Mayakalender

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hieroglyfer på La Mojarra Stele 1.
Kart over mayaområder.

Mayakalendere er et system av bestemte kalendere og almanakker som ble benyttet av mayasivilisasjonen i de mesoamerikanske precolumbianske kulturer, og av mayasamfunn i Mexico, Guatemala, Belize, El Salvador og vestlige Honduras. Kalenderen identifiserer en dato ved å telle antall dager fra 11. august 3114 f.Kr. i den gregoriansk kalender eller 6. september 3113 f.Kr. i den julianske kalender. Kalenderen er basert på gamle skrifter. De fleste opplysninger om kalenderen er funnet i skrifter som er forfattet av Chilam Balam. Chilam er en prest som gir profetiene. Det finnes ni bøker.

Haab[rediger | rediger kilde]

Haab er en solenergikalender som består av 18 måneder. Med 20 dager i hver måned og en periode på 5 dager ved utgangen av året, kjent som Wayeb (eller Uayeb), er den en 365-dagers kalender. Haab ble først brukt rundt 550 f.Kr. med utgangspunkt i vintersolverv. Haab-månedenes navn er kjent i dag fra tilsvarende navn i kolonitiden fra Yukatek Maya, som transkripsjon fra kilder på 1500-tallet hos Diego de Landa Calderón. Mye av mayakalenderen er beskrevet i gamle, bevarte manuskripter, kalt kodekser som er skrifter etter mayaene, bevart på forskjellige museer i verden. Historikere sier det er de tidligste kjente bøker skrevet i Amerika.[trenger referanse]

Haab-måneder. Pop, Wo, Sip, Sotz’, Tzek, Xul, Yaxk’in, Mol, Ch’en, Yax, Sak, Keh, Mak, K’ank’in, Muwan, Pax, K’ayab og Kumk’u. Uayeb, som var fem uheldige dager. Wayeb-navnet ble brukt før år 1600 om de fem dagene som er navnløse.

Tzolk'in[rediger | rediger kilde]

Tzolk'in er en 260-dagers kalender. Ordet betyr å telle dager, Tzolk'in kalenderen kombinerer en syklus på tyve «hete» dager med en ny syklus på tretten tall; 260 unike dager. Det vil si 20 × 13 = 260. Den ble brukt til å bestemme tidspunktet for religiøse og seremonielle begivenheter og for spådom. Hver påfølgende dag er nummerert fra 1 til 13 og deretter starter på nytt på 1. Separat fra dette er hver dag gitt et navn i rekkefølge med tilhørende Maya-hieroglyfer. Denne 260 dagers kalenderen var kjent som Tzolk'in blant Maya-folket, og tonalpohualli blant Aztek-folket. Den nøyaktige opprinnelsen til Tzolk'in er ikke kjent.

Tzolk'in-dager. 1. Imix, 2. Ik`, 3. Ak’bal, 4. K’an, 5. Chikchan, 6. Kimi, 7. Manik’, 8. Lamat, 9. Muluk, 10. Ok, 11.Chuwen, 12. Eb, 13. Ben, 14. Ix, 15. Men, 16. Kib, 17. Kaban, 18. Etz’nab, 19. Kawak, 20. Ajaw.

Yucatecmaya Tzolk'in etter år 1600. Imix, Ik, Akbal, Kan, Chicchan, Cimi, Manik, Lamat, Muluc, OC, Chuen, Eb, Ben, Ix, Menn, Cib, Caban, Etznab, Cauac, Ahau.

Tzolk`in-hieroglyfer i dager og i rekkefølge. Mayaskrift

Imix IK Akbal Kan Chiccan Cimi Manik Lamat Muluc Oc Chuen Eb Ben Ix Men Kib Caban Etznab Kawak Ahau

Kalenderenes runde[rediger | rediger kilde]

Hverken Tzolk'in eller Haab-kalendersystemet nummererte årene. Ettersom de to kalendere var basert på 260 dager og 365 dager. Hele syklusen ville gjenta seg akkurat hvert 52. Haab-år. (Muligens mayaenes fastslåtte levetid). Slutten av kalenderenes runde var en periode med uro og dårlig hell blant mayaene. De ventet med stor forventning på syklusens slutt, og om guder ville gi dem en ny syklus av 52 gode eller onde år.

Langtidskalenderen[rediger | rediger kilde]

Tre kolonner med glyfer fra år 2 e.Kr. Venstre kolonne viser langtidsdato, dato for 8.5.16.9.9, eller 156 e.Kr. De to høyre kolonnene er glyfer fra Epi-Olmek-skriptet, La Mojarra Stele 1.

Langtidskalenderens syklus gikk over i en ny periode (b'ak'tun) den 21. desember 2012. Susan Milbrath, kurator for latinamerikansk kunst og arkeologi ved Museum of Natural History i Florida uttalte at: «Vi, det arkeologiske fellesskapet, har ingen kunnskap om at verden vil gå under i 2012».[trenger referanse] Felipe Gomez, leder av mayaalliansen Oxlaijuj Ajpop, anklager Guatemalas regjering og turistnæringen for å omgjøre tradisjonene til profitt, gjennom spredning av en falsk dommedagsmyte.[1]

I Palenque er følgende langtidsdato funnet: 9.8.9.13.0 8. Ahau 13 Pop. 24. mars 603 i den gregorianske kalenderen, med en avstandsdato for 10.11.10.5.8. Den resulterende dato er gitt som 1.0.0.0.0.8 5 Lamat 1 Mol, eller 21. oktober 4772. Nesten 3000 år inn i fremtiden.

