Stavelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Stavelser er grunnleggende elementer i språket. En stavelse kan defineres som en del av talespråket som utgjør ett enkelt rytmisk slag. Et ord kan ha én eller flere stavelser.

Eksempler:

  • Ord med 1 stavelse hver: på, kjøtt
  • Ord med 2 stavelser hver: kjøttet, gjennom – hvor stavelsene er: kjøtt, et, gjen, nom
  • Ord med 3 stavelser hver: kattene, maskinen – hvor stavelsene er: katt, en, e, ma, skin, en

En stavelse består av en kjerne, som vanligvis er en vokal eller en diftong (dvs. dobbel vokal uttalt som én lyd), selv om det er språk der man kan ha en stavelsesbærende konsonant. Kjernen kan ha lyder foran eller etter seg (vanligvis konsonanter), eller den kan stå alene. Hvis en stavelse slutter på en konsonant kalles den lukket, og hvis den slutter på en vokal kalles den åpen.

Kjernen og endelyden kan danne utgangspunktet for et enderim. (Se rim.)

Synaløyfe er når vokaler fra tilgrensende ord smelter sammen til én stavelse.