Kjønnsrolleteorien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Kjønnsrolle)
Gå til: navigasjon, søk

Kjønnsrolleteorien er en sosiologisk forklaringsmodell som omhandler de forventninger og assosiasjoner som er tillagt det å være av et kjønn, enten mann eller kvinne. Det er en variant av den allmenne rolleteorien, som hevder at de fleste handlemønstre er et resultat av innlærte «roller». Kjønnsrolleteorien var utbredt rundt midten av 1900-tallet, men ble i likhet med den allmenne rolleteorien utsatt for stadig større kritikk fra rundt 1970 og regnes nå i stor grad som forlatt av vitenskapen, spesielt innen sosiologi og kjønnsforskning, der teorien tidligere stod sterkt.[1] Uttrykket «kjønnsrolle» (eller «mannsrolle» og «kvinnerolle») blir likevel fortsatt brukt en del i populær språkbruk, særlig i media.

Om teorien[rediger | rediger kilde]

I følge teorien eksisterer kjønnsroller innenfor alle kulturer i forskjellige former. Fra kultur til kultur er kjønnsrollene gjenstand for forskjellige syn, det vil si at ideen om kjønnsrollene har kulturelle variasjoner. F.eks. er det i Vesten kutyme at et individ av det kvinnelig kjønn i stor grad kan velge selv hvilket sett av forventninger det skal aspirere til selv, mens i andre kulturer har kjønnsrollen mindre personlige trekk over seg og er gjenstand for bedømmelse av flokken som helhet, eksempelvis kulturer hvor endogami eller eksogami er tvungent.

Kjønnsrolle er i følge kjønnsrolleteorien den summen av forventningene som knytter seg til det å være jente/kvinne eller gutt/mann. Tradisjonelle oppfatninger er f. eks. at gutter skal være flinke med bil og at jenter skal være flinke til å lage mat.[trenger referanse]

Rent biologisk er det forskjell på gutter og jenter. Kvinner kan føde barn, og menn regnes for fysisk sterkere. I idretter og konkurranser kan man spesielt godt se denne forskjellen mellom kvinner og menn, og at det ofte er forskjellige konkurranser for de to kjønnene. Selv om det er noen forskjeller mellom gutter og jenter, så skulle ikke det i seg selv tilsi forskjell i hvilken jobb som velges, utdannelse, oppførsel hjemme og valg av aktiviteter. Likevel er det slik at gutter og jenter ofte velger forskjellig på flere områder i livet. Forventningene til en gutt og en jente er forskjellige helt fra fødselen av; en liten jente vil herme etter sin mors aktiviteter, og gutten etter sin fars aktiviterer, og sammenligne seg med ham.

Ved siden av foreldrene er det flere som er med på å påvirke hvordan menneskene blir. Eksempler på dette kan være nærmiljøet, filmstjerner, fotballspillere eller folk med synlige yrker, som lege eller lærer. Til sammen kan dette gi forventninger om at f.eks. gutten skal være interessert i bilmekanikk, data og sport, mens jenta skal være flinkere til å lage mat, interessere seg for husarbeid og være opptatt av hvordan hun ser ut.

Dette synet på kvinner og menn har forandret seg storlig de siste ti årene. Fra den hjemmeværende husmoren for femti år siden, som stelte for mann og barn, lagde mat, sydde klær, vasket og strøk, handlet og ryddet i huset, til den mer utdannings- og arbeidsfokuserte moderne kvinnen. Likevel gjør kvinner i dag 70 prosent av husarbeidet.

Yrkesvalgene som blir gjort av jenter og gutter beviser at en del tradisjonelle valg fortsatt gjøres. Innen helse- og sosialfag, musikk, dans og drama og formgivingsfag er fortsatt flertallet jenter. I motsetning til på byggfag, elektrofag og mekaniske fag, hvor gutter står for nesten alle plassene.

Per dags dato er kvinnene flertallet på universitetene, og antallet høyere utdannede kvinnelige jurister, leger og samfunnsvitere øker stadig. Dette kan føre til flere kvinner i lederstillinger, noe som kan endre ledernes tankegang.

I 1978 fikk Norge en likestillingslov som skulle sikre lik behandling mellom kvinner og menn, og spesielt da kjempe for forbedring av kvinnenes stilling. Samtidig fikk Norge et likestillingsombud som skulle følge opp denne loven og sørge for at den ikke ble overtredd. Alle yrker skal være åpne for begge kjønn, i prinsippet.[2]

Blant andre årsaker til forskjellen mellom kjønnene, er religion og kultur.

Kritikk av teorien[rediger | rediger kilde]

Kritikken mot kjønnsrolleteorien har blitt oppsummert slik:

Kjønnsrolleteorien deler problemene til den allmenne rolleteorien: Kjønnsrollen er preskriptiv, rollene anses som relativt stabile og uforanderlige, teorien forutsetter at individer går inn i rollene frivillig og «spiller» dem fritt, og endelig, at kjønnsrollene kan bli motstått gjennom individuell endring.[3]

R.W. Connell (2005) skriver at kjønnsrolleteoriens svakheter har blitt vist i gjentatte studier, men peker også på at uttrykket «mannsrolle» fortsetter å bli brukt populært.[1]

Siden 1970 har man i Norge og andre land innenfor akademia forlatt større deler av ideen om kjønnsrollene som en statisk sannhet. Teorien ble innen kjønnsforskningen i stor grad avløst av teorier om kjønnsmakt, og på 1990-tallet stod poststrukturalistisk og postmoderne teori tildels sterkt.[4] Uttrykket kjønnsrolle, og særlig det avledede ordet «mannsrolle», blir likevel fortsatt ofte brukt populært av bl.a. media og politikere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Connell, R. W. 2005 (2009). Masculinities. Second Edition. Cambridge: Polity Press, 324 s. ISBN 978-0-7456-3427-2.
  2. ^ «Kjønnsroller». Cappelen. Besøkt 11. mai 2008. 
  3. ^ Martin Béreš (2011), Role theory in social work in context of gender stereotypes, i: Oldřich Chytil, Tatiana Matulayová (red.), Výzvy pre sociálne profesie v modernej spoločnosti. Zborník príspevkov. ISBN 978-80-555-0336-3
  4. ^ Jon Little, Ruth Panelli, "Gender research in rural geography", Gender, Place & Culture, Volume 10, Issue 3, 2003