Familiesosiologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Familiesosiologi er studiet av familien som institusjon og som arena for sosialisering. Familiesosiologien legger spesielt vekt på å undersøke betydningen av sosial klasse, kjønn og etnisitet, og forholdet mellom familien og arbeidslivet. Videre kan familiesosiologien påvise hvilke virkninger sosiale endringer har på familien.

I norsk sammenheng begynte familiesosiologien å vokse frem som et eget felt på 1950-tallet, og Erik Grønseth og Harriet Holter regnes som fagets grunnleggere.[1] Blant de klassiske studiene innen norsk familiesosiologi finner man Erik Grønseths og psykologen Per Olav Tillers studie av fraværende fedre i sjømannsfamilier på 1950- og 1960-tallet og Erik Grønseths eksperimentelle studie av «ektefelledelt arbeidstid» fra 1970-tallet, et prosjekt om balansen mellom arbeid og familie som vekket stor internasjonal oppsikt både i faglige kretser og i media. Prosjektet ble fulgt opp i en oppfølgingsstudie fra 2005 finansiert av Norges forskningsråd.[2]

Familiesosiologi er i utgangspunktet et distinkt felt innen sosiologi og skiller seg fra feltet kvinne- og kjønnsforskning, som oppstod senere med utgangspunkt i feministisk teori. De to tradisjonene er likevel i dag i stor grad overlappende.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Våg å vite: Det samfunnsvitenskapelige fakultet 1963–2013, Universitetet i Oslo
  2. ^ A Successful Work–Life Balance, Norges forskningsråd