Alstahaug
- For sognet i Levanger, se Alstadhaug
| Alstahaug | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Nordland | ||
| Status | kommune | ||
| Grunnlagt | 1837 | ||
| Adm. senter | Sandnessjøen | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 188,12 km²[2] 187,15 km²[1] 0,97 km²[1] | ||
| Befolkning | 7 300[3] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 39,01 innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 3 356 | ||
| Kommunenr. | 1820 | ||
| Målform | Nøytral | ||
| Høyeste topp | Botnkrona (1071,8 moh.) | ||
| Nettside | nettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Peter Talseth (Sp) (2019) | ||
| Varaordfører | Trude Jægtvik (Sp) (2023) | ||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||
 | |||
 Alstahaug kommune 65°57′24″N 12°34′22″Ø | |||
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB | |||
Alstahaug er en kommune i Nordland med 7 415 innbyggere (2019)[4] og et areal på 215 km². Sandnessjøen er administrasjonssentrum i kommunen, og har bystatus.
Kommunen består av øya Alsten og rundt 920 øyer rundt. Alstahaug grenser til kommunene Dønna, Herøy, Leirfjord, Vefsn, Vevelstad og Vega.
Fjellkjeden Sju søstre ligger i kommunen, noe som gjenspeiler seg i kommunevåpenet. Den høyeste av toppene, Botnkrona, er kommunens høyeste punkt 1071,8 meter over havet.[5]
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Navnet Alstahaug [al`stahau], tidligere [æṛṣ`ṭau], norrønt Alastarhaugr, er opprinnelig et gårdsnavn. Tidligere navneformer er Alstehoug og Alsthehoug (1567), Alstoug (1661) og Alstahoug med Plads Einangen (1723).[6] Navnet er sammensatt av de to leddene Alsta og haug. Det første leddet er genitiv av det norrøne øynavnet Alǫst, som er opphav til øynavnet Alsten eller Alsta [al´sta], egentlig [æṛṣ´ṭa] eller [æṛṣ´ṭo]. Tolkningen er usikker.[7] Den norske språkforskeren Magnus Bernhard Olsen forklarte det som en avleding av urgermansk * Alvǫst, som er sammensatt av ordene ål og norrønt vǫst, «fiskested på sjøen».[8] Det andre leddet er tolket som opphav til gardsnavnet Haug.[7] I sitt verk Norske Gaardnavne tolket Oluf Rygh det som henvisning til en stor gravhaug nær gården ved sjøen, eller en isolert, naturlig høyde, sør for gården. Spissen på neset sør for gården kalles Haugsneset.[6]
Kommunevåpenet
[rediger | rediger kilde]Kommunevåpenet har en utforming som henspiller på fjellrekken Sju søstre.
For å få et heraldisk korrekt våpen valgte kommunen en bjelke dannet ved taggsnitt. Figuren skal illustrere fjellformasjonen med speilbilde i sjøen.
Geologi
[rediger | rediger kilde]Berggrunnen i Alstahaug er dannet av ulike skyvedekker som er skjøvet over hverandre og foldet under dannelsen av den kaledonske fjellkjeden for 400-500 millioner år siden. Fjellkjedens folderetning er nordlig til nordøstlig, noe som gir grunnlaget for landskaps- og fjordformasjonene i kommunen.
Gneisgranitt er den dominerende bergarten i Sju søstre med en sørlig utløper i Rosøy. I lavlandet preges kommunen av kalkspattmarmor og dolomittmarmor i veksling med kalkglimmerskifre og glimmerskifre. Duinitt/serpentinitt opptrer på Rødøya og gir fjellet sin karakteristiske farge. Bergartenes ulike hardhet har vært en vesentlig årsak til formingen av landskapet.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det er gjort funn av tufter (1949) som tilsier at det har vært bosetting her siden jernalderen. Tjøttagodset var hjemstedet til Øyvind Skaldespiller, den siste store skalden i Norge. Vikingen Hårek av Tjøtta overtok gården. Sammen med gudehovet Sandnes Gård, der Torolv Kveldulvsson holdt sete, var området et maktsentrum i Hålogaland på 900-tallet.
