Kjønnsrolle
 |
Opprydning: Mye av artikkelen er skrevet i en lite leksikalsk stil, og mye av innholdet har ikke så mye med kjønnsrolleteorien å gjøre. Trenger en grundig omskrivning Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Kjønnsrolleteorien er en sosiologisk og sosialpsykologisk teori, som bygger på den mer allmenne sosiologiske rolleteorien fra 1930-tallet, som hadde stor oppslutning innen forskningen på kjønn og familie fra 1950-tallet til 1970-tallet. I Norge står Harriet Holters Sex Roles and Social Structure (1970) sentralt innen denne teoritradisjonen.
Teorien ble fra 1970-tallet utsatt for faglig kritikk, og teorien i stor grad forlatt av forskningen. Teorien ble innen kjønnsforskningen i stor grad avløst av teorier om kjønnsmakt, og på 1990-tallet stod poststrukturalistisk og postmoderne teori tildels sterkt.[1] Uttrykket kjønnsrolle, og særlig det avledede ordet «mannsrolle», blir likevel fortsatt ofte brukt populært av bl.a. media og politikere.
Sentralt i teorien står at kjønnsrolle er den summen av forventningene som knytter seg til det å være jente/kvinne eller gutt/mann. Tradisjonelle oppfatninger er f. eks. at gutter skal være flinke med bil og at jenter skal være flinke til å lage mat.[trenger referanse]
Rent biologisk er det forskjell på gutter og jenter. Kvinner kan føde barn, og menn regnes for fysisk sterkere. I idretter og konkurranser kan man spesielt godt se denne forskjellen mellom kvinner og menn, og at det ofte er forskjellige konkurranser for de to kjønnene. Selv om det er noen forskjeller mellom gutter og jenter, så skulle ikke det i seg selv tilsi forskjell i hvilken jobb som velges, utdannelse, oppførsel hjemme og valg av aktiviteter. Likevel er det slik at gutter og jenter ofte velger forskjellig på flere områder i livet. Forventningene til en gutt og en jente er forskjellige helt fra fødselen av; en liten jente vil herme etter sin mors aktiviteter, og gutten etter sin fars aktiviterer, og sammenligne seg med ham.
Ved siden av foreldrene er det flere som er med på å påvirke hvordan menneskene blir. Eksempler på dette kan være nærmiljøet, filmstjerner, fotballspillere eller folk med synlige yrker, som lege eller lærer. Til sammen kan dette gi forventninger om at f.eks. gutten skal være interessert i bilmekanikk, data og sport, mens jenta skal være flinkere til å lage mat, interessere seg for husarbeid og være opptatt av hvordan hun ser ut.
Dette synet på kvinner og menn har forandret seg storlig de siste ti årene. Fra den hjemmeværende husmoren for femti år siden, som stelte for mann og barn, lagde mat, sydde klær, vasket og strøk, handlet og ryddet i huset, til den mer utdannings- og arbeidsfokuserte moderne kvinnen. Likevel gjør kvinner i dag 70 prosent av husarbeidet.
Yrkesvalgene som blir gjort av jenter og gutter beviser at en del tradisjonelle valg fortsatt gjøres. Innen helse- og sosialfag, musikk, dans og drama og formgivingsfag er fortsatt flertallet jenter. I motsetning til på byggfag, elektrofag og mekaniske fag, hvor gutter står for nesten alle plassene.
Per dags dato er kvinnene flertallet på universitetene, og antallet høyere utdannede kvinnelige jurister, leger og samfunnsvitere øker stadig. Dette kan føre til flere kvinner i lederstillinger, noe som kan endre ledernes tankegang.
I 1978 fikk Norge en likestillingslov som skulle sikre lik behandling mellom kvinner og menn, og spesielt da kjempe for forbedring av kvinnenes stilling. Samtidig fikk Norge et likestillingsombud som skulle følge opp denne loven og sørge for at den ikke ble overtredd. Alle yrker skal være åpne for begge kjønn, i prinsippet.[2]
Blant andre årsaker til forskjellen mellom kjønnene, er religion og kultur.
Innhold |
Kritikk av teorien [rediger]
Kritikken mot kjønnsrolleteorien har blitt oppsummert slik:
- Kjønnsrolleteorien deler problemene til den allmenne rolleteorien: Kjønnsrollen er preskriptiv, rollene anses som relativt stabile og uforanderlige, teorien forutsetter at individer går inn i rollene frivillig og «spiller» dem fritt, og endelig, at kjønnsrollene kan bli motstått gjennom individuell endring[3]
R.W. Connell (2005) skriver at kjønnsrolleteoriens svakheter har blitt vist i gjentatte studier, men peker også på at uttrykket «mannsrolle» fortsetter å bli brukt populært.[4]
«Mannsrollen» i populær diskurs [rediger]
Fokus på menns kjønnrolle i likestillingsdebatten har ofte blitt møtt med en viss motstand. Menn anses som det sterkeste og mest dominerende kjønnet, mens kvinner ses i lys av flere generasjoners diskriminering. Dette synet har vært grunnleggende for kvinnenes likestillingskamp, og har ført til mye støtte for kvinnene. Likevel viser det seg ut ifra helse- og sosialstatistikken at den vestlige livsstilen krever en høy pris fra mennene. Blant rusmisbrukere og fengselsbefolkningen er menn overrepresentert. Menns forventede levealder er lavere enn for kvinner. Gutter viser i større grad problematiske atferdsmønstre, og utgjør en større del av de som trenger ekstra ressurser i skolen på grunnskolenivå. Det er, etter forholdene, langt flere gutter enn jenter som dropper ut av skolen.
Forskning har vist at det er ved farsrollen menn beveger seg mest vekk fra de tradisjonelle former for maskuline roller. I 1993 fikk menn lovfestet rett til fødselspermisjon, noe som nå er med på å øke båndene mellom fedre og barn.
I 2002 ble det etablert et ressurssenter for menn, REFORM, som arbeider for likestilling mellom kjønnene ved å fremme menns levekår og utvikling på områder som tradisjonelt ikke anses som en del av mannsrollen.[5]
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ Jon Little, Ruth Panelli, "Gender research in rural geography", Gender, Place & Culture, Volume 10, Issue 3, 2003
- ^ Kjønnsroller. Cappelen. Besøkt 11. mai 2008.
- ^ http://www.pulib.sk/elpub2/FF/Matulayova2/pdf_doc/12.pdf
- ^ Connell, Robert W. 2005 (2009). Masculinities. Second Edition. Cambridge : Polity Press, 324 s. ISBN 978-0-7456-3427-2.
- ^ Mannens endrede kjønnsrolle. Norge.se.
