Epoke (geologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En epoke er i geologien et tidsavsnitt i jordens historie. Epokenes varighet varierer mellom 12 000 år og 50 millioner år. Epoker sammenfattes som perioder (som i sin tur sammenfattes som æraer) og deles inn i aldre.

Jordens nytid, den yngste av æraene, inndeles vanligvis i sju epoker:

  • paleocen (66–56 millioner år siden),
  • eocen (56–34 millioner år siden),
  • oligocen (34–23 millioner år siden),
  • miocen (23–5 millioner år siden),
  • pliocen (5 330 000–1 810 000 år siden),
  • pleistocen (1 810 000–11 500 år siden) og
  • holocen (fra 9500 før Kristus til i dag).

Vitenskapen som forsker på og definerer epoker, er stratigrafien.

Se også[rediger | rediger kilde]