Petter Dass var prest på Alstahaug fra 1689 og til sin død i 1707. Historien om Petter Dass kan publikum i dag lære mer om ved Petter Dass-museet på Alstahaug-tunet.
Da Nordlandene ble delt, ble gården Belsvåg det første bispesete (1803), med Mathias Bonsak Krogh som første biskop og etter hvert sogneprest. Alstahaug kirke var således domkirke (1805–1828). Mathias Bonsak Krogh etablerte et av de første folkebiblioteker utenfor hovedstaden her i 1811. Siste rest av dette biblioteket (Alstahaug folkebibliotek avdeling Søvik) ble lagt ned i 2011.
Lenge var Søvik administrativt sentrum, men rundt 1900 ble dette flyttet til Sandnessjøen.
På øya Tjøtta finnes det en krigskirkegård med bl.a. gravlagte fra Rigel-katastrofen.
Administrativ historie
[rediger | rediger kilde]I 1862 ble Tjøtta herred (kommune) med 2 781 innbyggere skilt ut fra Alstahaug herred. Neste deling fant sted i 1864, da Herøy herred (2 438 innbyggere) ble skilt ut. Etter delingene i 1862 og 1864 hadde Alstahaug 3 280 innbyggere. Den tredje delingen fant sted den 1. juli 1899, da Stamnes herred (2 673 innbyggere) ble skilt ut fra Alstahaug (1 650 innbyggere). Leirfjord herred med 2 003 innbyggere ble utskilt fra Stamnes 1. juli 1915. Den gjenværende delen av Stamnes hadde da 1 059 innbyggere, og skiftet senere navn til Sandnessjøen.
1. januar 1965 ble Tjøtta (1 477 innbyggere) og Sandnessjøen (3 856 innbyggere) slått sammen med Alstahaug (970 innbyggere før sammenslåingen) til nye Alstahaug kommune. Unntatt fra denne sammenslåingen var Skogsholmen skolekrets (196 innbyggere) i Tjøtta, som ble overført til Vega, og Husvær og Brasøy/Prestøy skolekretser i Alstahaug (461 innbyggere), som ble overført til Herøy. 1. januar 1971 ble øygruppa Skålvær (32 innbyggere) i Skogsholmen krets overført fra Vega til Alstahaug. 1. januar 1995 ble grunnkretsen Vestvågan/Sørnes og to matrikkelgårder i grunnkretsene Halsfjord og Bærøyvågen (til sammen 70 innbyggere) overført fra Alstahaug til Vefsn kommune.[9]
Severdigheter
[rediger | rediger kilde]Alstahaug kommune har mange severdigheter:
- Helgelandsbrua
Helgelandsbrua er en av de største skråstagbruer i verden. Den knytter Alstenøya til fastlandet og er en del av kystriksveien. Brua ble åpnet 13. juli 1991.
- Elgen
Kommunen har en stor elgbestand og hvert år felles det mellom 50 og 60 dyr. På Horvnesåsen ved fylkesvei 17 finner en Skule Waksviks bronseskulptur av elgen.
- Skulpturlandskap Nordland
"Vindenes hus" er Alstahaug kommunes skulptur i prosjektet Skulpturlandskap Nordland. Skulpturen er laget av kunstneren Sissel Tolaas. Den ble avduket i 1994. Skulpturen er plassert like ved Helgelandsbrua.
- Belsvåg gård
I 1804 ble Mathias Bonsak Krogh utnevnt til den første biskop over Nordlandene og Finnmark. I 1812 kjøpte han Belsvåg gård og bodde her til sin død i 1828. Han er gravlagt ved Alstahaug kirke. Gårdstunet har i dag fire bygninger og en fin hage. En av bygningene er fra 1600-tallet.
