Næringskjede

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Et eksempel på en næringskjede, med en toppkonsument øverst og en produsent nederst.

En næringskjede er en rekke av organismer, der hvert ledd nærer seg av leddet foran og utgjør samtidig næring for leddet etter. Hver organisme befinner seg på sitt trofiske nivå i næringskjeden, og flere næringskjeder danner til sammen et næringsnett.

Det første leddet eller trofiske nivået i en næringskjede kalles en produsent. Produsentene er som regel alger eller planter, som gjør om energien i sollyset til kjemisk energi organismene kan utnytte. Denne prosessen kalles fotosyntese. Produsentene blir så spist av primærkonsumenter, som er det neste leddet i næringskjeden. Disse kan videre bli spist av sekundærkonsumenter og tertiærkonsumenter. Det kan være flere ledd i en næringskjede, men mye energi (omkring 90 prosent) går tapt mellom hvert nivå kjeden. Derfor er antallet nivåer begrenset, særlig hvis primærkonsumentene er store planteetere, som elg. Mange av organismene kan dessuten hente næring fra flere av nivåene i næringskjeden. Vi mennesker er for eksempel både primærkonsumenter, sekundærkonsumenter og tertiærkonsumenter, fordi vi er altetere (omnivorer).

Beitekjeder og detrituskjeder[rediger | rediger kilde]

En beitekjede kan bestå av gran, barkbille, hakkespett og hønsehauk - eller planteplankton, planktonkrepsdyr, brasme, liten gjedde, stor gjedde. Hønsehauken og den store gjedda kan være toppkonsumenter i sitt økosystem. Isbjørn, spekkhogger, vandrefalk, makrellstørje og de største krokodillene og kattedyrene er andre eksempler på toppkonsumenter. Dersom økosystemet til hønsehauken også inkluderer kongeørn, gaupe, ulv eller bjørn, vil man gjerne kalle hønsehauken og andre mellomstore rovdyr for mesopredatorer.

I en detrituskjede eller nedbryterkjede brytes organismene ned av nedbrytere, dekomponenter, som mikroorganismer og smådyr. Meitemark er kjent som fremragende nedbrytere.

Næringspyramide[rediger | rediger kilde]

En næringspyramide viser hvor mye energi hvert av leddene i en næringskjede representerer.

Energiutbytte[rediger | rediger kilde]

Utbyttet av energi blir mindre og mindre dersom vi beveger oss oppover i næringskjeden. Dette skyldes dels at et dyr bare bruker en brøkdel av energiforbruket til å vokse (resten går til respirasjon osv. – dels at en predator ofte bare kan utnytte en del av byttets energiinnhold. Dette betyr at det er mest lønnsomt å spise planter/dyr som ligger lavt nede i en næringskjede. Toppkonsumentene er derfor vanligvis fåtallige, særlig hvis de er betydelig større enn byttedyrene.

En regner ofte at mengden energi som blir igjen ifra ett ledd til neste i næringskjeden er 1/10, men dette varierer mye – til dels også innen samme art. En gjedde trenger således langt mer energi for å vokse fra 9 til 10 kg enn den trengte for å bli en kilosgjedde.

Næringsvev[rediger | rediger kilde]

Flere næringskjeder danner til sammen et næringsnett. I praksis er det en overforenkling å snakke om næringskjeder. Mange dyr, fra bjørn til løvgresshopper, er nærmest altetende (omninvore). Også samme individ kan leve dels av plantekost, dels av planteetende (herbivore) dyr, og dels av mindre rovdyr de kan rå med. Mange rovdyr lever dels av åtsler, dels av dyr de dreper selv. En puma kan overfalle og drepe en enslig ulv, og befinner seg da over ulven i næringskjeden, men kan selv bli drept av en ulveflokk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bokmålsordboka – Definisjons- og rettskrivningsordbok (Universitetsforlaget 1986)
  • Gildberg og Dahl 2004: Pelle Plankton ISBN 82-8090-004-7 – Bok som forklarer næringskjeden i havet for barn.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]