Ralf Dahrendorf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ralf Dahrendorf

Ralf Gustav Dahrendorf, baron Dahrendorf av Clare Market (født 1. mai 1929 i Hamburg, død 17. juni 2009 i Köln) var en tysk og britisk liberal politiker, sosiolog og filosof.

Liv[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Hamburg som sønn av den sosialdemokratiske riksdagsmannen Gustav Dahrendorf og Lina Dahrendorf. Faren ble arrestert av nazimyndighetene og sendt i konsentrasjonsleir, og som 15-åring ble også Ralf sendt i konsentrasjonsleir på grunn av sine antinazistiske aktiviteter.

Etter krigen studerte han filosofi og klassisk filologi i hjembyen, hvor han tok den filosofiske doktorgraden i 1952 med avhandlingen Begriff des Gerechten im Denken von Karl Marx. Deretter tok han enda en doktorgrad ved London School of Economics, med tittelen Unskilled Labour in British Industry, og ble senere professor i sosiologi i blant annet Hamburg, Tübingen og Konstanz.

Han var først medlem av det sosialdemokratiske partiet SPD, men gikk senere over til det liberale Freie Demokratische Partei. 1968–1969 var han medlem av parlamentet i delstaten Baden-Württemberg, og 1969–1970 var han medlem av det tyske parlamentet, Forbundsdagen, samtidig som var han parlamentarisk statssekretær i Auswärtiges Amt, det tyske utenriksdepartementet. I 1970 ble utnevnt til Europakommissær med ansvar for utenrikshandel og EECs utenrikspolitiske forbindelser (1970–1972), og deretter for utdannelse, forskning og vitenskap (1973–1974).

Som akademiker er Dahrendorf kjent som en av de store ekspertene på sosial klasse. Han etterfulgte Theodor Adorno som leder for Deutsche Gesellschaft für Soziologie i 1967 og hadde dette vervet til 1970. I 1974 ble han rektor ved London School of Economics, en posisjon han beholdt i ti år. Deretter var han professor i sosiologi ved universitetet i Konstanz 1984-1986, og underviste ved Russell Sage Foundation i New York 1986-1987. Samtidig var han fra 1982 til 1987 styreformann for den FDP-nære stiftelsen Friedrich-Naumann-Stiftung i Tyskland. I perioden 1987-1997 var han så Warden ved St Antony's College ved Universitetet i Oxford, og fra 1991-1997 prorektor ved Universitetet i Oxford.

Fra 2005 og til sin død var han forskningsprofessor ved Wissenschaftszentrum Berlin für Sozialforschung.

I 1988, samme år som han ble britisk statsborger (han hadde deretter dobbelt tysk/britisk statsborgerskap), ble han også medlem av det liberaldemokratiske partiet i Storbritannia. Han ble utnevnt til Knight Commander av Order of the British Empire i 1982, en verdighet som for britiske borgere er forbundet med retten til å føre tiltaleformen Sir. Etter at han ble britisk borger ble han dermed kjent som Sir Ralf Dahrendorf. I 1993 ble han utnevnt til life peer som baron Dahrendorf av Clare Market in the City of Westminster av dronning Elizabeth II, og ble dermed medlem av det britiske Overhuset og kjent i Storbritannia som Lord Dahrendorf. Han satt i Overhuset som partipolitisk uavhengig (crossbencher). Clare Market i adelstittelen er selvvalgt, slik vanlig praksis er ved adlinger, og er en plass i nærheten av London School of Economics som blant annet brukes som parkeringsplass for LSE. Dahrendorf valgte å hedre LSE på denne måten, samtidig som tittelen er et uttrykk for den liberale humoren ved LSE.

Dahrendorf bodde etter at han ble pensjonert delvis i London og delvis i Bonndorf. Han døde av kreft i Köln.

Han var gift tre ganger. Med sin første kone Vera, en medstudent ved LSE som han giftet seg med i 1954, hadde han tre døtre: Alexandra, Nicola og Daphne Dahrendorf. Hans andre kone var historikeren Ellen Dahrendorf. Hans tredje kone, Christiane Dahrendorf, som han giftet seg med i 2004, er en lege fra Köln.

Ordener og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Ralf Dahrendorf ble tildelt flere prestisjetunge ordener:

Videre ble han hedret med en rekke priser:

  • Agnelli-prisen
  • Toynbee-prisen
  • Heuss-prisen
  • Garrigues Walker-prisen
  • Goethemedaljen

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Class and class conflict in industrial society. Stanford Univ. Press, Stanford 1973
  • Die angewandte Aufklärung: Gesellschaft u. Soziologie in Amerika. Piper, München 1962.
  • Homo Sociologicus: Ein Versuch zur Geschichte, Bedeutung und Kritik der Kategorie der sozialen Rolle. Westdeutscher Verlag, Köln/Opladen 1965.
  • Gesellschaft und Demokratie in Deutschland. Piper, München 1965.
  • Konflikt und Freiheit: Auf dem Weg zur Dienstklassengesellschaft. Piper, München 1972, ISBN 3-492-01782-7.
  • Pfade aus Utopia: Arbeiten zur Theorie und Methode der Soziologie. Piper, München 1974, ISBN 3-492-00401-6.
  • Lebenschancen: Anläufe zur sozialen und politischen Theorie. Suhrkamp-Taschenbuch, Frankfurt a.M. 1979, ISBN 3-518-37059-6.
  • Die neue Freiheit: Überleben und Gerechtigkeit in einer veränderten Welt. Suhrkamp, Frankfurt a.M. 1980, ISBN 3-518-37123-1.
  • Die Chancen der Krise: Über die Zukunft des Liberalismus. DVA, Stuttgart 1983, ISBN 3-421-06148-3.
  • Fragmente eines neuen Liberalismus. DVA, Stuttgart 1987, ISBN 3-421-06361-3.
  • Der moderne soziale Konflikt: Essay zur Politik der Freiheit. DVA, Stuttgart 1992, ISBN 3-421-06539-X.
  • Die Zukunft des Wohlfahrtsstaats. Verl. Neue Kritik, Frankfurt a.M. 1996.
  • Liberale und andere: Portraits. DVA, Stuttgart 1994, ISBN 3-421-06669-8.
  • Liberal und unabhängig: Gerd Bucerius und seine Zeit. Beck, München 2000, ISBN 3-406-46474-2.
  • Über Grenzen: Lebenserinnerungen. Beck, München 2002, ISBN 3-406-49338-6.
  • Auf der Suche nach einer neuen Ordnung: Vorlesungen zur Politik der Freiheit im 21. Jahrhundert. Beck, München 2003, ISBN 3-406-50540-6.
  • Der Wiederbeginn der Geschichte: Vom Fall der Mauer zum Krieg im Irak. Reden und Aufsätze. Beck, München 2004, ISBN 3-406-51879-6.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Ralf Dahrendorf – bilder, video eller lyd