Vitenskapelig metode

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Enkel figur av stegene i den (natur-)vitenskapelige metoden.

Den vitenskapelige metode eller prosess blir betraktet som fundamental for den vitenskapelige utforskning og tilegnelse av ny kunnskap basert på fysiske bevis – såkalt empiri eller erfaring. Den vitenskapelige metoden innebærer mange teknikker for å undersøke fenomener, finne ny kunnskap eller å koordinere og integrere gammel kunnskap. Dette grunnlaget for moderne vitenskap ble lagt i opplysningstiden av de såkalte vitenskapsfilosofene.

Det er to steg i den vitenskapelige metoden. Den første er å samle data gjennom observasjon eller eksperimenter, den andre er å formulere og teste hypotesene. Deretter gjør man flere observasjoner eller eksperiment dersom man trenger flere data.[trenger referanse]

En viktig del av den vitenskapelig forskningen er å rapportere resultatene. En av de mest vanlige rapporteringsprosedyrene er å skrive fagfellevurderte artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Disse artikler følger ofte logikken i ITMRD-strukturen.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Naturen ble på denne tiden ansett som guddommelig og med overnaturlige fenomener, og de nye tankene om universelle naturlover ble derfor ansett som kjetterske. En sentral filosof var Isaac Newton. Den vitenskapelige metoden har blitt endret gjennom tidene, den viktigste endringen kom i det 20 århundre. Den tyske biologen Ludwik Fleck (1896–1961) mente at forskerne måtte være mer nøye med å beskrive forsøkene som ble gjort. Fokuset ble med andre ord ikke bare på resultatet men også på prosessene. Denne nye ideen ble mye diskutert, det ble blant annet sagt at den ville hemme de vitenskapelige prosessene. Heldigvis for vitenskapen ble den godtatt og er innført i alle vitenskapelige instanser.

Se også[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.