Royal Flying Corps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Royal Flying Corps eller RFC var den britiske hærens flyvåpen under nesten hele første verdenskrig. F.o.m 1. april 1918 ble det sammen med Royal Naval Air Service inkorporert i Royal Air Force.

[rediger] Opphav

RFC ble dannet 13. mai 1912 og tok over for Air Battalion Royal Engineers. På slutten av året hadde de 12 bemannede ballonger og 36 biplan jagerfly. Det var meningen at RFC skulle ha separate hær- og marineavdelinger. Men den britiske marinen nektet å la sine fly være kontrollert av en hæravdeling og dannet Royal Naval Air Service.

Det første fatale krasjet var 5. juli 1912 i nærheten av Stonehenge. Piloten Eustace B. Loraine og observatøren R.H.V. Wilson omkom. Etter krasjet ble orderen «Flying will continue this evening as usual» («Flyvingen fortsetter som vanlig denne aften») som kom til å skape tradisjon.

[rediger] Første verdenskrig

Det franske luftforsvaret var betraktelig større enn RFC i første halvdel av krigen. I løpet av krigen ble RFC større og tok en mer offensiv del i luftkampen over vestfronten. Dette førte til en økning av tapene, over 700 i 1916 frem til høydepunktet under Bloody April i 1917.

RFCs fly ble i starten markert med Union Jack, siden denne markeringen liknet altfor mye på det tyske flyvåpenets jernkors ble en rundel (fremdeles i bruk i RAF) adoptert. Rundellen er identisk med det franske luftforsvarets rundell, bare med reverserte farger.

[rediger] Flytyper

RFC og RNAS brukte blant annet følgene fly:

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Personlige verktøy
Opprett en bok