- Alstahaugtunet
Alstahaugs ærverdige middelalderkirke og prestegård ligger vakkert til 20 km sørvest for Sandnessjøen. Der ligger også Petter Dass-museet, et helårsåpent musem som ble innviet i 2007. Museumsbygget er tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta og er plassert i en innskjæring i fjellet. Den gamle prestegården, tunbygningene og bryggen brukes til utstillinger og arrangementer i sommersesongen.
- Skålvær
Skålvær er et gammelt handelssted som i dag er fraflyttet. I dag er hovedeiendommen regulert som friluftsområde. Her finnes restene av handelsstedets hus, en merket kultursti, Skålvær kirke og en rik flora og fauna.
I bakkanten av driftsbygningen til Alstahaug planteskole er det opparbeidet en skogssti med beskrivelse av forskjellige treslag. Stien går gjennom ca. 70 år gamle plantinger med ulike bartreslag.
- Krigskirkegårdene på Tjøtta
Tjøtta internasjonale krigskirkegård og Tjøtta sovjetiske krigsgravplass ligger vakkert til langs kystriksveien på nordsiden av Tjøtta. Den er gravplass og minnesmerke for over ca. 8000 sovjetiske krigsfanger som mistet livet i tyske fangeleirer i Nord-Norge under andre verdenskrig. 27. november 1944 ble fangeskipet MS «Rigel» senket av engelske fly ved Rosøya, og en av verdens største krigskatastrofer var et faktum. Krigskirkegården er også gravplass og minnesmerke over de 2570 som omkom. Gravlunden ble innviet i 1970.
- Tjøtta gård
Tjøtta gårds første eier var Norges første store skald, Øyvind Skaldespiller. Hans sønn, Hårek av Tjøtta overtok gården etter faren. Fra 1767 til 1930 var gården eid av familien Brodtkorb. I 1930 overtok staten gården, og i dag drives den av Planteforsk Tjøtta fagsenter med en rekke forsknings- og driftsoppgaver innen landbruk. Hovedbygningen er fra 1878.
- Tjøtta kirke
Kirken ble bygd i 1851. Den ligger høyt og fritt, og er med på å ramme inn det store gårdstunet.
- Skiløperen
Skiløperen er den mest kjente helleristningen i Valenfeltet på Tro. Det skal være den eldste avbildningen av en skiløper i Norge – ca. 4000 år gammel. Skiløperen var modell for OL-piktogrammene som var så karakteristiske for Lillehammer-OL i 1994. Det finnes flere helleristningsfelt på Tro og Flatøya.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Kommunestyrevalget 2023
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Senterpartiet | 33,6 | −11,5 | 1 050 | −652 | 9 | −3 | 2 |
| Arbeiderpartiet | 19,0 | +7,3 | 595 | +152 | 5 | +2 | 2 |
| Høyre | 13,8 | +7,1 | 430 | +178 | 4 | +2 | 1 |
| Fremskrittspartiet | 11,5 | +7,3 | 359 | +201 | 3 | +2 | 1 |
| Rødt | 8,5 | −9,4 | 267 | −409 | 2 | −3 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 8,3 | +5,5 | 259 | +152 | 2 | +1 | |
| Venstre | 5,3 | +0,4 | 166 | −18 | 2 | +1 | 1 |
| Andre | −6,7 | −252 | −2 | ||||
| Valgdeltakelse/Total | 54,9 % | 3 173 | 27 | 8 | |||
| Ordfører: Peter Talseth (Sp) | Varaordfører: Trude Jægtvik (Sp) | ||||||
| Merknader: Kilde: [10][11] | |||||||
Kommunestyrevalget 2019
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Senterpartiet | 45,1 | +25,2 | 1 702 | +1 089 | 12 | +7 | 2 |
| Rødt | 17,9 | +11,6 | 676 | +480 | 5 | +3 | 2 |
| Arbeiderpartiet | 11,7 | -30,7 | 443 | -867 | 3 | -8 | 1 |
| By og land - tverrpolitisk liste | 6,7 | +6,7 | 252 | +252 | 2 | +2 | 1 |
| Høyre | 6,7 | -8,2 | 252 | -208 | 2 | -2 | 1 |
| Venstre | 4,9 | -1,0 | 184 | +3 | 1 | -1 | |
| Fremskrittspartiet | 4,2 | -3,4 | 158 | -76 | 1 | -1 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 2,8 | -0,1 | 107 | +15 | 1 | ||
| Valgdeltakelse/Total | 64,4 % | 3 784 | 27 | 7 | |||
| Ordfører: Peter Talseth (Sp) | Varaordfører: Hanne Benedikte Wiig (R) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Alstahaug kommune | |||||||
Undervisning og barnehage
[rediger | rediger kilde]I Alstahaug kommune er det syv kommunale og fem private barnehager. Ved hovedopptaket i 2008 var det full barnehagedekning i kommunen.[12] Kommunen har ni grunnskoler, kulturskole og voksenopplæring. Fem av skolene har skolefritidsordning.