Antall dager Langtidsperiode Langtidsnavn Omtrentlig antall år
1 K'in
20 20 K'in Winal
360 18 Winal Tun 1
7200 20 Tun K'atun 19,7
144.000 20 K'atun B'ak'tun 394,3
2.880.000 20 B'ak'tun Piktun 7.885
57.600.000 20 Piktun Kalabtun 157.808
1.152.000.000 20 Kalabtun K'inchiltun 3.156.164
23.040.000.000 20 K'inchiltun Alautun 63.123.288

Langtidsdatoer[rediger | rediger kilde]

De eldste langtidsdatoene er funnet på steler i Chiapas. Tabellen viser de åtte eldste langtidsdatoene arkeologer har funnet.

Arkeologifunn Stelenavn Gregoriansk dato basert på 11. august Langtidsdato Sted
Chiapa de Corzo Stele 2 10. desember 36 f.Kr 7.16.3.2.13 Chiapas, Mexico
Tres Zapotes Stele C 3. september 32 f.Kr 7.16.6.16.18 Veracruz, Mexico
El Baúl Stele 1 6. mars 37 e.Kr 7.19.15.7.12 Guatemala
Abaj Takalik Stele 5 20. mai 103 e.Kr 8.3.2.10.15
6. juni 126 8.4.5.17.11
Estela 1 de La Mojarra Stele 1 14. juli 156 8.5.16.9.7 Veracruz, Mexico
22. mai 143 8.5.3.3.5
Nær La Mojarra Tuxtlastatuett 15. mars 162 8.6.2.4.17

Den lengste langtidsdato som er funnet på en Coba-stele er: 13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.0.0.0.0

Mayanisme[rediger | rediger kilde]

Mayanisme er et begrep laget for å dekke over et ikke beviselig, og varierte samlinger av New Age-tro, påvirket delvis av førkolumbisk Mayamytologi. Og noen folk tror på det moderne mayafolkeslag. Tilhengere av denne troen av systemet, må ikke forveksles med Mayanister, som er vitenskapsmenn som forsker historisk i mayasivilisasjonen. Roten til mayanisme kan spores tilbake til 1516. I boken «De Optimo Republicae Statu deque Nova Insula Utopia» ga Sir Thomas More en presentasjon om «den nye verden». Mayakulturen spores også tilbake til det tapte kontinentet Atlantis. Det er skrevet mange bøker om mayakalenderen. José Argüelles er grunnleggeren av «Planet Art Network and the Foundation for the Law of Time» og har skrevet boka «The Mayan Factor». I 1987 konstruerte han kalenderen Dreamspell basert på mayakalenderne Haab og Tzolk'in. Carl Johan Calleman har skrevet flere bøker. Hans siste bok, «Solving the Greatest Mystery of Our Time. The Mayan Calendar», er en sosial teori om utviklingen av samfunn og kulturer, med egne tolkninger av kalendersykler.


Meso-Amerikas kronologi.[rediger | rediger kilde]

Periode Tidsrom Viktige kulturer og byer
Paleoindianere 10.000-3500 f.Kr Honduras, Guatemala, Belize, Iztapan
Forhistorie 3500-1800 f.Kr Kulturoppgjør, Tehuacán
Preklassisk (formativ) 2000-250 f.Kr Ukjent kultur i La Blanca og Ujuxte, Monte Alto
Tidlig preklassisk 2000-1000 f.Kr. Olmekerområder: San Lorenzo, Tenochtitlan; Sentrale Mexico: Chalcatzingo, Oaxaca:San José Mogote. Mayaområder: Nakbe, Cerros
Preklassisk 1000-400 f.Kr. Olmekerområder: La Venta, Tres Zapotes; Mayaområder: El Mirador, Izapa, Lamanai, Xunantunich, Naj Tunich, Takalik Abaj, Kaminaljuyú, Uaxactun, Oaxaca: Monte Alban, Dainzú. Honduras: Copán
Sent preklassisk 400 f.Kr - 200 e.Kr. Mayaområder: Uaxactun, Tikal, Edzná, Cival, San Bartolo, Alteret de Sacrificios, Piedras Negras, Ceibal, Rio Azul, Sentral Mexico, Teotihuacan; Gulfkysten: Epi Olmek kulturen.
Tidlig klassisk 200-600 Mayaområder: Calakmul, Caracol, Chunchucmil, Copan, Naranjo, Palenque, Quiriguá, Tikal, Uaxactun, Yaxha; Teotihuacanepoke; zapotekepoke; Bajío
Sent klassisk 600-900 Mayaområder: Uxmal, Toniná, Cobá, Waka, Pusilhá, Xultún, Dos Pilas, Cancuen, Aguateca; Sentrale Mexico: Xochicalco, Cacaxtla; Gulfkysten: El Tajín, Chactún og klassisk Veracruzkultur
Terminal klassisk 800-900/1000 Mayaområder: Uxmal, Labna, Sayil, Kabah, Chichen Itza. El Salvador: Tazumal
Postklassisk 900-1519 Aztek, Tarascans, Mixtek, Totonac, Pipil, Itzá, Ko'woj, K'iche', Kaqchikel, Poqomam, Mam
Tidlig postklassisk 900-1200 Cholula, Tula, Mitla, El Tajín, Tulum, Topoxte, Kaminaljuyú, Joya de Cerén
Sent postklassisk 1200-1519 Tenochtitlan, Cempoala, Tzintzuntzan, Mayapan, Ti'ho, Gumarcaj, Iximche, Mixco Viejo
Spansk erobring Inntil 1697 Sentrale Peten: Tayasal, Zacpeten

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Vil ha slutt på dommedagsmyten: Regjeringen sprer løgner». NRK. Besøkt 18. desember 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]