning på naturmiljøet i historisk og i nåtiden. Han skal da ha avbrutt foredragsholderne med utbruddet «Slutt å bruke ordet holochen! […] vi er ikke i holochen lenger vi er i […] antropochen!» Imidlertid har andre forskere som den italienske teologen og geologen Antonio Stoppani kommet opp med et lignede begrep i 1873. Stoermer hadde også brukt begrepet antropocen siden tidlig i 1980-årene.[26]

Etter konferanse skrev Crutzen og Stoermer en artikkel der de sammen forklarte begregept og hvorfor de mente at antropocen var et passende geologisk begrep. Etter dette sprede begrepet seg raskt både innenfor vitenskapelige miljøer og utenfor. Begrepet er blitt vanlig både innenfor klimaforskning, humanistiske forskning og i populærvitenskap. Begrepet har etterhvert blitt et allmenbegrep innenfor kunst, litteratur, arkeologi, byplanlegging og flere andre felter.[26]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Paul Crutzen, Munzinger IBA 00000021627, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Paul Crutzen, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id crutzen-paul, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60q3dr1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b nos.nl[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0259977, besøkt 12. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Max Planck Institute for Chemistry, «The Max Planck Institute for Chemistry mourns the loss of its former director and Nobel Laureate Paul J. Crutzen», utgitt 28. januar 2021, besøkt 28. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c NOS.nl, «Nobelprijswinnaar scheikunde Paul Crutzen overleden», verkets språk nederlandsk, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.lincei.it[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Chemistry 1995», verkets språk engelsk, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ aps.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ zoek.officielebekendmakingen.nl[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ German Federal Environmental Foundation, «Deutscher Umweltpreis 1994 - Prof. Dr. Paul Crutzen | Stichwort: Ozonloch erklären und messen», besøkt 5. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ web.archive.org, besøkt 1. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ NOS.nl, «Nobelprijswinnaar scheikunde Paul Crutzen overleden», verkets språk nederlandsk, besøkt 3. februar 2021, «Na de hbs en mts werkte hij voor de gemeente Amsterdam»[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.mpic.de, besøkt 5. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0259977, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  22. ^ «The Max Planck Institute for Chemistry mourns the loss of its former director and Nobel Laureate Paul J. Crutzen». www.mpic.de (engelsk). Besøkt 29. januar 2021. 
  23. ^ Nobelprize.org, Paul J Crutzen - Självbiografi
  24. ^ On the photochemistry of ozone in the stratosphere and troposphere and pollution of the stratosphere by high-flying aircraft. Stockholm. 1973. 
  25. ^ Nobelprize.org: Paul J. Crutzen - CV
  26. ^ a b Bjærke, Marit Ruge og Kverndokk, Kyrre (2022). Fremtiden er nå. Klimaendringens tider. Scandinavian Academic Press. s. 19–21. ISBN 978-82-304-0296-2. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]