|
De kommunale barnehagene er:
|
De private barnehagene er:
|
Grunnskolene er:
- Austbø barne- og ungdomsskole
- Bjarnetjønna barneskole
- Mindland barneskole
- Sandnes barneskole
- Sandnessjøen ungdomsskole
- Søvik barne- og ungdomsskole
- Tjøtta barne- og ungdomsskole
- Ura barneskole
De videregående skolene er:
Kommunikasjon
[rediger | rediger kilde]
Sandnessjøen har daglige anløp av Hurtigruten. Kommunen har egen kortbaneflyplass på Stokka. Kystriksveien går gjennom kommunen, hvor skråstagsbrua Helgelandsbrua forbinder Sandnessjøen med fastlandet. Det er også veiforbindelse til Mosjøen og til E6.
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]Alstahaug er en kommune med lange tradisjoner innen primærnæringer som landbruk og havbruk. Kommunen har et variert næringsliv bestående av verkstedindustri, skipsbygging, oljeforsyningsbase, havbruk, jordbruk, handel m.m. I tillegg kommer omfattende offentlig og privat service. På Horvnes og Strendene finner du i dag et stort antall bedrifter som har spesialisert seg på skreddersydde leveranser til produsenter av olje og gass. Mekanisk industri, logistikk og service er bare noe av det som utgjør mangfoldet her.
Et utvalg bedrifter
- Bioforsk Nord Tjøtta
Bioforsk Nord Tjøtta er knyttet til ulike områder innenfor landbruks- og miljørelatert FoU (forskning og utviklingsarbeid). Avdelingen på Tjøtta har fått et særlig ansvar for fagseksjonen "Miljø og utmark" som blant annet arbeider med forebyggende tiltak mot rovdyrskader. Forskerne ved avdelingen har også oppgaver knyttet til naturbasert reiseliv, matkvalitet, kulturlandskap og økologisk landbruk. Konsekvensvurderinger knyttet til både verneområder og utbyggingsområder er også viktige abeidsoppgaver.
- Distriktssenteret
Distriktssenteret (Kompetansesenter for distriktsutvikling) arbeider hovedsakelig med å innhente, systematisere og formidle kunnskap og erfaringer om lokale utviklingstiltak. De støtter og rettleder lokale initiativ og aktører i kommunene. Samtidig er de også med på å styrke og bygge opp under kompetansen til fylkeskommunene og andre aktører som er støttespillere for lokal samfunnsutvikling. Senteret har også en rolle som kompetanseorgan, rådgiver og bidragsyter overfor nasjonale, regionale og lokale styresmakter.
- CoastBase Nordland
Bedriften ble etablert i 2008 for å bistå med forsyningsbasetjenester tilknyttet Skarvfeltet utenfor Helgelandskysten.
- Helgelandsbase AS
Er en oljeforsyningsbase som støtter oljefeltene utenfor Helgelandskysten, hvor Nornefeltet til Statoil er det største av dem.
