Kalkuner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Kalkuner | |
|---|---|
 to kalkuner |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Meleagris |
| Norsk(e) navn: | kalkuner |
| Hører til: | hønsefugler, fugler, sauropsider |
| Antall arter: | 2 |
| Habitat: | åpen skog |
| Utbredelse: | Amerika |
| Arter: | |
- For film-flopper, se Kalkun (film).
Kalkuner er en gruppe fugler som består av to arter. Som hos mange andre hønsefugler, er hunnen mindre enn hannen, og mye mindre fargerik. Med et vingespenn på 1,5 - 2 meter, er kalkunene de største fuglene i sitt habitat, og blir sjelden forvekslet med andre arter.
De to artene er den kalkun (Meleagris gallapavo) som lever i Nord-Amerika og den mellomamerikanske kalkunen flekkalkun (Meleagris ocellata). Sistnevnte finnes kun på Yucatán-halvøya, i Mexico og i Petén-regionen i Guatemala.
Kalkuner er et populært jaktbytte, spesielt i Nord-Amerika. I motsetning til sine tamme motstykker, er villkalkuner observante og dyktige flygere.
Bronsekalkun er den tamkalkunen som har eksistert lengst i Norge. Den fantes her i landet allerede på 1700-tallet, og det fantes offentlige avlsstasjoner for bronsekalkun fra 1920 og til utpå 1960-tallet. I motsetning til andre kommersielle raser er bronsekalkunen fremdeles i stand til å formere seg naturlig, og kalkunhøna kan legge opptil 70 egg per år.
I dag er bronsekalkunen lite utbredt i Norge, og de fleste individene stammer fra samme oppdretter. Det har blitt satt igang et registreringsarbeid i 2001 med tanke på et eventuelt bevaringstiltak.
