Louis Althusser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Louis Althusser
Født 16. oktober 1918
Algerie
Død 22. oktober 1990
Frankrike
Yrke Filosof

Louis Althusser (født 16. oktober 1918 i Algerie, død 22. oktober 1990 i Frankrike) var en fransk marxistisk filosof. Han er fremfor alt kjent som grunnleggeren av strukturalistisk marxisme og teorien om det epistemologiske bruddet.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Althusser vokste opp som katolikk, og sluttet seg i 1937 til den katolske ungdomsbevegelsen i Frankrike. Da Frankrike ble invadert av Tyskland i 1940 meldte han seg til militærtjeneste, og ble kort tid etter arrestert. I fengselet kom han i kontakt med det kommunistiske miljøet og begynte å nærme seg dette. I 1948 sluttet han seg til Frankrikes kommunistiske parti og samme år fullførte han utdannelsen sin i filosofi ved prestisjefylte École Normale Supérieure.

Krigen og fangenskapet hadde bidratt til å svekke Althussers psykiske helse, og han skulle hele livet plages av depresjoner. I 1980 førte dette til at han tok livet av sin kone siden 1946, Hélène Rytman, og ble erklært utilregelig i gjerningsøyeblikket.

Filosofi[rediger | rediger kilde]

Althussers filosofi, som fremfor alt reflekteres i verkene Å lese kapitalen, skrevet sammen med Étienne Balibar, Lenin og filosofien og For Marx, er basert på en forståelse av at Karl Marx i 1845/46 gjennomgikk det Althusser kalte for et epistemologisk brudd. Dette bruddet innebar at Marx brøt med Hegels tenking til fordel for et vitenskapelig syn på historien. I denne fortolkningen av Marx blir motsetningsforholdet mellom subjekt og objekt opphevet og Althusser inntar en posisjon der han forkaster enhver idé om at det er mulig å forklare en produksjonsmåte eller et akkumulasjonsregime uten å undersøke hvordan dette har oppstått. Derfor kan heller ikke marxistisk økonomisk teori sammenlignes med andre økonomiske teorier. Han forkaster også det rigide skillet mellom basis og overbygning, som har en sentral posisjon innen mange marxistiske retninger. Tvert imot legger han heller vekt på økonomisk, ideologisk og politisk praksis som sammen utgjør en helhet som ikke kan skilles.

Det er når det oppstår motsetninger mellom de ulike formene for praksis at nye produksjonsforhold kan oppstå. Althusser knytter dette opp mot Lenins revolusjonsteori om kjedens svakeste ledd. Slike motsetninger kan dermed ikke sees adskilt fra den større helheten, en sammenheng Althusser kaller overdeterminasjon, et begrep som er påvirket både av Mao Zedong og Sigmund Freud. Det betyr ikke at han likestiller de ulike formene for praksis – som for Marx og Engels er det i siste instans den økonomiske praksisen som er avgjørende fordi det er i denne sfæren det materielle grunnlaget for samfunnet skapes. Derfor er det også avgjørende at ideologisk og politisk praksis er innrettet på å påvirke den økonomiske praksisen.

Individuell praksis er imidlertid ikke frivillig. Althusser skuller mellom hegemoni, som handler om politisk makt, og ideologi, som handler om hvordan mennesket ubevisst skaper et system det kan erkjenne seg selv i. Ideologien reproduseres gjennom såkalte ideologiske statsapparater, som blant annet inkluderer familien, media, religiøse organisasjoner, utdanningsvesenet og de ideene disse står for. Ideologien har dermed en materiell eksistens. Menneskets identitet, og dermed menneskenes praksis, opparbeides ved at individene ser seg selv og sine samfunnsmessige roller i materielle ideologiers speilbilde.

Politisk[rediger | rediger kilde]

Politisk var Althusser kritisk til Nikita Khrusjtsjovs avstalinisering i Sovjetunionen, og han snudde seg dermed i retning av Kina og Mao Zedong. Støtten han uttrykte til kulturrevolusjonen i Kina fikk ham nesten ekskludert fra partiet. Han var også en markant kritiker av eurokommunismen som utviklet seg i partiet, og i 1978 publiserte han et omfattende angrep på partiet i avisa Le Monde. Året etter søkte han audiens hos paven, uten å lykkes. I 1983 ble han erklært for å være tilstrekkelig frisk og slapp ut av den psykiatriske behandlingen han var dømt til etter mordet på kona. Etter dette levde han et tilbaketrukket liv før han døde av hjertestans i 1990.

På 1960-tallet var Althusser en populær figur innenfor det nye venstre, særlig i Frankrike. På tross av sin kritiske distanse til studentopprøret i Frankrike i 1968 var dette en posisjon han beholdt til et stykke inn på 1970-tallet. En rekke fremtredende intellektuelle er i dag på ulike måter til dels kraftig påvirket av Althusser: Étienne Balibar, Robert W. Cox, Kees van der Pijl, Judith Butler, Slavoj Žižek, Jacques Derrida, Gerald Allen Cohen og Régis Debray.