Marginalisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Marginalisering er i sosiologien en ekskluderingspraksis overfor enkelte minoritetsgrupper eller personer, som ender opp med å «bevege seg i en gråsone mellom sosial integrasjon og samfunnsmessig utstøtning».^[1] Ofte kan dette komme av at personene det gjelder ikke er i stand eller er ønsket i arbeidsmarkedet, av ulike årsaker, og dermed ikke kan bidra fullt ut sosialt og økonomisk i samfunnet. I verste fall kan marginalisering føre til sykdom eller hungersnød for de berørte. I industriland er ikke denne praksisen så vanlig, da man ofte har et sosialtrygdsystem som hjelper de som faller utenfor samfunnet, men i utviklingsland er det mange og omfattende eksempler på grov bruk av marginalisering.

[rediger] Referanse