Tikal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
UNESCOs verdensarv
Tikal nasjonalpark
Tikal nasjonalpark
Tikal tempel I står 47 m høy.[1]
Land Guatemala Guatemala
Sted El Petén
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 3. sesjon i 1979. Referansenr. 64.
Kriterium I, III, IV, IX, X
Se også Verdensarvsteder i Amerika
Eksterne lenker
Mayaruiner som stikker opp av jungelen i Tikal
Tikal hieroglyffer.
Utsyn over en sentral plass i Tikal.
foto: Clark Anderson/Aquaimages
Det nordlige akropolis i Tikal
foto: Peter Andersen

Tikal (eller Tik'al ifølge moderne mayaortografi) er en nasjonalpark i Guatemala og et av de største arkeologiske og urbane sentrene i den førkolumbiske Mayasivilisasjonen. Tikal er det største utgravde område på det amerikanske kontinentet. Parken ligger i en subtropisk regnskog i departementet El Petén nord i Guatemala. Den 5. november 1979 ble Tikal tatt opp av UNESCOs World Heritage Foundation. (Referansenummer: 64). (Verdensarven).

Tikal blomstret fra år 6 før Kristus og nådde sitt høydepunkt i den klassiske fasen fra år 200 til 900. Det er dokumentert at Tikal også ble erobret av Teotihuacanindianere i det fjerde århundre. På slutten av den senklassiske perioden ble ingen nye store monumenter oppført i Tikal, og det er funnet bevis på at palasser ble brent. Disse hendelsene ble kombinert med en gradvis befolkningsnedgang på 1100-tallet. Hva som skjedde med befolkningen i Tikal er ukjent, på lik linje med flere andre kjente mayabyer.

Nasjonalparken fikk navnet Tikal i 1840 da arkeologer begynte å grave den frem. Hieroglyfinskripsjoner på ruinene refererer til de sentrale delene av den gamle byen som Yax Mutal eller Yax Mutul. Riket som helhet ble ganske enkelt kalt Mutal eller Mutul.

Tikal National Park dekker et område på 576 km². Regjeringen i Guatemala erklærte Tikal som en nasjonalpark i mai 1955, og den ble et nasjonalt minnesmerke i 1970.

Det er tusenvis av gamle ruinstrukturer i Tikal. Bare en brøkdel av disse har blitt gravd ut etter tiår med arkeologisk arbeid. Noen av pyramidene i parken er over 60 meter høye. Det høyeste templet er 72 meter høyt. Ruinparken ligger i et flatt område omgitt av Ceiba pentandra-trær som var et hellig tre for mayaene. Morleymuseet er et lite bygg nær parken der noen av Tikal mest verdifulle keramikkgjenstander oppbevares og et annet museum huser flere steler fra Tikal. I regnskogen er det i tillegg et bredt utvalg av ville dyr, blant annet jaguar og apekatt. University of Pennsylvania brukte 13 år på å avdekke 10 kvadratkilometer av ruinstrukturene i Tikal. Store områder med jungel og med mange ruiner står fortsatt urørt. Den første hvite mann som er antatt å ha sett Tikal var den spanske tiggermunken Andres de Avendaño i 1696 som oppdaget ruinene nesten tilgrodd av jungelen.

Tikalparken i fullmåne[rediger | rediger kilde]

Mayasivilisasjonen brukte et nummersystem basert på tallet 20, som omfattet begrepet null. Systemet var basert på punkter og streker, der en prikk representerte en og en strek som representerte fem. Dette strek-prikk-systemet tilsvarer det som brukes i dag på datamaskiner (1 og 0) og kalles et binært system. Mayaenes bruk av disse ulike posisjoner der de var i stand til å foreta kompliserte beregninger, herunder visse astronomiske operasjoner, som de beregnet med stor presisjon. De gamle Mayaene var matematiske genier som utviklet sitt egen kalendersystem. De har tydelig vist sine matematiske beregninger gjennom konstruksjonene i sine bygninger og plasseringen av byggene som er basert på skygge og lyset i fra månen og solen, og under jevndøgn og solverv hvert år.

Vann[rediger | rediger kilde]

Det meste av vannet som brukes i Tikal i dag er brakt til parken ved hjelp av lastebiler og er hentet fra innsjøen Petén Itzá som ligger 33 kilometer sør for parken. Dette er den eneste nærliggende kilden som har permanent overflatevann. Mayaene derimot var kjent for sine hydrologi kunnskaper og konstruksjonene av kunstige innsjøer som var fylt med vann og som ble ført gjennom byen til vannmagasiner. Denne kunnskapen vises også i El Mirador som er det siste arkeologiske området som arkeologer arbeider med i dag.

I populærkulturen[rediger | rediger kilde]

  • Tikal ble brukt som bakgrunn sene i Rebel base på Yavin 4 i filmen Star Wars Episode IV: A New Hope.
  • Tikal vises i videospill, Indiana Jones og Fate of Atlantis.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Coe, Michael D. (1987). The Maya. Ancient peoples and places series (4th edition (revised) ed.). London og New York: Thames & Hudson.
  • Drew, David (1999). The Lost Chronicles av Mayan Kings. Los Angeles: University of California Press.
  • Martin, S. & N. Grube (2000). Chronicle of the Maya Kings and Queens: Deciphering the Dynasties of the Ancient Maya. London: Thames & Hudson

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Martin & Grube 2000, s.47.