Quintana Roo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Quintana Roo

Flagg

Våpen

Kart over Quintana Roo

Land Mexico Mexico
Status Delstat
Hovedstad Chetumal
Areal 42 361 km²
Befolkning 1 325 578 (2010)
Bef.tetthet 31,29 innb./km²

Delstaten Quintana Roo er en av Mexicos 31 delstater. Den befinner seg lengst nordøst i landet, på østkysten av Yucatánhalvøyen ut mot Det karibiske hav. Mot vest ligger delstatene Yucatán og Campeche, mot sør ligger Guatemala og mot sørøst ligger Belize. Arealet er på 42 361 km². Befolkningstallet er på ca. 1,3 millioner mennesker. Av disse bor omtrent halvparten i Cancún-området i nord, mens hovedstaden Chetumal er mindre og ligger sør i delstaten.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Quintana Roo er en del av Yucatánhalvøya, som er et kalkfjellsskjold med få elver og vann, hvor regnvannet samles i naturlige underjordiske huler, kalt cenoter. Nedbøren er størst i sør, og dermed er skogen tettest her, mens det er mer åpne savanner i nord. Kystområdene av Yucatán er preget av store korallrev som strekker seg fra Cancún forbi Belize og til Honduras. Etter barriererevet i Australia er dette verdens lengste korallrev. De største øyene utenfor kysten er Cozumel, Mexicos største øy, samt Isla Mujeres.

Området er også utsatt for orkaner, og i 2005orkanen Wilma over Cancún/Cozumel-området i to dager, og anrettet omfattende skader.

Ruinene i Tulum
Strand i Cancún

Historie[rediger | rediger kilde]

Dagens Quintana Roo var i maya-perioden blant de tettest befolkede i mayaverdenen. Tallrike ruinbyer vitner ennå i dag om denne blomstringen: Chacchoben, Chakanbakán, Chamax, Cobá, Dzibanché, Ichpaatán, Kohunlich, Muyil, Oxtankah, Tankah, Tulum, Tupak, Xel-Há og Xcaret. Denne kulturen var imidlertid i forfall ved spanjolenes ankomst. I Quintana Roo kjempet mayaene hardt mot de spanske inntrengerne, og særlig i de uveisomme innlandsstrøkene i sør fikk mayaene være i fred i lange perioder. Under «kastekrigen» i 1847–1855, som var et opprør mot den spansktalende overklassen på halvøya, var den sørlige delen av delstaten et tilfluktssted for maya-opprørere.

I 1902 ble Quintana Roo utskilt fra delstaten Yucatán som føderalt territorium og gitt navn etter frigjøringshelten Andrés Quintana Roo. Først i 1974 fikk Quintana Roo full status som delstat.

Fra runft 1970 ble Cancún utviklet som en turistby. På få år har byen gjennomgått en eksplosiv utvikling som internasjonal ferieby. Utviklingen kryper også nedover kysten, som har fått navnet Riviera Maya, og steder som Cozumel og Playa del Carmen utvikler seg i samme retning.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige befolkningen er mayaene, som lenge hadde dette uveisomme området stort sett for seg selv. Det har imidlertid vært stor innflytting av meksikanere fra andre deler av landet som følge av den storstilte utbyggingen, noe som forspansker språket. Imidlertid holder mayaspråkene stand sør i delstaten.

Se også[rediger | rediger kilde]


Koordinater: 19°35′44″N 87°54′47″V