- Slipen Mekaniske AS
Slipen har vært i kystens tjeneste siden den ble etablert i 1909. Verkstedet har utviklet seg til å bli et av landets mest moderne, preget av rasjonell drift og kjent for sin høye kvalitet. Bedriften er et moderne norsk verft med evne til å betjene redere i alle land.
- Sentrum Næringshage AS
Er et regionalt eier- og forretningsnettverk med formål å koble enkeltmennesker, bedrifter og organisasjoner i faglige og forretningsmessige allianser. Sentrum Næringshage AS er vertskap for mer enn 70 bedrifter og organisasjoner.
- Helgeland Vekst AS
Helgeland Vekst As ble stiftet i 1997, og er et privat eid investeringsselskap. Selskapet investerer primært i selskap som har eksistert en tid, og som har betydelig vekst- og utviklingspotensial. Investeringsselskapet stiller kapital, kompetanse og nettverk (kompetent kapital) til rådighet i engasjementsbedriftene, og investeringene har normalt et tidsperspektiv på mellom 2-7 år.
Tusenårssted
[rediger | rediger kilde]Kommunens tusenårssted er Gamle Sandnes. Her har en stiftelse blant annet realisert et vikinghus. Petter Dass-museet på Alstahaug er Nordland fylkeskommunes tusenårssted, og er sentralt i Petter Dass-dagene som arrangeres i kommunen.
Delområder og grunnkretser
[rediger | rediger kilde]Alstahaug er inndelt i to delområder og 28 grunnkretser. Folkemengde den 1. januar 2005 var 7398, fordelt som følger (2 uoppgitt):
|
|
Kjente personer med tilknytning til Alstahaug
[rediger | rediger kilde]- Hårek av Tjøtta (965-1036), vikinghøvding
- Petter Dass (1647-1707), sogneprest i Alstahaug og dikter
- Anders Dass (1675-1736), sogneprest i Alstahaug
- Mathias Bonsak Krogh (1754-1828), biskop for nordlandene
- Torolf Prytz (1858-1938), gullsmed, arkitekt, politiker (V)
- Leif B. Lillegaard (1918-1994), journalist, forfatter, radiopersonlighet
- Henry Bardal (1919-2000), grafiker og maler
- Per Øystein Grimstad (1934-2021), statssekretær, direktør for Norad 1988-1996, ambassadør
- Sigurd Allern (f. 1946), tidligere leder av AKP (m-l) og professor i journalistikk
- Kari Elfstedt (f. 1948), tekstilkunstner og kostymedesigner
- Bjørn Jens (f. 1958), artist
- Arve Moen Bergset (f. 1972), kveder, sanger, fiolinst og hardingfelespiller
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ SSB: Befolkningsstatistikk 09.04.2011
- ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017.
- ^ a b Oluf Rygh: Norske Gaardnavne, bind 16, side 90
- ^ a b Sandnes 1976, side 56
- ^ Olsen 1912, side 43-47
- ^ Dag Juvkam: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen. Statistisk sentralbyrå 1999. ISBN 82-537-4684-9
- ^ valgresultat.no
- ^ «Møte i kommunestyret 25.10.2023». Alstahaug kommune.
- ^ Alstahaug kommune - barnehage[død lenke] 09.04.2011
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Magnus Olsen: Stedsnavnestudier, Kristiania, 1912
- Jørn Sandnes og Ola Stemshaug: Norsk stadnamnleksikon, Det Norske Samlaget, Oslo, 1976, ISBN 82-521-0544-0
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Alstahaug – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Alstahaug» i Store norske leksikon
- (no) Kommunefakta Alstahaug - Statstisk sentralbyrå
- (no) sandnessjoen.com - Lokal portal for Sandnessjøen og Alstahaug
- (no) De syv søstre i Alstahaug - visitnorway.no
- (no) På Alstahaug møter du Petter Dass - nordnorge.com
- (no) Turside - informasjon og bilder fra Alstahaug
