Næringskjede

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Næringskjeder er rekker av organismer der hvert ledd nærer seg av leddet foran og samtidig utgjør næring for leddet etter. Hver organisme befinner seg på sitt trofiske nivå

Det første leddet eller trofiske nivå i en næringskjede kalles en produsent. Produsentene er som regel planter, som gjør om energi i sollyset til kjemisk energi organismer kan benytte seg av. Denne prosessen kalles fotosyntese. Produsentene blir så spist av 1.-forbruker, som er neste ledd i næringskjeden. Disse kan videre bli spist av 2.-forbrukere. Det kan være flere ledd i en næringskjede, men det er mye næring som går tapt gjennom næringskjeden. Derfor er tallet på ledd begrenset, særlig hvis 1.-forbrukerne er store planteetere som elg. Mange organismer kan hente næring fra flere forskjellige ledd i en næringskjede.

Beitekjeder og detrituskjeder[rediger | rediger kilde]

En beitekjede kan bestå av gran, barkbille, hakkespett og hønsehauk - eller planteplankton, planktonkrepsdyr, brasme, liten gjedde, stor gjedde. Hønsehauken og den store gjedda kalles topp-predatorer (topprovdyr). Isbjørn, spekkhogger, vandrefalk, makrellstørje og de største krokodillene og de største kattedyrene er andre eksempler på topprovdyr.
      I en detrituskjede eller nedbryterkjede brytes organismene ned av nedbrytere, dekomponenter, som mikroorganismer og smådyr. Meitemark er kjent som fremragende nedbrytere.

Næringspyramide[rediger | rediger kilde]

En næringspyramide viser hvor mye energi hvert av leddene i en næringskjede representerer.

Energiutbytte[rediger | rediger kilde]

Utbyttet av energi blir mindre og mindre dersom vi beveger oss oppover i næringskjeden. Dette skyldes dels at et dyr bare bruker en brøkdel av energiforbruket til å vokse (resten går til respirasjon osv. – dels at en predator ofte bare kan utnytte en del av byttets energiinnhold. Dette betyr at det er mest lønnsomt å spise planter/dyr som ligger lavt nede i en næringskjede. Toppredatorene er derfor vanligvis fåtallige, særlig hvis de er betydelig større enn byttedyrene.
      En regner ofte at mengden energi som blir igjen ifra ett ledd til neste i næringskjeden er 1/10, men dette varierer mye – til dels også innen samme art. En gjedde trenger således langt mer energi for å vokse fra 9 til 10 kg enn den trengte for å bli en kilosgjedde.

Næringsvev[rediger | rediger kilde]

Flere næringskjeder danner til sammen et næringsvev. I praksis er det en overforenkling å snakke om næringskjeder. Mange dyr, fra bjørn til løvgresshopper, er nærmest altetende (omninvore). Også samme individ kan leve dels av plantekost, dels av planteetende (herbivore) dyr, og dels av mindre rovdyr de kan rå med. Mange rovdyr lever dels av åtsler, dels av dyr de dreper selv. En puma kan overfalle og drepe en enslig ulv og befinner seg da over ulven i næringskjeden – men kan selv bli drept av en ulveflokk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bokmålsordboka – Definisjons- og rettskrivningsordbok (Universitetsforlaget 1986)
  • Gildberg og Dahl 2004: Pelle Plankton ISBN 82-8090-004-7 – Bok som forklarer næringskjeden i havet for barn.