Sigurd Allern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sigurd Allern
Sigurd Allern (cropped).jpg
Sigurd Allern
Foto: Tord Litleskare / Nordiske Mediedager
Født5. sep. 1946[1]Rediger på Wikidata (75 år)
Sandnessjøen[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, professor, redaktør, journalistRediger på Wikidata
Embete Partileder (19731975), partileder (19731975)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Trondheim katedralskole[2], Universitetet i Oslo[2]Rediger på Wikidata
Ektefelle Hilde Haugsgjerd (19721977)[3], Ester Pollack[4]Rediger på Wikidata
Parti Rød ValgallianseRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Sigurd Allern (født 5. september 1946 i Sandnessjøen) er en norsk politiker, medieviter og den første professor i journalistikk ved Universitetet i Oslo.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Allern ble valgt til formann i SFs ungdomsorganisasjon SUF i 1967. Senere ble han første formann i AKP(m-l) i 1973. Han var partiets leder fra 1973 til 1975 og var også leder av Rød Valgallianse som på den tiden fungerte som AKP(m-l)s valgfront. I 1975 ble han avløst som AKPs partiformann av Pål Steigan som sto for en mer radikal linje. Han var ansvarlig redaktør i avisen Klassekampen i 1969–1972 og 1979–1995. I 1991 fjernet Allern bilde av de "fem store" - Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao - fra avisens lederspalte. Han fremsto som strategen for at Klassekampen fra 1991 ikke lenger var et organ for AKP, men en selvstendig avis med egen formålsparagraf.[5]

I 1972 ble Allern arrestert for å ha publisert et brev fra Utenriksdepartementet til den sørvietnamesiske legasjonen i Oslo. Allern ble beskyldt for å ha stjålet brevet og satt en dag i varetekt. Saken ble henlagt.[6]

På grunn av sin tilknytning til AKP(m-l), var Allerns kandidatur til professorstillingen omstridt. Norges største avis, VG, tok på lederplass avstand fra Allern som professor. Flere[hvem?] mente at det var en fornærmelse mot ytringsfriheten å ansette en mann som i flere tiår hadde kjempet for at landet skulle bli et kommunistisk diktatur.[trenger referanse] Steinar Hansson, tidligere sjefredaktør i Dagsavisen, mente at det var like latterlig at Allern ble professor i journalistikk, som at Mullah Omar skulle bli designer ved et motehus i Paris.[7]

Allern engasjerte seg kraftig under og etter den såkalte Valla-saken i 2007. Han hevdet at dekningen i papiravisene, særlig VG og Dagens Næringsliv, var ensidig og dominert av Vallas kritikere og at avisene hadde politiske motiver doe sin dekning.[8] VGs nyhetsredaktør Helje Solberg mente derimot at VGs kritiske journalistikk hadde avdekket en ukultur i LOs ledelse.[9] Allern og fire andre klaget VG inn for PFU uten å få medhold.

Fra 2008 har Allern vært gjesteprofessor ved Stockholms universitet.[10]

Tillitsverv og posisjoner[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Journalistikk og kildekritisk analyse (2015, ny utgave i 2018)
  • Flokkdyr på Løvebakken (2001)
  • Nyhetsverdier (2001)
  • Når kildene byr opp til dans (1997)
  • Kildenes makt (1992, ny utgave i 1996)
  • Møkkagraverne & den kritiske tradisjonen: essays (1988)
  • Kaptein Nemos virkelige navn: artikler i utvalg 1949–86 (1986, av Jan Myrdal, redigert av Sigurd Allern og Per Petterson)
  • Kinas utenrikspolitikk (1979, foredrag av Jahn Otto Johansen, Erik Solheim og Sigurd Allern)
  • Redder lønnsstoppen arbeidsplassene? (1978, foredrag av Per Kleppe, Pål Kraby, Sigurd Allern og Kjell Gjerseth)
  • Enhet norske arbeidere–fremmedarbeidere (1977)
  • Hvor går SV? (1974, Sigurd Allern, Pål Steigan med flere)
  • Søkelys på SIPO (1972)
  • Anti-amerikanisme? (1967, av Finn Gustavsen i samarbeid med Fritz Nilsen, Sigurd Allern og Harald Berntsen)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Sigurd_Allern[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c www.hf.uio.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.idunn.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Bjørgulv Braanen: Stridbar avisstrateg fyller 75 år - Klassekampen 3. september 2021
  6. ^ Ottosen, Rune: Fedrenes synder. Samtiden, nummer 2, 2002, s. 87
  7. ^ Tonje Aursland: Vil ikke ha Allern - NRK 30. januar 2002
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. mars 2007. Besøkt 31. mars 2007. 
  9. ^ Helje Solberg: Valla, Allern og VG - VG 26. mars 2007
  10. ^ «Presentasjon på Universitetsforlagets nettsider». Arkivert fra originalen 30. mai 2019. Besøkt 30. mai 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Peder Martin Lysestøl 
Leder i SUF
Etterfølger:
 Sigmund Grønmo