Kvalitativ metode

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kvalitativ metode er en metode for generering av kunnskap hvor man undersøker hvilken mening hendelser og erfaringer har for de som opplever dem, og hvordan de kan fortolkes eller forstås også av andre. Heller enn å undersøke et stort antall forekomster ved bruk av statistikk (som ved kvantitativ metode) vil kvalitativ metode typisk bli brukt på noen få forekomster. Datagenerering i kvalitativ metode foregår ved deltagende observasjon, semi- eller ustrukturerte intervjuer eller diskursanalyse/tekstanalyse.

Metoden er mye brukt innen fagfeltene sosiologi, psykologi og antropologi.

Utvalget som undersøkelsen gjøres ofte strategisk, typisk eller spesielt, og ikke representativt, som ved kvantitativ forskning. Kvalitativ metode brukes ofte til å undersøke sosiale prosesser og sosialt samspill.

Innen samfunnsvitenskapelig forskning vil man ofte bruke både kvalitativ og kvantitativ metode. Den kvalitative forskningen kan f.eks. utdype kvantitative funn og gi en bedre forståelse av årsakene bak dem. Det finnes samfunnsvitere som hovedsakelig eller bare jobber kvalitativt, samfunnsvitere som hovedsakelig eller bare jobber kvantitativt og samfunnsvitere som bruker begge metodene i større utstrekning.

Ulemper[rediger | rediger kilde]

  • Man kan ikke trekke bastante slutninger pga. urepresentativt utvalg. Det er sjeldent mulig å generalisere resultatene man har kommet frem til, ettersom utvalget ofte er lite og skjevt.
  • Intervjuobjekter får kanskje ikke den anonymitet som etiske retningslinjer fordrer og svarer kanskje ikke ærlig, enten pga. ledende spørsmål eller at intervjuobjektet kommer med det han/hun anser som strategisk riktige svar. Det kan også fremstå som negativt ettersom ikke alle får de samme spørsmålene.
  • Det er ofte svært tid- og ressurskrevende. I et godt og grundig kvalitativt opplegg må en regne med at forsker bruker ett-to år på å innsamle data og analysere disse.

Fordeler[rediger | rediger kilde]

  • Man kan få avstemt en ide med noen nøkkelpersoner tidlig i en prosess.
  • Gir intervjuobjektene mulighet til å utdype sine meninger.
  • Gir mulighet for oppfølgingsspørsmål både fra intervjuer og intervjuobjekt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

sosiologistubbDenne sosiologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.