Auguste Comte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Auguste Comte
Auguste Comte
Født Isidore Marie Auguste François Xavier Comte
17. januar 1798
Frankrike Montpellier i Frankrike
Død 5. september 1857 (59 år)
Frankrike Paris
Ektefelle Caroline Massin (skilt i 1842)
Yrke Filosof, vitenskapsmann, humanist og sosiolog

Auguste Comte (fullt navn Isidore Marie Auguste François Xavier Comte) (17. januar 17985. september 1857) var en fransk filosof og positivistisk tenker. Han regnes som sosiologiens grunnlegger.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Comte ble født i Montpellier. Etter endt skolegang ble han opptatt som student ved École Polytechnique i Paris, et lærested tro mot de Franske republikanske idealer. I 1816 ble imidlertid École stengt pga reorganisering og studentene ble bedt om å søke igjen om opptak senere. Comte ble dermed nødt til å forlate École for en tid og han fortsatte studiene ved den medisinske skolen i Montpellier. Da École omsider åpnet igjen, lot Comte være å søke om gjenopptak.

Hjemme i Montpellier kom han imidlertid på kant med sin katolske og kongevennlige familie. Han forlot igjen hjembyen for Paris hvor han tjente penger på strøjobber. Omsider begynte han igjen å studere og jobbe som assistent for Claude Henri de Rouvroy, Greven av Saint-Simon som bragte ham inn i den franske intellektuelle sosieteten. Men også dette tok en slutt pga uoverensstemmelser med Greven, og han forlot Saint-Simon. Men nå visste han hva han virkelig ville gjøre i livet, nemlig å jobbe med de filosofiske ideene innen positivismen. Hans plan for dette ble publisert i 1822 under tittelen Plan de traveaux scientifiques nécessaires pour réorganiser la société, men han mislyktes i å få en akademisk stilling på dette grunnlaget og måtte leve på hjelp og gaver fra venner og kjente.

Han giftet seg med Caroline Massin, men de ble skilt i 1842. Comte var kjent som en arrogant, voldelig og utrivelig person. I 1826 ble han innlagt på et mentalsykehus, men skrev seg ut før han var kurert for å fortsette å jobbe med planen sin. I tiden mellom dette og skilsmissen publiserte han 6 volumer av verket Cours de philosophie positive.

Fra 1844 var Comte i et kjærlighetsforhold med Clotilde de Vaux, et forhold som forble platonisk. Etter hennes død i 1846 ble kjærligheten overfor henne kvasi-religiøs, og Comte så etter hvert på seg selv som grunnlegger og profet i en ny religion, religion for humanisme. Han publiserte 4 volumer av Système de politique positive (18511854).

Auguste Comte døde i Paris den 5. september 1857.

Arbeid og Ettermæle[rediger | rediger kilde]

En universell lov som Comte mente å gjenkjenne i alle vitenskaper var den han kalte loven om 3 faser. Det er for denne loven han kanskje er mest kjent i dag, nemlig at samfunnet har gjennomgått 3 faser: Teologisk, Metafysisk og vitenskapelig. Han stemplet den siste av disse fasene som positiv.

Dette var en av de første teoriene innen sosial evolusjon og sosialdarwinisme: At menneskets sosiale utvikling fra den teologiske fasen, der naturen var mytologisk oppfattet og mennesket søkte forklaringer på naturfenomener i overnaturlige vesener, gjennom den metafysiske fasen der naturen ble oppfattet som et resultat av obskure abstrakte krefter, og mennesket søkte forklaringer på naturen gjennom disse, til den siste positive fasen der alle abstrakte og obskure krefter forkastes, og naturens fenomener forklares gjennom et konstant og gjensidig sammenhengsforhold. Denne utviklingen så han på som uunngåelig og en konsekvens av utviklingen i menneskets tanker og stadig mer utstrakt bruk av logisk fornuft i forståelsen av verden.

En annen universell lov kalte han den ensyklopediske lov. Ved å kombinere lovene utviklet Comte en systematisk og hierarkisk klassifisering av alle vitenskaper, inkludert fysikk, astronomi, kjemi og biologi, men også physique sociale senere døpt sosiologi.

Ideen om en spesiell vitenskap for det sosiale var populær på 1800-tallet og ikke unik for Comte, men det var måten Comte gikk inn for og beskrev dette på som var spesiell. Han så på sosiologien som den siste og største av alle vitenskaper, en som ville romme alle andre vitenskaper og integrere og relatere disse inn i en altomsluttende enhet.

Comte navnga også begrepet altruisme for å referere til det han mente var en moralsk forpliktelse mennesket hadde til å tjene andre og plassere deres interesser foran ens egne.