Mayaer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Maya er også et kvinnenavn og navnet på en programvarepakke for 3D-animasjon.
Mayaer er et indianerfolk i det sydlige Mexico og det nordlige Mellom-Amerika med en 3 000-årig historie. Mayaene var en del av de mesoamerikanske precolumbianske kulturer. I motsetning til hva folk tror «forsvant» mayafolket aldri; det bor fortsatt millioner i området og mange av dem taler fortsatt et av mayafolkets språk. Mayene er den største av de gamle kulturene i Mellom-Amerika. Trolig kom mayaene over fra Asia under istiden. Det norlige Stillehavet og Beringhavet var is, og asiaterene kunne relativt enkelt komme seg over. Dette skjedde for omtrent 11 000 år siden. Siden har disse reisende spredt seg over hele Amerika. Mayaene slo seg først ned ved det nåværende Salina Cruz og Mexico-by. Ved Mexico-by ble Teotihuacán bygget, en veldig kjent og stor maya-by. Byen ble bygget rundt 300 f.Kr. Senere dro mayaene nord til Yucatán-halvøya i Mexico.
Mayaene dannet aldri noe sammenhengende rike, men en rekke uavhengige bystater som kontrollerte befolkningen omkring. Selve byene var store tempelanlegg. Et lite toppsjikt av prester og adel hersket over bøndene, som bodde i hytter ute på rismarkene.
Mayakulturen nådde sitt klimaks under den såkalte klassiske epoken fra 250 til 900 e.Kr. Perioden, som er kalt «Det gamle riket», var preget av intens aktivitet innen religion, vitenskap og arkitektur. Mayaene var dyktige i astronomi og matematikk og hadde et utviklet kalendersystem (365 1/4 dager i året). Maya-matematikken brukte begrepet null, og maya-kalenderen var mer nøyaktig enn den gregorianske. Prestenes astronomiske observasjoner, som ble foretatt med det blotte øye, hadde en utrolig presisjon. Skriften var også avansert. Først i de senere årene har denne skriften blitt tolket.
Prestene, med en prestekonge som leder, hadde den høyeste makten, og etter sine astrologiske beregninger styrte de folkets livsførsel til minste detalj. Blodige menneskeofringer hørte med til tilbedelsen. Ofring av blod til gudene sto helt sentralt i religionen. Det ble anlagt monumentale tempelbyer med pyramider, skulpturer og billedsøyler. Den høyeste pyramiden i Tikal er kronet av «Kjempejaguarens tempel».
Konger og keisere i mayaenes rike ble sett som guder.
Palenque har storslagne tempelruiner, og Copán har egenartede relieffutsmykkete søyler. De seinere årene har byen Calakmul blitt gravd ut. Der finnes det over 6 750 registrerte bygninger. Tidligere trodde forskerne at mayaene var fredeligere enn andre folk i Mellom-Amerika, men etter at skriften deres ble tolket, fikk man kjennskap til deres omfattende menneskeofringer, tortur og kriger.
Når det gjelder teknikk, var mayakulturen primitiv. De hadde ikke kunnskap om hvelvkonstruksjoner, hjulet eller plogen, og brukte ikke engang laste- eller trekkdyr.
Omkring år 900 forlot mayaene sine tempelbyer og flyttet nordover på Yucatánhalvøya. Chichen Itzá ble senteret for «Det nye riket». Årsakene til at dette riket gikk under er ennå ikke klarlagt. Kriger og overbefolkning har spilt en viktig rolle, kanskje også indre oppløsning og økologiske forhold (blant annet vannmangel).
På mange måter styrte mayaene med det samme systemet som senere ble brukt i middelalderen i Europa.
Den største maya-byen het Tikal; den lå i det som i dag er Guatemala og hadde 60 000 innbyggere. Folkemengden fylte de store plassene rundt pyramidetemplene for å se på seremonier ledet av prester som studerte stjernehimmelen for å kunne forutsi sol- og måneformørkelser.
Det var også mayaene som oppfant brusen ved å tilsette kullsyre i en slags druelignende drikk. Kullsyren ble forøvrig anskaffet ved at mayaene tappet den fra en lokal vannkilde som inneholdt et slags brusende kjemisk middel.[trenger referanse]
Denne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
