Sosialpsykologi

The scope of social psychological research. Adapted from Cote and Levine (2002).

Sosialpsykologi er et tverrfaglig samfunnsvitenskapelig forskningsfelt i skjæringspunktet mellom sosiologi og psykologi. Forskere innen dette området er vanligvis enten sosiologer eller psykologer, men kan også ha bakgrunn fra andre fag. Forskningsområdet består av to distinkte tradisjoner, en som har sosiologifaget som utgangspunkt og en som springer ut av psykologifaget. Noen ganger omtales de som henholdsvis sosiologisk sosialpsykologi og psykologisk sosialpsykologi.

Psykologien har tradisjonelt vært opptatt av å beskrive enkeltmennesket, mens sosiologien har vært opptatt av å beskrive grupper av mennesker. Sosialpsykologiens hovedfokus er enkeltmennesket som del av en gruppe, og hvordan gruppetilhørighet og sosiale relasjoner påvirker enkeltmennesker.

Selv om det er likheter, er det også forskjeller mellom psykologer og sosiologer som forsker innen sosialpsykologi, bl.a. i målsettinger, tilnærmingsmåter, metoder og terminologi. Sosialpsykologer med bakgrunn fra psykologi og sosialpsykologer med bakgrunn fra sosiologi holder seg også i betydelig grad med separate tidsskrifter og vitenskapelige organisasjoner. I tiden like etter andre verdenskrig samarbeidet psykologer og sosiologer innen dette fagfeltet nært, men senere har det skjedd en større grad av spesialisering og deling av fagområdet i psykologisk orientert sosialpsykologi og sosiologisk orientert sosialpsykologi, men med visse overlapp og samarbeid på tvers.

I Europa utviklet sosialpsykologien seg fremfor alt som en gren av sosiologien, mens sosialpsykologi som gren av psykologien har sin opprinnelse i USA. I Norge er Harriet Holter, Arnulf Kolstad, Berit Ås og Pål Kraft kjente representanter for dette fagområdet.

Sosialpsykolog er ikke en beskyttet tittel. Helsedirektoratet har uttalt (på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet) at «tittelen sosialpsykolog er ikke en beskyttet tittel etter helsepersonelloven § 74 da den ikke gis egen autorisasjon etter helsepersonelloven § 48 eller spesialistgodkjenning». Som oftest vil personer betegnet som sosialpsykolog ha utdannelse innen psykologi, sosiologi eller et annet samfunnsfag, men enhver som forsker innen det tverrfaglige feltet sosialpsykologi kan betegnes som sosialpsykolog (Harriet Holter var f.eks. opprinnelig sosialøkonom, mens Arnulf Kolstad opprinnelig er sivilingeniør).

Psykologisk sosialpsykologi

Utdypende artikkel: Sosialpsykologi (psykologi)

Den psykologisk orienterte sosialpsykologien bygger hovedsakelig på den naturvitenskapelige tilnærmingsmåten som psykologi generelt i stor grad baserer seg på. Den er derfor først og fremst eksperimentell (basert på eksperimenter) og kvantitativ, og streber å gi årsak-virkning-forklaringer på individer i interaksjon med omgivelsene.

Psykologene fokuserer på individet og deres anstrengelser for å forstå hvordan tanke, følelse og atferd blir påvirket av andre mennesker. Forskere vektlegger den umiddelbare sosiale konteksten og samspillet mellom person og situasjon. Forskningen er empirisk og kvantitativ innen emner som holdninger, sosial forståelse, sosiale misforståelser og uoverensstemmelser, sosial influens og mellommenneskelig adferd som altruisme og aggresjon.

Noen av de viktigste tidsskriftene innen den psykologisk orienterte sosialpsykologien er Journal of Personality and Social Psychology, Journal of Experimental Social Psychology og Personality and Social Psychology Bulletin. Det finnes også mange mer spesialiserte tidsskrifter.

Sosiologisk sosialpsykologi

Utdypende artikkel: Sosialpsykologi (sosiologi)

Sosialpsykologer innenfor den sosiologiske fagdisiplinen sosialpsykologi fokuserer på adferden til grupper såsom sosiale interaksjoner og utvekslinger på mikronivå, gruppedynamikk og gruppeutvikling og menneskemasser på makronivå. Sosiologiske sosialpsykologer er interessert i både individet og gruppen, men gjerne i konteksten av større sosiale strukturer og prosesser. Sosiologisk orientert sosialpsykologi utforsker en rekke demografiske, sosiale og kulturelle fenomener, slik som sosiale roller, raser, klassetilhørighet, kjønn, familie, individenes sosialisering, sosial endring, sosial identitet og symbolsk interaksjonisme. Forskerne bruker både kvalitative og kvantitative metoder. Det viktigste sosiologisk orienterte tidsskriftet innen sosialpsykologien er Social Psychology Quarterly. Kölner Zeitschrift für Soziologie und Sozialpsychologie, det ledende tyskspråklige tidsskriftet innen sosiologi og sosialpsykologi, dekker både sosiologi i generell forstand og sosialpsykologi bredt definert.

Den sosiologiske disiplinen sosialpsykologi har røtter tilbake til 1902.

Se også

• Liste over sosialpsykologer
• Sosialantropologi

Litteratur

• Henry Gleitman, Alan Fridlund, Daniel Reisberg, Psychology. Norton, New York 1999. Kapitel 11: Social Cognition and emotion.
• Boje Katzenelson: Homo Socius, Gyldendal, 1994.
• G. H. Mead: Sindet, selvet og samfundet, Akademisk, 2005.