Informasjonsvitenskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Informasjonsvitenskap er studiet av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i forhold til individer, grupper, organisasjoner og samfunn. Faget fokuserer på forholdet mellom teknologien og menneskene som skaper og bruker informasjon og kunnskap ved hjelp av IKT. Informasjonsvitenskapen studerer dermed hvordan behandling av kunnskap, informasjon og data kan bli, faktisk blir og bør bli støttet av IKT, som for eksempel informasjonssystemer, dataprogrammer, databaser, brukergrensesnitt, datamaskiner, datanettverk og Internettet.

Informasjonsvitenskap er dermed nært beslektet med, og bygger til dels på, informatikkfaget. Forskjellen er at mens informatikken er åpen for å studere IKT-relaterte fenomener i seg selv, forsøker informasjonsvitenskapen å plassere IKT i en menneskelig, organisatorisk og/eller samfunnsmessig sammenheng. Informasjonsvitenskap regnes derfor gjerne blant samfunnsvitenskapene, selv om faget også har røtter i teknologifag og humaniora.

Fagområder[rediger | rediger kilde]

Eksempler på informasjonsvitenskapelige kjerneområder er:

  • Informasjonssystemer, som studerer hvordan IKT benyttes til innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon.
  • Internett, som studerer fremveksten, videreutviklingen, bruken og konsekvensene av Internettet.
  • Sosiale medier («sosiale informasjonssystemer»), som studerer hvordan Internett og andre vevbaserte teknologier benyttes som medier (kanaler eller plattformer) for interaksjon mellom to eller flere menneskelige brukere.
  • Informasjonsledelse, som studerer hvordan informasjonssystemer kan bli, faktisk blir og bør bli brukt i organisasjoner.
  • Systemutvikling, som studerer metodisk og målrettet arbeid med å skape nye, og videreutvikle eksisterende, informasjonssystemer.
  • Datastøttet samarbeid, som studerer hvordan grupper kan arbeide, faktisk arbeider og bør arbeide og ved hjelp av IKT.
  • Menneske-maskin interaksjon, som studerer interaksjonen (samhandlingen) mellom menneskelige brukere og IKT-utstyr og brukergrensesnittet som IKT-utstyret tilbyr brukerne.
  • Datavarehus og «Business Intelligence» som studerer innsamling, sammenstilling, lagring, rapportering og analyse av data og informasjon for å hjelpe beslutningstakere til å ta bedre og hurtigere beslutninger på et korrekt grunnlag.
  • Virksomhetsmodellering, informasjonsmodellering og prosessmodellering, som studerer hvordan virksomheter og deres informasjonsbehov og arbeidsprosesser kan representeres, analyseres og på andre måter støttes ved hjelp av diagrammatiske og and modeller.

Mange fagområder som studerer informatikkanvendelser faller også helt eller delvis inn under informasjonsvitenskapen, i den grad de studerer anvendelsen i en menneskelig, organisatorisk og/eller samfunnsmessig sammenheng. Eksempler på slike anvendte fagområder er bioinformatikk, forvaltningsinformatikk, helseinformatikk, industriell informatikk, miljøinformatikk, og rettsinformatikk.

Anvendelser i andre fag[rediger | rediger kilde]

Man finner anvendelser av informasjonsvitenskap i nesten alle deler av dagens samfunn. Siden kunnskap, informasjon og data er sentrale elementer i all forskning, er informasjonsvitenskapen også til hjelp i andre fagområder. De andre samfunnsvitenskapene benytter informasjonsvitenskapelige metoder til for eksempel organisering, forvaltning og analyse av store datamengder, som i noen tilfeller også er generert av informasjonssystemer gjennom simulering. Andre fag, som helse, medisin, klima, akvakultur, kunsthistorie, språkvitenskap, utdanning og energiforvaltning, drar også nytte av informasjonsvitenskapen, for eksempel til organisering og analyse av tekster, bilder, lyd og video og ved bruk av lokasjonsbaserte mobile applikasjoner.

Informasjonsvitenskapelige studier i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er det etablert studier i informasjonsvitenskap blant annet ved universitetene i Oslo (Institutt for informatikk), i Bergen (Institutt for informasjons- og medievitenskap) ved NTNU (Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap) og i Agder (Institutt for informasjonssystemer). Mange av høyskolene tilbyr også informasjonsvitenskapelige studier, for eksempel Høgskolen i Oslo og Akershus (Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]