Folkloristikk
Folkloristikk er den akademiske betegnelsen på faget som tidligere også var omstalt som folkeminnevitenskap eller folkeminnegransking. Det var det romantiske syn, som, via Herder, ledet til oppfattelsen av studieobjektet «folkeminner», og som i hovedsak rommet allmuens dikteriske frembringelser slik disse var overlevert fra en generasjon til den neste.
Opprinnelig beskjeftiget folklorister seg altså med tradisjonsbegrepet i forbindelse med emnene folkedikting, folketro og studiet av immaterielle skikker. I dag er fagområdet utvidet til også å omfatte traderte og kommuniserte holdninger og opplevelser, aspirasjoner og verdisetting, mer flyktige fortellergenre som vitser, rykter, moderne vandrehistorier (på engelsk urban legends), UFO-historier o.l. har kommet mer i fokus. Dessuten er kommunikasjonsteori, semiotikk og samfunnsvitenskapelige forklaringsmodeller mye brukt faget.
Folkloristikken er nå, ved de norske universitetene, slått sammen med blant annet søsterfaget etnologi (som omfatter studiet av materiell kultur), under fellesbetegnelsen kulturhistorie.
Innhold |
[rediger] Henvisninger
- Inger M. Boberg: Folkemindeforskningens historie. Einar Munksgaards Forlag. København 1953.
- Dag Strömbäck (red:) Leading Folklorists of the North. Universitetsforlaget. Oslo 1971.
[rediger] Norske folklorister
[rediger] Svenske folklorister
[rediger] Danske folklorister
- Svend Grundtvig
- Axel Olrik
- Ferdinand Ohrt
- Laurts Bødker
- Iørn Piø
- Bengt Holbek
- Birgit Rørbye
- Bente Gullveig Alver
