William Ruddiman
| William Ruddiman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. jan. 1943 (81 år)Washington D.C. | ||
| Beskjeftigelse | Geolog, klimaforsker | ||
| Utdannet ved | Williams College Columbia University | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Lyellmedaljen (2010) Phi Beta Kappa Award in Science (2006) (for: Plows, Plagues and Petroleum) Fellow of the Geological Society of America Fellow of the American Geophysical Union Coppock Research Medal (2013)[1] | ||
| Arbeidssted | University of Virginia | ||
William F. Ruddiman (født 8. januar 1943 i Washington D.C.) er en palaeoklimatolog og professor emeritus ved University of Virginia. Han har forsket og undervist innenfor miljøstudier og klimaforskning. I tillegg har han utgitt flere bøker og publisert mange forskningsartikler.
Han er kjent for sin hypotese om en såkalt tidlig antropocen, som går ut på at menneskeskapte endringer av atmosfærens klimagasser går 8000 år tilbake i tiden og startet med den neolittiske revolusjonen (landbruket som menneskene utviklet).
Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]
Ruddiman fikk en lavere grad i geologi i 1964 ved Williams College, og avla senere en Ph. D. i maringeologi fra Columbia University i 1969. Ruddiman jobbet ved US Naval Oceanographic Office fra 1969 til 1976, og ved Columbia Lamont–Doherty Earth Observatory, fra 1976 til 1991. Han flyttet til Virginia i 1991, og fungerer som professor innenfor miljøstudier.[2]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Ruddiman er forskningsinteresser har dreid seg om klimaendringer over flere tidsskalaer. Han er medlem av både Geological Society of America og the American Geophysical Union. Ruddiman har deltatt i 15 oseanografiske tokt, og har vært assisterende forskningssjef for to prøveboringer på dypt vann.[2]
Hypotesen om at menneskelig påvirkning har utsatt istiden[rediger | rediger kilde]
Han er kjent for sin hypotese om en «tidlig antropocen», som går ut på at menneskeskapte endringer av atmosfærens klimagasser ikke begynte på 1800-tallet med forbrenning av kull i fabrikker og kraftverk under den industrielle æraen, men går 8000 år tilbake i tiden startet samtidig med den neolittiske revolusjonen.[3] Det var på den tiden at konsentrasjonen av drivhusgassenes ikke lenger fulgte de periodiske mønstrene med vekst og fall som hadde preget oppførselen tidligere. Det naturlige mønsteret forklares med naturlige variasjoner i jordens bane rundt solen, kjent som Milanković-syklusene. Hans hypotese går ut på at en begynnende istid sannsynligvis ville ha begynt for flere tusen år siden, men syklusen for denne istiden var forkjøpet på grunn av menneskelige aktiviteter. Hypotesen om en forskjøvet istid har blitt utfordret på grunn av at andre forklaringer er tilstrekkelig til å redegjøre for denne anomalien (avvik fra det normale) uten å ty til forklaringer basert på menneskelig aktivitet. Imidlertid har Ruddiman utfordret metodikken som hans kritikere har kommet med (se eksterne lenker).
Hypotesen om at landheving av Tibet ga monsunsirkulasjonene[rediger | rediger kilde]
Ruddiman er også kjent for sin hypotese fremsatt i 1980-årene om at tektonisk heving av Tibet skapte svært sesongavhengig monsunsirkulasjoner som fremdeles dominerer Asia. Sammen med sin da student Maureen Raymo, fremsatte han hypotesen om at hevingen av Himalaya og Tibetplatået forårsaket en reduksjon i atmosfærisk CO2 på grunn av økt kjemisk forvitring. Dette var derfor en viktig årsaksfaktor for avkjølingen i kenozoikum som til slutt førte til jordens nyeste serie av istider.[4]
Priser og utgivelser[rediger | rediger kilde]
Han ble tildelt Lyellmedaljen fra Geological Society of London i 2010.[5]
Han har skrevet flere bøker: Plows, Plagues, and Petroleum: How Humans Took Control of Climate, («Ploger, plager og petroleum: Hvordan menneskene tok kontroll over klimaet») en lærebok om klimavitenskap, Earth's Climate Past and Future («Jordens klima i fortid og fremtid»),[2] og den siste Earth Transformed («Jordens transformasjon»).[6] Han har publisert over 125 vitenskapelige artikler.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.rsgs.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Ruddiman, William F. Earth's Climate, Past and Future (2nd utg.). W.H. Freeman. ISBN 978-0-7167-8490-6.
- ^ H.V. Cabadas-Báez, S. Sedov, S. Jiménez-Álvarez, D. Leonard, B. Lailson-Tinoco, R. García-Moll, I. Ancona-Aragón, L. Hernández (2017). «Soils as a Source of Raw Materials for Ancient Ceramic production in the Maya region of Mexico: Micromorphological insight» (PDF). Boletín de la Sociedad Geológica Mexicana. 70: 21–48. doi:10.18268/BSGM2018v70n1a2.
- ^ Raymo, M.E.; Ruddiman, W.F.; Froelich, P.N. (1988). «Influence of late Cenozoic mountain building on ocean geochemical cycles». Geology. 16 (7): 649–653. doi:10.1130/0091-7613(1988)016<0649:IOLCMB>2.3.CO;2.
- ^ «Geological Society of London Honors Ruddiman With Lyell Medal». University Of Virginia. Besøkt 13. mars 2020.
- ^ Ruddiman, William F. Earth Transformed (1st utg.). W.H. Freeman. ISBN 978-1-4641-0776-4.
- ^ «Ruddiman». University of Virginia. Besøkt 13. mars 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Ruddiman, William F. (December 2003). "The anthropogenic greenhouse era began thousands of years ago". Climatic Change. 61 (3): 261-293. CiteSeerX 10.1.1.651.2119. doi:10.1023/B:CLIM.0000004577.17928.fa. Som PDF
- «Debate over the Early Anthropogenic Hypothesis». RealClimate.
- "Early Agriculture Has Kept Earth Warm for Millennia" EOS, 2016, oppsummerer Ruddiman et al. 2016, Reviews of Geophysics 54, 93-118, doi:10.1002/2015RG000503
- 2014 American Geophysical Union's Tyndall Lecture.